Ja vel!!

Hele huset vasket fra tak til gulv,julegardinene nystrøket,dukene klar, advendtstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket, samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart, alle syv slagene kake og julebakst ferdigbakt, pepperkakehus pynta i følge med vakker julemusikk.Snøen daler ned i skjul og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro,deilig er jorden. Og så våknet jeg.. ;-

Terry er rimelig bortskjemt!

Min firbente samboer vekket meg tidlig i morges. Ingen er mere dedikert enn min venn Terry når han har bestemt seg for noe. Han stirrer meg i senk, pistrer, stirrer igjen, så blir det stille, jeg klarer ikke la være å åpne et øye for å se om han er der enda og ser rett inn i to brune øyne, åpner det andre og ser halen som logrer fornøyd…han har greid det igjen..matmor er våken. Bortskjemt han…ja da….men pytt pytt morgenstund har gull i munn og man får mere ut av dagen. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Selv om klokka enda ikke har rundet 08.00 har jeg vært ute på tur, malt to lister i gangen, støvsuget og ryddet. Nå tar jeg meg en liten rast før jeg hiver meg på  resten av skapene på kjøkkene, det er ikke mange igjen så det er ingen pes. Så har jeg noen adventsgaver igjen før jeg  har fått pakket inn 24 pakker til hver av mine 4 barnebarn.  Phhhhh……ja vel veldig koselig også. Jeg liker adventstiden, radioen står på P1 som vanlig, mye fin musikk, levende lys på bordet er med på å lage en fin rolig koselig stemning. 

Ettersom det er onsdag i dag skal jeg hente de tre yngste i barnahagen og så spiser vi middag sammen. Så er det juleverksted hos Lillian, var med henne i går og handlet materiell så nå blir det enda flere armbånd. Det er noe med å være sammen i adventstiden, sitte rundt et bord å lage noe,  prate, spise, kose seg…

 

Sentimental jeg?

Flere har spurt hvor ord og ordtak som jeg legger ut på bloggen. Det er vel ingen overaskelse for noen om jeg sier at jeg liker gode ord og ordtak. Jeg har flere av de små bøkene man får kjøpt i bokhandlerne, men samler dem også over alt ellers hvor jeg finner dem. Har etterhvert et stort utvalg skrevet av for hånd i notisbøker. Men mange har jeg også funnet på Facebook.  

Jeg er vel også av dem som tenker mye på hvordan vi disponerer tiden, prøver å finne en slags balanse mellom de tingene vi bare må gjøre og de tingene som gir glede og overskudd. For eksempel nå før jul kan det for mange bli mye “burde ,burde” og litt mindre og kos og overskudd. Selv har jeg senket skuldrene veldig i forhold til å berge husmorære, for å si det slik, er det ikke 7 sorter og alle rom nedvasket, rene vinduer og gardiner så er det ikke verdens undergang. Likevel synes jeg det er koselig med mange av adventsysslene, lukten av grønnsåpe og nybakte julekjeks. Men ikke mere enn jeg orker. 

Jeg funderer også ofte over livet ellers, og det er viktig for meg å vite at det er en mening med det som skjer. At vi er med å tar vare på våre medmennesker, at de som har deler sitt overskudd både økonomisk og medmenneskelig. Alle mennesker setter spor etter seg, man trenger hverken være president eller popstjerne for at sporene skal bli store og dype. Alle kan vi være med å gjøre andres dager litt lettere. 

Selv har jeg som alle andre hatt mennekser i livet mitt som har satt spor, både på godt og vondt. Men jeg prøver å leve slik at flere vil se på meg som en positiv faktor enn det motsatte. 

Nå ble det mye sentimentalt på morgenen, men jeg er veldig sentimental så slik blir det bare…..av og til.

God morgen alle sammen

 

Fant denne på Facebokk og kunne ikke motstå å dele den med dere.

Oppskrift på en vellykket dag.
En kopp vennlige ord.
To kopper forståelse.
Fire spiseskjeer tid og tålmodighet.
En håndfull varm personlighet.
En god porsjon humør.
Fremgangsmåte: 
Vei ordene nøye,tilsett forståelse.
Bruk god tid,og glem ikke tålmodigheten.
Blandes over ilden med den varme personligheten.
Må ikke koke.
Hold temperaturen på 37,5 grader,og ha alltid godt humør beredt.
Smak til med livets krydder.
Serveres i individuelle porsjoner ♥

Hadde det ikke vært for snøen som kom i går morges hadde det vært vanskelig å tro at det er adventstid. Men dagen kom med årets første snø akkurat i tide slik at alt blir slik det skal være den 1. søndag i advent. På formiddagen hadde vi kaffebesøk av Gunnlaug, Torbjørn, Bjørg og Ivar. Nå var det litt kaker igjen etter 60-årsdagen så de var veldig velkomne. På ettermiddagen var vi sammen med Hege, Bjørnar og barna for å se juletreet ble tent. Gang rundt juletreet og julesanger er obligatorisk, likedan den dårlige kvaliteten på lydanlegget som vi bare nå må le av. Så ble det enda mere kaffe og kake uten at et eneste fat er tømt. Noen som har lyst på kaffe og kake så er det bare å komme. 

 

1. søndag i advent….

I dag snør det her på Romolslia, fin hvit snø som daler ned som på et julekort….. sakte og idylisk. Det er årest første snø selv om vi sier og skriver 1. søndag i advent i dag. Nå var juletreet på plass melom blokkene her og skal tennes litt senere i dag. Blir nok noen par med store øyne når julenissen kommer med sekken full av godteposer til barna. Lilla duk er lagt på bordet og adventslysene er på plass så nå er kosefaktoren rimelig høy her i huset.

Terry og jeg har allerede vært på dagens første luftetur, det er godt å gå slik sammen tidlig på søndag morgen før andre har stått opp, snøen gjør at alt blir så stille, man kan nesten få følelsen av å være alene i verden. Det er mørkt i de fleste vinduene enda, men det blir vel ikke lenge før det er mye aktivitet rundt blokkene her. 

Gårsdagens 60-års jubilant var godt fornøyd med dagen i går. Selv om det har vært rimelig tett mellom selskaplighetene i det siste er det koselig å møtes. Jarles store familie, min og felles venner som seg hør og bør ved en slik anledning. 

Koselig var det også da det viste  seg at en av serveringsdamene var min bestevenninde fra barndommen. Nå har vi ikke sett hverandre på 150 år, men slik er det noen ganger, man vokser litt fra hverandre, hun flyttet bort, jeg ble litt litt mere etablert og så gikk nå bare årene. Men her var hun plutselig og synet ga meg et bilde i hodet av to 13-åringer med like miniskjørt og stripete høyhalsede gensere på vei til vår første time på ungdomsskolen. Men det var den gangen og nå er nå….så da så….

 

 

En fin aften!

 

For meg er adventstiden mest kos. Og kvelden i går levde opp til forventningene. Først konserten med Trondheims suverene storband og så Yngvar Numme som så til de grader innfridde. Så er det kanskje ikke akkurat min favorittmusikk, men Numme sang like godt som Sinatra, bandet var som sagt bra og plutselig så var det over. 

Etter konsereten gikk Lillian og jeg på en vietnamesisk restaurant for å spise. Skal ikke prøve å gjengi navnet på retten jeg spiste, den var i høyeste grad vietnametisk, selv om kelneren hjalp meg på vei, men godt var det. En halv flaske rødvin gjorde heller ikke kvelden dårligere. 

Nå er det 60-årsfeiring som gjelder. Noen forberedelser er det tross alt.