Værmannen har ikke alltid rett!

Til tross for at værmannen sa at det skulle regne i dag, er været fortsatt bra. Min hyperaktive mann er allerede i full gang med å legge nytt tak på anekset og jeg drikker kaffe.  Skal man ha han til å sitte rolig å forstå konseptet med ferie må man binde han fast. Men jeg får da overtalt han til en og annen runde med tredobbel yazy hvor vi har vår årlige først til ti konkuranse. Da er det slik at den som vinner får en gave av taperen. Nå er stillingen 6-5 i min fordel så jeg begynner så smått å se for meg en fin pakke. Nå snakker vi ikke om perler og diamanter, men dog….pakke er pakke.

Jeg er litt i hvilemodus for tiden. Kjenner meg veldig sliten etter turen vi hadde til Sverge og Danmark. Hadde et illebefindende , som førte til et stygt fall der og har nok en brist i et ribben og en albue som er skikkelig vond. Så ble det rimelig travelt mens vi var hjemme. Nå skal jeg prøve å finne roen igjen her ute. Litt småarbeide på hytta skal betraktes som avkobling, en tur hver dag for Terrys skyld må til, og så  skal vi ta oss mye tid til det som er ferie, slappe av og være sammen.

 

Henrik!

Jeg skulle ønske at det ikke hadde vært så vanskelig å laste opp bilder når man bruker mobil for å komme på nett. Men dersom det hadde vært mulig ville jeg ha vist dere bilde avmin nieses  lille fine Henrik som er født nå på fredag. Men nå får jeg nøye meg med å si at gutten er vakker. Ikke bare det, men han er smart også, vet ikke hvordan jeg vet det, men jeg ser det bare. Da vi var på besøk hos Ingrid og Arild var han heldigvis våken og vi fikk holde han. Herlig.

Nå er Jarle i full gang igjen med snekkering og saging. Under over alle under skjedde da jeg var klar for Øratur i fomiddag da dukket han opp i pussen og ville være med. Så drakk vi kaffe med Gullbjørg og Per og fikk handlet litt til babyen og litt til kjøleskapet. Jeg skulle også ha et par planter til utebordene, men det glemte jeg av i forskekkelsen så får det bli en snartur i morgen også.

Hvem vet!

I går kveld var vi i fødsesdagselskap hos Anne-Lise. Etter det kjørte vi utover til hytta og var fremme i elve tiden. Nå er Jarle i full gang med å skifte et eller annet og jeg skal på Øra for å møte Per og Gullbjørg. I ettermiddag skal vi besøke niese og guddatter Ingrid for behørlig å beundre familiens nye kjæledegge. Spebarn er det beste jeg vet, det er noe så uskyldig og hjelpeløst ved dem som rører meg dypt.

Hvert nytt barn en ny sjanse for verden, det kan bli alt, det kan være dette barnet som finner opp en kur for Aids, eller blir vår neste statsminister, eller kan gjøre noe med matmangelen i verden. Eller som de fleste av oss et helt alminnelig menneske, uansett så vil det bety noe, gøre en stor forskjell for noen. Alle barn er en gave til verden og alle familier som får det priviligeriet og oppforstre et må forstå hvor stort det er og elske det ubetinget.

Så gjelder det å senke skuldrene og vite at man skal ha noen fine uker her ute. Kanskje blir det noen fine dager…hvem vet….

I natt!

I natt har jeg drømt igjen. I natt var jeg i arbeid et sted hvor alle måtte bruke en bestemt t-skjorte mens man var på jobb. Men min var borte, jeg letet etter den, over alt og enda en gang over alt, men den var og ble borte. Fraværet av t-skjorten var en alvorlig miss sett fra min arbeidsgivers syndspunkt. Jeg fikk sparken, så nå er jeg arbeidsledig igjen. Det er litt trist selv etter en heller kort nattlig karriere. 

Kanskje er det slik at rare folk kan drømme rart, og kanskje er jeg litt rar. Hvorfor kan jeg ikke drømme om vakre steder, hyggelige ting, og gode mennesker? 

I går dro vi til byen for å se alle blomstene og hilsnene på torget i Trondheim. Det var sterkt, blandt  alle andre en siste hilsen fra mor og far på et bilde av en smilende ung mann. Man begynner så smått å forstå hvor mange som er rammet av dette og at det er mødre som har mistet sine barn, det finnes barnløse fedre, sørgende søsken, familie som mangler et familiemedlem, kjærester, venner ,tusenvis til sammen.

På kvelden var vi barnevakt mens Hege og Bjørnar fikk gå på kino. Silje på et år er en vigtigbritt, hun skal greie ting selv, det er så moro å se på henne, tvillingbroren var syk, ville sitte på fanget å kose, mens storebror fikk fylle badebassenget med vann og leke med Eliasbåten. Da leggetiden kom, ingen problemmer, de spiser godt, stelles og visp i seng. Englebarna.