Snart er det 2012!

Så er vi kommet til den siste dagen i 2011. Året har på mange måter vært tøft med mye sykdom og mye smerter. Nå i ettertid kan jeg vel si at mange av de tingene som først oppleves som tunge og vonde kan snu og bli til det som gjør deg større og bedre. Jeg tror det er slik at årene man har levd, de erfaringer man har gjort seg,  legger nye lag av forståelse og aksept for seg selv og mennesker rundt deg. Det gjør vondt å legge ting bak seg, ting som har betydd mye, men slik er livet ,noe kommer og noe går. Det å slippe er antagelig vanskeligere jo eldre man blir. Det å våge å føle kan ta deg langt ned, men også høyt opp. Det er som en berg- og dalbane ….fryden og skrekken, opp og ned. Fryden man føler der oppe gjør nedturene lettere å holde ut.

Dette året har også vært et år med mange fine opplevelser og mange gode stunder sammen med venner og familie. Nå i kveld skal vi feire det gamle året sammen med gode venner og så skåle det nye inn. I går kveld var vi invitert til min venninde Astrids på julekaffe og hadde en veldig koselig kveld sammen med henne. 

Enda er det stille rundt huset her, men snart kan jeg høre det våkner til liv. Jeg liker å sitte her ved spisebordet på morgenen i fred for meg selv og  se dagen starte. Høre naboen på verandaen med morgenrøyken, se lyset bli tent i vinduene på den andre siden. 

Før jeg legger bort Macén og går morgenturen med Terry vil jeg ønske dere alle en fin kveld og et godt nytt år. Mange av dere har gitt meg mye dette året, alle de fine innleggene, jeg føler nesten at man kjenner dere. Takk også for alle kommentarene dere har lagt igjen. Dere skal vite at jeg har blitt glad for hver eneste en. 

Famile!

Noe av det som er best med julen er å være sammen. I går var begge mine søstre med familie og min far på pinnekjøttmiddgag her oss oss. Ettersom vi bor i en ikke alt for stor blokkleilighet er plassen begrenset og dette er vel det optimale av det vi kan trenge inn. Men alt gikk likevel vel og vakkert for seg og alle fikk en stol å sitte på selv om noen satt på kurvstol fra verandaen. 

I dag er det på`en igjen med familieselskap. Da er det min far som byder på juleselskap i leide lokaler på travbanen. Vet ikke helt hvor mange, men tror det var noenogfemti totalt. Alle mine søsken med partnere  (10) deres barn (17) deres partnere (?) deres barn (9) min tante og noen søskenbarn. Hele storfamilien på en gang verdens beste julegave. 

Når alt kommer til alt er ikke familie det verste man har. 

 

 

 

 

 

Pinnekjøtt..eller?

Jarle er utsleppan. Mannen er en kløpper når det gjelder matauk, selv om det begrenser seg til en ting…fisk. Egentlig en grei hobby, å gjøre noe man liker samtidig som det er nyttig, fylle fryseren med de beste råvarer. Laksen vi spiste i går har okupert store arela av Heges fryser frem til i går. Tidligere i sommer svømte den rundt i Dypvika og ante fred og ingen fare. Der var også Jarle med fiskestanga og vips havnet den i fryseren og i går havnet den på bordet vårt og ut av historien. Trist for laksen, men slik er det bare. 

Min farmor hadde stor fornøyelse av å fortelle en historie fra da jeg var liten og skulle spise middag hos henne. Hun hadde middagstallerkner med jaktmotiv på og jeg var ikke mere en 3-4 år da jeg nektet å spise av dem. Jeg hadde grått mine modige tårer i sympati med reven. 

Når det gjelder kjøttmat vil jeg helst enda ikke vite at det har vært levende vesen før de havnet på bordet vårt. Tenker jeg på det så kan jeg ikke spise. Jeg kunne nok aldri i livet skutt et dyr om så livet hang i en tynn tråd. Men heleren er ikke bedre enn stjeleren sies det og det er sikkert sant. Jeg burde vært vegeteraner, men det er jeg nok ikke. Nå har jeg i alle fall greid å ødelegge min egen apetitt for noen timer fremover. I kveld kommer begge mine søstre og pappa på middag og da er det pinnekjøtt på menyen. Bildet jeg fikk inne i hodet nå er ikke vakkert. Rene slankekuren dette. Burde kanskje ha tallerken med jaktmotiv jeg også.

