Tekniske genier!

Julen er over og julegardinene begynner å irritere meg. Så snart jeg har en ledig dag skal gardinene ned og resten av julestasjet ryddes bort. Like trivelig som det er å få det opp er det å komme tilbake til normalen. LIkedan er brødskiven med den ordinære hvitosten best i det lange løp. Fest er fest med alle de positive ting som gjør det spesielt, men hverdager er slettes ikke så ille det heller.

I går var vi i gang med våre kveldsturer igjen, Linda og jeg. Hennes I-phone hadde klikket og hun var dum nok til å spørre meg om hjelp. Ettersom den hadde klikket da hun skulle synkrotisere den med pcèn, koblet vi den til min. Og den lot seg reparere, alt gikk som haket møkk, vi fikk beskjed om at den skulle gjennopprette alt i løpet av noen minutter. Det gjorde den også, men den gjennopprettet alt mitt, mine bilder, mine kontakter og så videre. Jeg er ikke noe teknisk geni selv, men det hindrer meg ikke i å prøve. To damer i sin beste middelalder og nye avanserte duppedipper. Det sier seg selv, det må gå galt….så da så….

 

Salg!

Det er vel ikke helt politisk korekt, men jeg er en hund etter salg. Lettlurt? antagelig…men det gjør meg ingenting, for jeg liker ideen om å ha fått mye for lite. Så kan jeg innbille meg selv at jeg har spart samtidig som jeg forbruker…genialt. Nå trenger jeg antagelig ikke en ny topp eller en ny bukse, men forandring fryder og det er jo salg. Foresten så trenger jeg en ny kåpe, den gamle vandret heden her i vår, nuppet og stygg og sliten og ettersom det er salg….så kan det være at den rette kåpen bare henger der og venter på meg. 

Ellers om dagen broderer jeg……sjalet til bunaden min begynner å nærme seg halvferdig, noe jeg ikke ville ha satset mye på for et par måneder siden. Så er det kryssord og sudoki, et halvt kryssord og en hel sudoki. I går var jeg ikke langt unna godstolen, men i dag er det tilbake til hverdagen og nå må jeg bare røre litt på meg. Det er jo salg….så da så….

Jeg sitter her på min morgenplass…..

Den første dagen i et nytt år. Nye blanke ark, 365 dager som skal fylles og leves. Har man et nyttårsforsett…nei da…livet har lært meg at om man virkelig vil noe så skal det mere til. Men skulle jeg ønske meg noe så er det at min mann, mine barn, svigerbarn, barnebarn, min far og alle andre som står meg nære skal være trygge og friske. Utøyatragedien har lært oss at verden er ingen sikker sted, ikke en gang her i Norge. 

Enda er det stille ute, Jarle har tatt morgenturen med Terry…snillingen..  det ble sent i natt, men snart er det nyttårskonsert og den må jeg ha med meg, kruset med kaffen er halvtomt, jeg sitter her å min morgenplass og lurer på hva dette året vil gi oss og er faktisk litt spent….