Onsdag!

                                   

 

 

 

            

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

            Morfar er med på moroa.

 

 

Hoppe i senga hører med.

 

 

 

 

.

 

 

 

What goes around!

Et ordtak jeg tenker ofte på heter noe sånn som at man høster slik man sår. Fritt oversatt og tolket betyr vel det at der man investerer i tid og omtanke, der man gir mye av seg selv, der har man også igjen til syvende og sist. Man sår på våren, vanner, luker, passer på at ingen tråkker på de spede spirene og så har man solide levedyktige forhold når innhøstingstiden kommer. Slik tror jeg det er i medmenneskelige forhold også. Vennskap må pleies for å bli nært, familie ikke minst, det er ikke en selfølge at man har deres kjærlighet for evig og alltid. What goes around, comes around. 

Tillit likedan, en viktig ting å ha og gi. Mennesker du stoler på og som du vet vil deg vel, skal man pakke inn i bomull og behandles som det dyrebareste man har. Når alt kommer til alt er menneskene du omgir deg med det viktigste av alt. 

Jeg er et følelsemenneske, når jeg blir skuffet eller såret, setter det dype spor. Heldigvis skjer det ikke ofte, men det svir til gangs når det skjer. Noen ganger kan det være ting man kan rydde opp i, andre ganger er skuffelsen så stor at det ikke er mulig. Tilit som er brutt lar seg ikke lett reparere. Likevel må man bare fortsette å prøve og håpe det er verdt det.

Det er kaldt ute, jeg skal ta på meg ull under og tykt over å prøve å få luftet Terry litt, så skal jeg ta det med ro hjemme inntil det er på tide å hente de tre siste skuddene på stammen i barnehagen. Når de er vel og vakkert levert tilbake til opphavet skal vi på kaffebesøk hos Anne-Lise og Kalle. Håper bare bilen starter så vi slipper å gå. 

 

Jeg fryser!

I dag skal min far og jeg kjøre til Støren for å møte min yngste søster Tone som har praksis der. Hun er akupunktør og hømopat og skal prøve å fikse pappas vonde skulder. Når vi så først er på farten blir det også litt kaffe og litt tid sammen med lillesøster, noe som alltid er koselig. 

Egentlig burde jeg heller sittet hjemme å strikke. Min venninde Anne og jeg strikker på hver sin genser til mine to eldste barnebarn og Anne er en racer med pinnene. Jeg strikker så svetten hagler også, men har ingen sjanse mot henne. Mønster tar tid…når det er meg…ikke fult mye når Anne strikker. Nå prøver jeg å ikke la det gå prestisje i det, men strikker nok noen runder mere enn jeg ville gjort under normale forhold. Min har et mønster oppe på bolen med ATVèr, mens Annes har traktorer. Morsomt er det i alle fall. Magnetplaten jeg bruker for å følge mønsteret er et must, så slipper man å lete hele tiden etter hvor man er på mønsteret. Genialt…

Ellers kan jeg fortelle at det er kaldt her i trøndelagen, jeg sitter i tykk strikkejakke og fryser. Så blir det varmt og jakken må av, så blir det kaldt…og slik går nå dagan..Likevel er alle dagene for verdifulle til å lengte seg bort mot vår og varme. Selv om jeg i bunn og grunn egner meg bedre i varmere klima.

 

 

Livet er rutine!

Noen ord fra en sang rant nettopp ned i hodet på meg. Hodet rommer nok flere sangtekster enn jeg har bruk for, men denne handler om at livet er rutine…. noe som til en viss grad medfører riktighet. En vanlig hverdag består av mye rutine, morgenstell, lufteturer, mat, mat, mat, flere lufteturer, TV, kveldstell, bok og sove. Det som gjør det interesant er alle de ting man får med på kjøpet. Hver eneste dag skjer det noe som er utenom det vanlige og som gir mening, håp og tro. Litt spacy krydder i alle hverdagene. Men rutinene er også stort sett bra, det gir trygghet, forutsigbarhet og en stor grad av mestring noe som på sin måte gir trivsel og ro i sjela. Livet er rutine og det er bra, men så kommer alt det andre og drysser krydderet over den ferdige retten.

Fremtiden, selv om det bare er en time fra nå er et nytt sted, urørt, spennende og akkurat utrygt nok til at det pirrer litt. Det er godt når man kan våkne opp til en ny dag og ikke vite alt, kjenne spenningen, vite at noe vil skje. 

For meg er det ikke særlig vanskelig å trives med hverdagene. Jeg har stor frihet og tid til å gjøre det jeg vil kun begrenset av noen få helsemessige utfordringer. Jeg kan gjøre dagen spennende og innholdsrik eller rolig og god…. det er stort sett opp til meg selv. 

I dag skal jeg busse til byen, men bare for å utføre kjedelige nødvendigheter. Hva som ellers skjer, hvem vet og hvem vil vite….ikke jeg….så da så…..

Rastløs!

I dag vil jeg mye eller ingenting. Kjenner at jeg er rastløs i kroppen og trenger litt fart og spenning, men hva er det på søndags formiddag som kan jeg meg kikk nok til å tilfredstille det behovet. Bilen nekter å starte så det begrenser mulighetene mye. Jeg har allerede vært en tur med Terry, men det blir vel en til om litt, må ha noe energi ut av kroppen for å kunne få til å slappe av etterpå. 

