Var det alliens?

Vi hadde en drømmedag her i Trondheim i går. En slik dag hvor alt stemmer, været slo til med mange varmegrader, luften var frisk og fin og fargene langs Nidelven var ubeskrivelig, da Anne og jeg syklet tur langs Nidelven fra Sluppen og opp til Leirfossen. Vel fremme drakk vi kaffe og spiste krydderkake. Mens vi satt der og så utover elven kom en hel bøling av dykkere plutselig opp av elven. Det noe selsomme synet kunne forledet oss til å tro vi var midt inne i en allienfilm, det var utrolig rart, en etter en kom de opp av elven, flappet seg opp og videre forbi der vi satt i en lang rekke. En av dem så vel hvor vi spekulerte og opplyste om at deres oppdrag i elven var å telle laks. På veien opp langs elven hadde vi sett flere som hoppet hvorav den ene var skikkelig stor, så laks finnes det der det kunne vi bekrefte. 

Forrige dagen var jeg på Jens Hoff å kjøpte garn til puff. Garnet er resirkulert av gamle t-skjorter og er skikkelig tykt noe som gir en fin effekt. Blir litt sliten i hendene da det er ganske tungt arbeid, men så går det unna da med det tykke garnet. Jeg er i raskt ferdig modus, har ingen tålmodighet akkurat nå. Vil heller prøve å være mye ute for å lade opp til vinteren. Når kulda setter inn blir det nok tid til slikt. 

I dag er det behandling før de tre yndige skal hentes i barnehagen. Så kommer pappa på middag, vi har tyvstartet med ribbe så det blir vel bra. 

Natten!

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild-

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

Forfatter: Andre Bjerke

Jeg skal på tur!

På fredag drar Jarle og jeg til Kristiansund for å feire vår 40-års bryllupsdag. Ettersom 40 er et rimelig stort tall når det gjelder antall bryllupsdager kan man ikke annet enn å reflektere litt over saken. Hvem kunne vel tro at alt skulle gå så bra den dagen for snart 40 år siden da en vettskremt tenåring og ditto brudgom giftet oss  i Trondheim døvekirke. For mange er bryllupsdagen et av livets største høydepunkt. Slik var det nok ikke for noen av oss. På den tiden hette det seg at man “måtte” gifte seg. Barn utenfor ekteskap var ikke enda aksektabelt, så jeg var nylig fylt 18 og Jarle 19 den 30. oktober i 1971 da vi ble mann og kone. Når det er sagt så viste jeg at det var Jarle jeg ville ha og vi var aldri i tvil om at barnet som var utgangspunktet for det tidlige bryluppet det ville vi ha og gjøre så godt vi kunne for han.

Det var bare egentlig ikke tiden for brylup ettersom vi hadde så mye annet å bekymre oss for. Husvære for eksempel, vi bodde det første halve året på en hybel uten vann og bad. Vann fikk vi fra en håndvask i gangen, klosettet lå langt inne i en skummel kjeller. Men sakte og sikkert begynte ting å falle på plass, hybelen ble byttet inn i en leilighet før vår sønn ble født og etter hvert med en innskuddsleilighet. Den første vi hadde betalte vi 12000 for. En svimlende sum som man på den tiden måtte knegå banken for å få. 

Likevel ble det mange tøffe år i starten, men “alle” hadde det mer eller mindre slik på den tiden. Vi klarte oss med lite og var lykkelige tross alt. Jarle er en snill mann, han har alle de egenskapene som jeg setter pris på. Han er raus, godhjertet, setter familien foran alt annet, han har et godt og smittende humør, hardt arbeidende, alltid til å stole på og sist, men ikke minst han er omtenksom og morsom. Den mannen har bare ingen dårlige egenskaper. 

Nå gleder jeg meg stort til å dra til Kristiansund, bo på hotell, gå på vår yndlingsrestaurant å spise god mat, bare være sammen vi to en hel helg. Så har Hege invitert oss på søndagsmiddag, de ville også være med å feire litt. Store tall gjør det med deg, de bør og skal bety noe. 

 

 

Ikke så alt for ille!

Så er også LIbyas forhatte diktator Muammar Gaddafi gått over i historien. Man skal ikke ha mye kunnskap til forholdene der nede for å kunne forstå folkets glede over å være kvitt han. Mannen var ikke akkurat elsket av sitt folk. 

