En fin dag!

Vi hadde en fin tur til Skarsøya i strålende høstvær nå i formiddag. Jeg bare elsker utsikten på grensa mellom Hemne og Aure kommune, man ser fjorden langt der nede og kan følge den så langt øyet kan se. BIldet under er tatt med mobilkamera så det yter ikke utsikten rettferdighet, men et inntrykk blir det vel. Akkurat her har vi stoppet utallige ganger for å se, men likevel er det alltid  som du ser det for første gang, det er så utrolig vakkert. Jeg kunne ha stått der i timesvis ¨å bare sett. 

Formålet med turen var å levere båten på service. Så nå er båten av vannet og levert til motorservice nok en gang. Nå regner det litt igjen, men dagen har vært så fin så langt så det gjør ingenting. Nå skal vi bare være inne å kose oss jeg med håndarbeid og Jarle med avisene. Hjortesteken står i ovnen og sprer godlukten over hele hytta, kaffen er på gang, så hva mer kan hjertet begjære. 

 

 

Stakkar Fremskrittspartiet!

Stakkar Siv har det ikke bare bra nå om dagen, først sliter hun med velgeroppslutningen og så har hun problemmer med å holde sine menns bukser oppe. I går fikk vi nok en negativ sak ikke om partiet, men en av ders fremste tillitsvalgte som har vært i Riga og kjøpt seg en omgang i høyet. Denne angrer i alle fall, om ikke selve gjerningen så i alle fall at han bokstavelig talt ble tatt med buksen nede.  Så kan man jo undre seg over nyhetsverdien på selve saken, men ettersom dette er et lovbrudd og denne er den første som må betale bot for kjøp av sex i utlandet så kan det vel forsvares. Nå har den angrende synder sagt opp alle sine verv i partiet for å vie sin tid til familien. 

Det kan ikke være bare greit å være kone å få brettet ut sin manns noe sære lyster i alle medier. Min sympati går den veien selv om stakkaren selv så noe skamfull ut på TV bildene i går kveld. 

I dag er det hyttetur igjen, i morgen skal båten opp av sjøen og fraktes til Aure for service. 

 

 

Folkelig og matglad!

Jeg måtte dra på smilebåndet da jeg leste overskriften på hovedoppslaget i Adresseavisa i dag. Det handler om at Rosenborgspillerne må spise lunsj på brakka. For en som ikke er særlig opptatt av sport grenser det mot det latterlige. Men nyskjerrigheten var vekket såpass at jeg skumleste videre og da kom forklaringen, Rosenborg sliter med sine kjerneverdier om å være åpne og folkelige. Så har jeg lært noe nytt i dag også. Man blir folkelig av å spise lunsj i en brakke. Eller er det brakka som blir folkelig?

I dag trenger leiligheten en skikkelig shining og det skal den få. Så har jeg lyst til å flytte noe eller bytte noe, når jeg er i det lunet kan det ta litt av. Så jeg tror kanskje jeg skal nøye meg med å bytte gardiner. Men om jeg skal bytte gardiner burde jeg kanskje vaske vinduer også. Det er to deler av husarbeidet jeg aldri har likt, stryke klær og vaske vinduer, alt annet tar jeg på strak arm, så det kan være at motivasjonen renner ut i sanden i løpet av dagen. Men aller først skal jeg drikke opp kaffen min, så er det Terrys luftetur som nå begynner å bli en tålmodighetsprøve, det tar sin tid for å si det slik, likevel må stakkaren få sine turer. Så da så…

 

 

Gode hverdager!

Jeg hadde ingen andre planer enn å rote litt rundt i huset i går, men så ringte Anne og inviterte på sykkeltur og jeg var ikke tung å be. Denne gangen tok vi turen til midtbyen hvor blandt annet Bianco Footwear lokket med alle sine herligheter. For å si det slik, det var faktisk plass til et par svarte semeskede skoletter i sekken. Skoletter jeg egentlig ikke hadde planer om å kjøpe nå, men så igjen hvorfor ikke. Kaffe og noe å bite på hos Jordbærpikene er heller ikke det verste man kan finne på en vanlig tirsdag formiddag. 

Nå er jeg også godt i gang med å strikke mine første par pulsvanter med perler. Tynne pinner, tynt garn, tynne perler, tar sin tid, men det får det jo bare gjøre. Jeg kjøpte med garn i går til enda et par, så nå skal jeg bli god og varm til vinteren. 

Nå gjelder det å hvile ut litt i dag før tre søte små skal hentes i barnehagen og serveres pannekake i ettermiddag. Om noen kan tenke seg til hvordan det ser ut etter at to ettåringer har spist pannekake med blåbærsylteøy helt alene, så vet dere hvordan det ser ut her i huset på onsdag ettermiddager. Men pannekakesøl lar seg vaske opp, ettåringenes vokser fort til og jeg vil gjerne være en faktor i livet deres. Så da så….

 

 

Lille Adam!

Oppe i bakken her er det et tre som hver høst får en nydelig rødfarge på løvene. Selv om det er plantet en hel rekke av samme sort står akkurat denne frem som den aller fineste. Men hva er det som gjør at vi synes noe er vakkert og noe er stygt. Hvorfor faller vi i staver over akkurat dette treet mens de andre ikke appelerer ti oss på samme måte,

Slik er det også med mennesker, noe får et utseende som appelerer til andre og noen ikke. Men hvem har bestemt hva som er pent og hvorfor? Når man så vet hvilken forskjell det gjør i livet er det nesten litt nifst. For noen år  siden leste jeg en forskningsrapport om temaet. Det viste seg der at vakre mennesker blir foretrukket på jobbmarkedet, de får kortere straff i rettsystemet og de får generelt mere hjelp i dagliglivet. Så et menneske med et lite tiltalende utseende starter egentlig opp med et stort handikapp i forhold til sine vakrere medmennesker. 

Bare tenk på diktet lille Adam som til fulle og meget fint beskriver både stemningen og stakkar Adams fortvilelese over dette. Stakkar lille Adam, man kan nesten se han for seg. Et av Øverlands aller beste dikt etter min mening. 

Lille Adams store hode

kneiser på hans tynne hals.
Man har rost ham; ikke dårlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals,
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engagere,
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har fått Constance,
fire stykker sloss om Ole!

Adam går alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En får fire, en får fem,
en får èn, og en får ingen,
-lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulle
stjerner små gikk ham forbi.
Nu vil han gå hjem og dikte
sig sin første poesi.

 

Hver eneste dag!

Dersom man tenker godt etter er det alltid noe å glede seg over hver eneste dag i livet. Det har vært en drømmehelg hvor alt har klaffet, ikke minst været. Men for en treat det er ,å stå på Magerøysknausen å se utover vår vakre skjærgård, kjenne fønvinden i håret, båtturen, ikke ha en bekymring i hodet der og da, være med gode venner…..herlig.

I dag er jeg mere materalistisk og gleder meg stort til å hente to nye hvilestoler til stua. Vi har vært å prøvesittet og de er bare herlig med både hvile og gyngeeffekt. Jarle truer med at han ikke vil gå ut av stolen mere når han først har satt seg, men jeg blir ikke særlig skremt, den mannen  har ikke ro i ræva.

Solen fra i går er nok forsvunnet bak en grå sky, men det regner ikke, i dag skal jeg være flink husmor, det er helt sikkert noe som trenger å ryddes og pusses, kanskje en kake hadde vært tingen. Så er det tur med Linda som vanlig på mandags ettermiddag, er vi heldige så regner det ikke, men om det regner så går vi likevel.