Hadde foresten en koselig kveld i går. Det er egentlig veldig greit å være med venner man kjenner godt, man senker skuldrene og har ingen ambisjoner om å lage verdens beste middag, ha verdens reneste hus og så videre. Apropo ambisjoner så har jeg en på vent i dag også…nemlig å få alt på plass i det nye hobby/kontoret. Går ikke akkurat fort i og med at jeg har bestemt meg for å sortere alt stasjet inn et system. Nå er ikke jeg særlig god på system, det går mere etter innfallsmetoden enn gjennomtenkt og lurt, men man kan ha noen overraskelser i seg enda. Nå er jeg ikke god på rot heller, min trivsel er avhengig i at det er nogenlunde ryddig rundt meg. Disse to til sammen gjør at jeg er på et evig ryddetokt. Når jeg er ferdig i en ende begynner jeg på nytt. 

Ellers så har jeg funnet en ny arena nemlig Wimp hvor jeg finner alle de gode gamle slagerne. Tekstene faller på plass med en gang, bare synd at sangstemmen ikke henger med, minnene trenger på, musikk er mat for sjelen…så da så…

 

Nå må jeg bare hvile litt!

Nå begynner malingen å nærme seg slutten for denne gang. Men alle gulvene på soverommene og i entreen skal males før malekosten kan legges bort for godt. Så bytter vi om gjesterom og hobbyrom noe som betyr noen turer frem og tilbake. Når man begynner med å bære ser man hvor mye stasj som man  har. Tror jeg må gjennom alt for å se om vi virkelig bør oppbevare alt eller om noe kan kaseres. Slikt arbeid må gjøres i en viss manns fravær så han slipper å sørge over alt som forsvinner ned i søppelsekken. 

Det er ganske mye igjen før alt er på plass, men nå har vi tatt kvelden og skal slappe av et par timer før vi skal ha middagsgjester i kveld. 

I dag er lyset så fint at man burde gå ut med fotoapparatet, men akkurat nå kjenner jeg at det kan gjøre godt med en time i godstolen. Over haugen som jeg ser her fra stuevinduet er himmelen litt rose og fin. Forrige dagen stod en elg og beitet rett her borte bak søppelkassene. Jarle gikk seg rett på den da han skulle kaste rask, men den brydde seg ikke bare beitet videre. Hvor mange ganger jeg ser storvilt blir det aldri en selfølge, men det er like stort hver gang. 

 

Maling, maling og maling….

De siste dagenes flittige jobbing med malerkosten begynner så smått å gi resultater. Nå er alle veggene og gulvet malt ferdig, mens listene på en måte ser enda verre ut enn det de gjorde før. Det skal de ikke gjøre så alt for lenge.  Jarle har lovet å male lister i helgen. Han er adskillig bedre på tålmodighet og pirk enn det jeg er.  Jeg liker de store flatene hvor jeg kan utfolde meg fort og farlig. Nå var det nok ikke bare helt svung på veggene denne gangen fordi det er malt over en tapet som hadde mønsteret i tapeten. Det var ganske tungt å komme helt inn i bunnen på den. Jeg har fått sansen for malte gulv etter at vi malte gulvene på hytta i sommer. Nå skal all pergoen på tre soverom og entreen alle males i samme farge. Herlig….Før har det manglet noe som binder det sammen, en pergo her, en pergo der, ser litt rotet utt egentlig. Men så er det gjort litt i hytt og pine uten noen stor bekymring for helhetsinntrykket. Stuen skal få beholde parketten, i hvert fall inntil videre.

I dag blir det lite maling, jeg skal på sykehuset og så til byen for å kjøpe mere garn. Så trenger leiligheten til litt oppmerksomhet. Merkelig at noen orker husarbeide, man er ikke før ferdig med en ting før det er i ferd med å måtte gjøres på nytt.

Ha en fin dag!

 

 

City Syd!

I dag skal Astrid og jeg kose oss på City Syd. Det blir vel antagelig ikke de helt store utskeielsene, men det er salg på garn hos Jens Hoff og da er i alle fall en kopp kaffe obligatorisk når man er sammen med venninder på shopping. 

Onsdagene med tre små barnebarn på besøk har fått meg til å forstå hvorfor det er laget slik at man ikke får barn etter en viss alder. Selv fikk jeg min eldste da jeg var 18 og nummer to da jeg var 20, noe som antagelig er litt feil på den siden av alderen også. Nå lever jeg etter mottoet “lev og la leve” folk må få gjøre som de vil så lenge de ikke skader noen, men å få barn langt oppe i den grå alder skjønner ikke jeg. Alderstrygd og barnetrygd på samme tid da har man det litt tøft tror jeg. Men jeg har bekjente som har fått barn forholdsvist sent i livet og det fungerer som bare det…så det kan vel være et gode for noen.

Men barnebarn er skikkelig koselig. Jeg sitter å ser på dem og kommer ikke over hvor søte og morsomme de er. De to ettåringene begynner så smått å snakke nå. Personligheten kommer mere frem for hver dag som går. Silje er den som utforsker ting, hun går på med strak hals, er nyskjerrig og vitebegjærlig. Kristian er litt mere forsiktig, men utrolig viljesterk, han piller du ikke på nesen for å si det slik. Han er ikke den første som gir seg når han bare har bestemt seg.