“libya er befridd, løft hodet høyt, du er en fri libyer” sa leder av overgangsrådet som nå skal styre inntil et fritt valg kan avholdes innen kort tid. Man må nesten smake litt på de ordene, tenke litt på hvordan det må være å leve i skrekk og terror, ikke kunne lite på sine ledere, ikke kunne kvitte seg med dem når de ikke gjør og vil det som er best for folket sitt, egentlig store ting som vi i vårt demokratiske frie samfunn  tar for gitt. Verdien av å være fri, kunne tenke hva man vil, si hva man vil, gjøre som man vil med bare noen få begrensninger. Når man også vet at de begrensningene handler om å innrette seg i samfunnet, finne sin plass blandt alle andre, være en medborger slik også alle andre skal så blir det ingen begrnsning, men et privigerie. 

Så til i dag, legebesøk til en forandring, så slite sofaen litt før det blir ettermiddag og tur med LInda, og så bør jeg også få handlet litt matvarer i løpet av kvelden. Ikke så alt for ille det. 

 

Morgenstund har gull i munn!

Vi startet dagen tidlig i dag, alt for tidlig, nesten så tidlig at det var natta. Men de tre søte små var uthvilte,blide og kosete og hadde liten eller kanskje ingen forståelse for to trøtte besteforeldres behov for en ekstra time eller to på ryggen. . Nå er de to miste lagt ned for en formiddagsblund og jeg prøver å slappe litt av samtidig som den største trenger litt oppmerksomhet nå når han er litt fri småsøskene. Det er slitsomt med små barn for oss nå, men vel verdt alt styret. Et lite barnekinn mot ditt, så mykt som det kan bli, en klisset liten hånd i din, store blå øyne som ser på deg, kjenner deg og har tillit til deg. Den tiden man er sammen er en invistering man alltid for betalt for. Bedre renter eller utbytte kan ikke selv den beste aksjespekulant kan få til. Barnet tillit til at du elsker det og alltid vil være der for dem. At du vil bruke tid sammen med dem, lære dem å kjenne, være gode omsorgspersoner for dem, uforbeholden kjærlighet slik bare besteforeldre kan få til.

Så i kveld kommer mamma og pappa hjem. Andreas og jeg har bakt skjokoladekake til kaffen og gutten er kjempespent på deres reaksjon. Nå blir de sikkert veldig glade.

Det sies at morgenstund har gull i munn, mormor er ikke helt overbevist, øynene er rimelig små nå, søvnen blir ikke helt som vanlig når man har et stort ansvar og ligger litt lyttende i tilfelle noen skulle våkne. Men når tvillingene våkner etter luren skal vi ut på tur, litt frisk luft vil gjøre oss alle godt før middag. Så da så.

PS. Tre små barn på Ikea lørdags ettermiddag vil jeg ikke anbefale. 

 

Små barn og store gleder.

Denne helgen er vi barnepiker for våre tre yngste barnebarn, Andreas på fire, og Silje og Kristian på snart 18 måneder. Dagen startet i rett tid, mye retterer enn det jeg er vant til. Nå er alle foret, skiftet og koset og ligger på gulvet og leker. Phhhh….

Etter at de to minste har tatt sin formiddagslur skal vi kjøre på Ikea for å bytte en av rullegardinene og så må vel alle tre røverne få litt frisk luft i løpet av ettermiddagen. Tur på butikken for å kjøpe barnetimegodt er obligatorisk på en lørdag og snart er dagen passert. 

Terry liker ikke å være barnevakt, han ligger i sofaen og ser sånn  passe sur ut, litt sjalu og letterte irritert ut. Han er da aldeles for gammel og sliten for slike oppgaver. Små barnehender som vil kose og klappe kan han klare oss fint uten. Han er av den oppfatning av at matmors fang er forbeholdt de som hører huset til….

Da ble jeg glad!

Jeg har fått vel mye av det sentimentale genet som gjør meg til et utpreget følelsesmenneske. Når noe fint skjer blir jeg utrolig glad og vise versa. I dag overasket min søster meg med denne fine engelen som jeg ble utrolig glad for. Alle burde ha en slik søster. 

Det har ikke blitt noen selskapskjole, men jeg lever i håpet. Indigrensene til skjokolade derimot hang med. Jeg elsker hjemmelaget skjokolade.