 

 

 

Bytte julegavedagen!

Så er det romjul og Jarle er tilbake på jobb igjen.Føler meg nesten litt ensom her jeg sitter og venter på at vinden kan stilne nok til at det er trygt å gå ut en tur. Men det blir lengre og lengre mellom kastene så en tur er nok en god ide om noen få strakser. I kveld kommer Hege, Bjørnar og alle barna på middag og så kommer Anne-Lise og Kalle på kaffe litt senere. En kjempestor selvfisket laks (Jarle) ligger klar til å helstekes i ovnen og så blir det ananas, rømme og agurksalat som tilbehør. 

I dag er den store byttedagen, alle som har fått noe som ikke passer eller flere eksemplar av det samme får sjansen til å bytte til noe som passer bedre. Det er jo bra at det går an, men når jeg leser at vi kaster massevis av de julegavne vi får blir jeg provosert. Like før jul overhørte jeg en samtale mellom to voksen damer hvor den ene freidig fortalte at hun hadde mye å hevne når det gjelder julegaver. Så mye rask som hun hadde fått. Jeg ble skikkelig satt ut av det….hevne…skal man gå rundt å bevist prøve å finne noe skikkelig stygt til noen i julegave. Nå tror og håper jeg at dette er unntaket og det er helt sikkert slik at vi ikke treffer med alt det vi gir bort. Men aldri om jeg kunne være så utakknemlig eller legge slike motiv i en gave jeg har fått at jeg føler at jeg hadde noe å hevne. Aldri heller ville noe gå i rasket. Da måtte det være bedre å gi det bort til Frelsesarmeen eller noe slikt. 

I år har jeg kun fått gaver jeg ble glad for, kun et av hver eksemplar og bare farger og størrelser som passer. Ingen ting som skal byttes, kastes eller hevnes.

Ha en fin dag.

 

Julemat! »#$%&*@)&%$#”

Julematen  og jeg er ikke lengre gode venner. For meg er det nok best å følge en bestemt diett som i og for seg til hverdags er helt grei. Men når det er tid for noe ekstra har jeg litt for lett for å vandre ut av den smale stien og ut på en motorvei full av alle slags julefristelser. I går kveld, i natt og nå på morgenen fikk jeg kjenne hvorfor jeg i størst mulig grad lever på diett. For å si det slik – det er ikke godt og angermannen har tatt meg til gangs. I dag er jeg tilbake på den smale sti igjen og der er det nok best for meg i det lange løp.

Etter en alt for rolig dag i går skal jeg prøve å få litt mosjon i dag. Her snakker vi ikke om noe som ligner svette og ta seg ut, men som sagt …mosjon….en tur på glattisen med Jarle og Terry., men kanskje en tur med litt lengde på. Vi fikk en liten smak av stormen sent i natt, men nå er det rolig igjen så det ble ikke så alt for ille her.

 

 

1. juledag!

I natt har det stormet ute, jeg lå våken lenge å hørte hvor stormen blåste utenfor. Innen vi stod opp i morges hadde det roet seg og nå er det utværans igjen. I dag er det tid for å roe ned, ikke ha annet på kalenderen enn mat, noen småturer og så slappe av. Det regner, men en tur ut må man uansett.

Vi hadde en fin julefeiring sammen med Hege, Bjørnar og barna. Det ble servert både ribbe og pinnekjøtt og alt smakte skikkelig godt. Ungene koste seg stort og det ble en koselig julekveld. Nå prøver jeg å finne ut av min nye dokkingstasjon, men har hittil kun fått den til å spille av direkte fra I-phonen, men jeg finner vel ut av det etter hvert. Må bvel til pers med bruksanvisningen. Sukk….jeg hater bruksanvisninger. De er på omtrent tusen forskjellige språk, men aldri norsk. Denne har blandt annet svensk, finsk, dansk, men norsk nei….