Det er skremmende!

En kjent psykiater går nok ut i Adresseavisen og sier at terrorangrepet den 22. juli kan inspirere psykiatiske pasienter. Bare tanken på at det går mennesker der ute som tenker i de baner og som er potensielle udetonerte bomber som kan trigges av slike tanker og gjerninger er skremmende. Det er på en måte ufattelig at det kan skje en gang, men her påstås det på lederplass av en kjent psykiater at psykiske syke mennesker tiltrekkes av tanken på slike ugjerninger og ønsker selv å være i gjerningsmannens sko. Det som skremmer aller mest er at vi kan ikke beskytte oss mot terror, den vil alltid finne sin vei om noen virkelig ønsker det. 

I dag har jeg lite konkrete planer, en sykkeltur sammen med Anne antagelig, tur med LInda i kveld sikkert, men ellers skal jeg sulle litt rundt meg selv her hjemme og bare kose meg. Siste uke ble rimelig hektisk med alt for mange gjøremål så jeg kjenner jeg trenger litt ro i dag. 

En rolig søndag morgen.

I dag vil jeg starte med å ønske min kjære datter Hege gratulerer med dagen. Kommer innom på en kopp kaffe i ettermiddag. 

Det ble fangst i går. Hele 3 makrell, 5 sei og en sværing vi ikke vet hva er. Andreas jublet over sin første sei og var fornøyd med det. Siden fikk måsene sin del av fangsten… noe som var stort for yngstemann i båten. Selv har jeg også alltid likt synet av flygende hvite måker bak båten og deler gjerne litt med dem. På ettermiddagen kom Anne-Lise, Kalle og Veronika på middag. En fireårig gutt liker å herje og Anne-Lise har forstått det og de to styrer i vei. Andreas ville ikke helt gi slipp på besøket og tilbød dem overnatting hos oss. Men dagen med mye frisk luft og store opplevelser tok på og før klokka ble veldig mange sov han sin søteste søvn og våknet ikke før klokka åtte i morges. 

Andreas lager rare ord med sckrabbel bokstavene og ler stort når jeg skal prøve å lese det. På mange måter kjenner jeg at dette er riktig, det å se og oppleve de nye generasjoner i forhold til hvor du selv er i livet. Stundene blir dyrebare, gutten smil legger seg til rette i hjertet mitt, kjenner kjærligheten til han vokser og gror med samværet og de stundene vi har sammen. Kjenner at det er godt å være en faktor i livet hans, noen han regner med og har tillit til. Det å gøre små ting sammen, på hans premisser. Slik ønsker jeg å etablere egne forhold til alle mine barnebarn, bruke tid på hver enkelt av dem, alene og sammen. 

Været videre i dag er litt ubestemmelig. Skulle ha vært på sjøen en tur, men vi får se hvordan det blir. Fisk til middag blir det helt sikkert ikke. I dag er det fårikål som gjelder.  Nammmm….

Jeg liker lørdager.

Når man har en fireåring i huset begynner dagen litt tidligere enn ønsket, men det er greit, sånn er det bare. Andreas koser seg, han bruker scrabbelbokstavene til å lage rare ord som mormor må lese. Så ler han hjertelig og begynner på nytt. Andreas spiser skjokoladepålegg på skiva si til frokost, noe som ikke er hverdagskost, men veldig veldig godt. Andreas tar på seg jobben med å slippe Terry ut og inn av hytta og er bare gjenomført snill og koselig å ha med å gjøre. Nå kan han tenke seg en tur på sjøen og det må det sikkert bli ganske snart, men akkurat nå regner det og sjølivet i en åpen båt frister ikke mormor og morfar nevneverdig. 

I ettermiddag får vi middagsgjester og Anne- Lise har lovet å ta med lørdagsgodt så da tegner også ettermiddagen bra. Selv har jeg begynt å strikke Ludvigs sko, merkelig store, men forhåpentligvis skal de være slik. Så har jeg lest ferdig “En sang om lengsel” av Andrea Levy, den var kjempebra, beskriver tilværelsen som slave og kampen for friheten på Jamaica i den siste tiden med slaveri. Ettersom jeg har hatt litt dilla på å lese bøker fra andre kulturer har jeg begynt på en som teger til å ble enda bedre. Den heter “Maleren fra Shanghai” og er skrevet av Jennifer Cody Espstein. Den var i alle fall veldig vanskelig å legge fra seg i går kveld. Boken handler om den 14 år gamle Yuliang som blir solgt til et bordell slik at omkelen kan dekke sin opiumgjeld. 

Jeg liker lørdager. 

Den er blitt mørkerød!

En vegg i stua er nå blitt mørkerød. Akkurat nå ser den veldig rød ut, men når jeg bare får hengt opp det som skal henge der og fikset litt så tror jeg det vil bli bra. Jeg liker farger, men ikke for mye eller for mange så resten av veggene er malt hvite. Min søster Gerd kom på besøk midt oppe i malingen. Ironisk nok rømte hun fra rotet hjemme hos seg selv da de er i ferd med å bytte ut en hel vegg i stua. 

Tannlegebesøket i går gikk bra, jeg lever fortsatt, men den manglende plomben må nok erstattes og det betyr en ny time om ikke så alt for lenge. 

I dag skal jeg på sykkeltur sammen med min venninde Anne, vi skal sykle om Flatåsen og så til Heimdal hvor vi skal kjøpe mønster og garn for å strikke hver sin Ludvig. For å få det til må vi kjøpe en ferdig pakke med alt utstyr for å strikke en, så kjøper vi til det ekstra som skal til for en til. Tar jeg ikke helt feil trenger vi en kopp kaffe når vi først er der. Nå vet jeg at Anne har kjøpt seg ny sykkel, en letterer speedy en, mens jeg fortsatt sliter opp bakkene med min mere gampete versjon. Så nå ser jeg for meg Anne som et strek opp den lange bakken til Flatåsen på sin nye strømlinjeformede doning, mens jeg og gampen kommer hæsblæsende etter. 

I ettermiddag er det hytta som gjelder. Metroligisk institutt lover finvær og da må vi ha med de siste fine helgene før vi stenger av for vinteren. Denne gangen skal Andreas være med. Han må ha med seg redningsvesten sin for han skal på sjøen og han skal kjøre båten så morfar slipper. Andreas er rene skjære engelen og ingen problem å ha med.

Jeg skal til tannlegen!

Klokka er bare kvart over seks, men jeg er oppe og godt i gang. Ikke fordi jeg liker det, men fordi jeg må. Jeg skal til tannlegen. Nå vil de aller fleste ta et tannlegebesøk på strak arm, men ikke jeg. Bare tanken på tannlege fører meg tilbake til skoletannlegedagene og skrekken derfra. Lukten av eter og brente tenner kombinert med en tannlege uten noen som helst forståelse eller tålmodighet med en livredd åtteåring, er ikke av de tingene som gjør deg trygg og bekvem med å gå til tannlegen. Jeg er kort og godt livredd for tannleger. Heldigvis har jeg hatt sterke tenner med lite problem til tross for at jeg har fått påvist munntørrhet som egentlig gjør at man får mye problem med tennene. Men denne gangen har jeg mistet en gammel plombe og jeg er temmelig sikker på at noe må gjøres med den. Det er vel mye å håpe på at det gapende krateret blir oversett. 

Klokka er bare kvart over seks, jeg er dusjet og er klar for dagen.