En sang om lengsel.

Helt siden jeg var veldig ung har jeg vært glad i å lese. Hver gang jeg har hatt en ledig stund har jeg fordypet meg i en bok og var borte fra denne verden. Noen ganger virket det som jeg kjente de fiktive personene bedre en  jeg kjente meg selv. De ble så virkelige at jeg gråt når de hadde det vondt og var glad når de var glad. Alle de årene jeg var opptatt med mye jobb ønsket jeg mere tid til å lese, men etter hvert ble det helst på sengen. En halv times lesetid på tampen av dagen og ofte på bekostning av sårt behov for søvn. Men en bok har jeg alltid hatt på nattbordet.

Livet er for kort for dårlige bøker og dersom en bok evner å dra meg inn i handlingen etter noen sider, orker jeg ikke lese den ferdig. Før ville jeg gjerne eie alle de bøkene jeg leste, mange ganger leste jeg samme bok flere ganger, men bokhyllene ble snart fulle og nå gir jeg dem videre etter hvert som de er lest ferdig. 

Nå om dagen burde jeg ha masse tid, men dagene bare renner bort og det kan ta lang tid å få lest ferdig en bok. Nå har jeg likevel fått lest ferdig Andrea Levys bestselger “En sang om lengsel” som er en meget spesiel bok. En bok som jeg trygt kan anbefale om noen leter etter noe fint å lese. En bok som er vanskelig å legge fra seg.

 

 

 

Søvløse netter!

Noen netter er bare alt for lange, tankene vil ikke gi kroppen ro og man ligger der, prøver den ene stillingen etter den andre uten å kunne feste søvnen. Ingen timer er så lange som disse timene alene i verden, mens man prøver ut alle de gode råd man har fått mot søvnløshet. Så langt ute i de små timene endelig et par timers hvile før morgenen krever deg. Nå er det heldigvis langt i mellom slike netter nå om dagen, men jeg har hatt mange perioder hvor søvn har vært mangelvare. Merkelig nok er jeg oppe etter alt for lite søvn, ferdig dusjet og har startet dagen. 

Min turkamerat og alltid trofaste kompis Terry er ingen morgenfugl. Han drar seg i godstolen min og tar ikke  sjansen på at forlate den slik at jeg kan ta den den tilbake.  Han ser så vidt på meg med et øye, snøfter oppgitt og legger seg til å sove igjen. Han ligger godt der han ikke skal ligge, kroppen er ikke i lage så tidlig på morgenen så jeg velger å overse det. Han har ingen planer om å gå tur enda så da må bare matmor roe ned en time eller to før vi går ut. 

Jeg har planer om å bake knekkebrød i dag, så på sykebesøk til Kristian og Silje som begge har vannkopper. I ettermiddag skal Linda og jeg på en av våre vanlige kveldsturer, hadde vært greit om det stoppet å regne. 

 

 

Regn eller?

Det er rart hvordan været påvirker oss. En fin høstdag og du er nesten andektig,alt er bare fryd og gammen.  En annen dag på samme siden av året med regn og grå skodde og du  tynges ned. Ikke bare landskapet men også sinnet blir grått og tungt. I dag er det litt slik, grått over alt ,med  regn i luften. Men etter et døgns rolighet kjenner jeg at kroppen trenger en god dose mosjon og skal sykle til behandling i dag enten det regner eller ikke. Må nok se om jeg kan finne noe skikkelig regntøy snart dersom jeg skal komme meg ut hver dag. Har inntrykk av at det har regnet hele sommeren og nå veldig mye i høst.

Så blir det bare et pannekakebarn i dag, de to andre ligger i vannkopper. Særlig lille Silje har vært ille syk med vannkopper over alt. Men nå er kanskje det verste over og begge kan tilbake i barnehagen igjen.

I går lakket jeg neglene grønne, når jeg ser på dem nå ser det veldig rart ut, negler skal da være rosa eller rød, eller hva er egentlig mote nå om dagen? 

 

 

 

 

 

På tur!

Gerd og jeg har hatt en kjempefin tur til Tjeldbergodden for å besøke hennes datter Ingrid. Mormor Gerd fikk bruke mye tid på sitt nyeste barnebarn Henrik og gammeltante fikk også låne han av og til. Turen utover i går kveld i svartmørke og regn var ingen drømmetur, men det ble det i dag. Vi måtte bare stoppe oppe på Hemnkjølen fordi det var så vakkert. Merkelig nok hadde det øset ned hele dagen, men da vi skulle trille tur med Henrik lyste det opp og ble skikkelig fint, så var vi ute en time før det begynte å regne igjen.

Noen ganger tror jeg man må bort en tur for å få litt andre inntrykk, det har i hvert fall vært en veldig trivelig tur, men så er det godt å komme hjem igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mandag igjen!

Jeg hadde egentlig tenkt å sykle ned til byen i dag for å hente ut medisin på apoteket, men det pøser ned så jeg kjører heller bil dersom det ikke klarner opp snart. I kveld skal Gerd og jeg til Tjeldbergodden for å besøke hennes datter og min guddatter Ingrid.  Ingrid er av den typen som alltid får alt til å virke lekende lett, hun er ikke mange og tyve år, men har allerede et stort fint hus, en leilighet i byen, en båt, en samboer og en nyfødt sønn og sjonglerer alt dette på strak arm. Men det aller beste med Ingrid er at hun er snill og omsorgsfull ovenfor de hun er glad i. Hun har liksom en ekstra antenne, akkurat når du trenger det mest sender hun en melding og sier hun er glad i deg. Og på toppen av dette er hun veldig gjestfri, samme hvor ubeiliglig du kommer blir du tatt i mot med åpne armer servert kaffe og gjerne nybakt kaffebrød. Nå skal vi i alle fall være der til i morgen så det blir nok bra. 

I går kjørte vi over fjellet på vei hjem fra hytta. Det var så vakkert  med alle fargene at jeg tenkte noe større enn meg må ha skapt dette, de fantastiske fargene, den kjølige friske luften, det var perfekt. Alltid på denne tiden har jeg lyst til å reise til et fjellhotell, være der en langhelg og gå i fjellet. 

Nå er det mandag, men også denne uken har mye å by på.  Ha en fin dag.

 

 

 

 

 

Frankrike`s nye lov!

I dag pakker vi å drar tidlig hjem. Vi er invitert i fødselsdagselskap i ettermiddag og tenkte vi skulle kjøre så tidlig at vi spiser middag hjemme.

På radioen snakker de om religionsfrihet, dette sett i sammenheng med Frankrikes nye lov som forbyr bønn i offentligheten. Ettersom dette tydeligvis er en stor sak, ser jeg for meg fortau og parker dekt av bedende muslimer, hvor de kristne franskmenn skrever over horder av bedende. Men slik er det nok ikke. Det er bare ikke plass i moskeen til en hver tid. Ellers forstår jeg ikke problemmet, at noen kan ta anstøt av å se et menneske i bønn er for meg uforståelig. Uansett hvilken Gud man ber til. 

Da er tydeligvis de kristne ikke det samme problem, her er det masse plass til overs i kirkene. Men så trenger ikke vi å be fem ganger om dagen heller. På Finn.no er det vissnok aventert oppblåsbare kirker, poenget er vist at man skal kunne bruke dem til vielser. Litt merkelig det også da. Men gjør ikke folk mere galt enn å utøve siin religion så bør vi kanskje la dem være i fred.