Slik er det bare!

Det er blikkstille på bukten her i dag, berget på andre siden speiler seg i fjorden og gjør det enda vakrere. Man blir liksom aldri mett av synet. Sjøen forandrer seg hele tiden, det er kanskje det som fasinerer og forfører. Jeg trives alltid best i nærheten av vann, slik er det bare. Siste uken av ferien har vært alt vi drømte om. Det har vært utevær og da er jeg fornøyd. I går var det spesielt fint, først på sjøen hvor en av oss ble nullfisker, mens den andre dro opp tre fine sei og en kjempestor lyr. For å si det slik, vi hadde veddemål om først til tre og det var jeg som måtte gratulere. Tur i land på Røstøya hvor Anne-Lise vartet opp med engangsgrill, pølser og potetsalat ble mye koseligere. En ettermiddag man husker lenge….enkel mat…. fin natur og hyggelig selskap.  HVa mere kan hjertet begjære. 

Så vel hjemme fikk vi hyggelig besøk av svigerinne Gunlaug og hennes Torbjørn.  De tilbød meg avleggere av sine stauder så nå i formiddag skal vi dit. Det skal mye til for å fylle det store bedet så alle bidrag taes i mot med takk. Nå står det tre grønne satkkarer som Anne-Lise hadde med i et hjørne og gjør det hele litt merkelig. Men planen er at det hele skal dekkes med vakre planter. 

For en fin dag!

Dagen i går gikk inn i historien som en av de bedre denne sommeren. 24 varmegrader og fønvind har ikke vært hverdagskost i år.  Enkelte dager er slik, alt er på stell og det er ingen plass man heller ville vært akkurat denne dagen. I dag ser været imidlertid ikke til å bli like bra. Det har regnet mye i natt og nå er det overskyet. Vi må hente litt mere jord og så skal vi plukke sten til vårt nye staudebed, så helt fri blir det ikke i dag heller. Blir været litt bedre skal vi grille på en liten øy uti fjorden her i kveld. Engangsgrill, pølse og potetsalat, enkelt og godt.

Om noen få dager er ferien over for denne gang og jeg  skal tilbake til hverdagslivet hjemme. Det bekymrer meg ikke i dag. Nå skal vi nyte de siste sommerdagene før høsten overtar for alvor. Alt til sin tid og så gjør man så godt man kan slik det er her og nå…

 

Noen som har gode råd?

Dagene går alt for fort når man har det hyggelig. Nå er det allerede onsdag og siste uken før hverdagen tar til igjen. Det har vært godt å ha disse dagene sammen med Jarle og Terry selv om mye av tiden har vært brukt på jobbing. Det er merkelig slik at når man fikser en ting så ser man enda en ting som bør fikses og så en til og en til. Nå er det staudebed som er på gang, i går la vi duk og begynte med å fylle på med matjord. Matjorden må hentes på Øra og jeg var to turer i går og skal kjøre to til i dag. Håper det er tilstrekkelig. Nå har jeg alltid bodd i blokk, så planter annet enn til terassen vet jeg veldig lite om. Ville sette stor pris på gode råd, for eksempel er det mulig å plante nå så sent på året og hvilke stauder bør man bruke i et heller grunt bed. 

I kveld kommer Anne-Lise og Kalle på middag, tenkte servere hjortestek og karbonadekaker også av hjort. Så en skjokoladekake til kaffen. Men først to turer på Øra, trille all jorden bort til hytta, hente mere sten som skal legges rundt bedet, bake kake, rydde…..pezzzzz

 

Vemod….

De beste tingene i livet koster ingenting. Å sitte på terassen og se utover fjorden, høre bølgeskulpet, se ørn og måke sveve høgt der oppe på en blå himmel er helt gratis og tilgjengelig for alle. Sommeren er på hell, det har vært en dårlig sommer så det gjelder å ta vare på øyeblikkene hvor ting er bra og som er verdt å ta med seg inn i mørketiden.

Fargene over fjellet begynner å bli gylne, om et par tre uker er det på sitt beste, det er også et syn for guder. I går plukket jeg markblomster, og måtte langt av gårde for å finne en skikkelig bukett ettersom det meste er vissent nå. Jeg er i en litt vemodig sinnstemning, jeg er av den sorten som alltid vil holde fast ved ting, jeg vil holde sommeren fast, oppleve alle tingene på nytt, bevare dem i minnet og ta dem frem når jeg har behov for det.

Kjærlighet er gratis, er man heldig og får oppleve den må den pleies og prioriteres og ikke tas for gitt. De gode øyeblikkene sammen med mennesker du er glad i, jeg samler dem sammen legger dem i en boks med hjerter på og nyter dem, samler så mange som mulig, når jeg har behov for det. Men alt er forgjengelig og det må man akseptere, en sommer er snart over og den kommer ikke tilbake. Det er vemodig…

Siste uke av ferien!

I dag startet dagen stille og rolig som seg hør og bør når man ferierer på siste uken. Været her er ikke akkurat det man drømmer om, men akkurat nå regner det i alle fall ikke. Jarle har som vanlig et prosjekt på gang, i dag var det noe med en ny vannlås. Selv må jeg kjøre en tur til Kyrksæterøra for å hente medisin på apoteket og så kanskje en tur på sjøen om været holder. Ikke særlig moro i en åpen båt når det regner, så da lar vi det heller være. 

På vei utover i går kom det msm fra Anne-Lise som inviterte på middag, så ble det grillmat inne ettersom temperaturen ute ikke fristet til uteliv. 

Her ute er det mye hjort og dådyr, etter sigende alt for mange, men for en amatør som meg er det alltid like moro å se dem. I går observerte vi 7 hjort ute på et jorde hvor de beitet uten frykt for tobeningene som så på dem. Siste uken sprang en flokk på mellom 20 og 30 hjort over veien rett foran meg. Men nå er det snart jakttid og da spøker det for dem som ikke har noen særlig frykt for mennesker. Man behøver ikke dra langt for å finne dem. De står rett bak huset på et jorde, helt ubekymret og uvitene om den skjebnen som lurer noen få uker frem i tid.