Sjal og atter sjal…

Jeg har fått dilla på sjal, har strikket/heklet et i rosa ,som mitt barnebarn Silje har fått, og er snart ferdig med et til, så har jeg kjøpt garn tll det tredje og kjørt ut mønster fra Garnstudio på tre til. Galemattias ditt navn er Siv, når jeg har startet noe så stopper jeg ikke, enda rarere er det med tanke på at jeg sjelden og aldri bruker sjerf eller sjal selv. Nå er de fine da, mykt garn, fine farger og så kan man gjøre et ferdig på en 5-6 dager. Men det er likevel meg i et nøtteskall, nå kommer jeg til å hekle eller strikke sjal til jeg er lei og så er det noe annet som gjelder. 

I dag skal jeg atter en gang sykle til byen, har et ærend i banken og benytter sjansen til å få meg en sykkeltur på kjøpet. Jeg kjenner at kroppen trenger sin daglige posjon av mosjon. Så er det litt greit å ha et mål med det hele og i dag er målet et ærend i banken. 

 

 

Dikt….

Har skrevet av dette diktet en gang, men vet ikke hvem som har skrevet det. 

Det forsømte

Det er ikke det du gjorde, 
men det du ikke fikk gjort, 
som ligger deg tungt på hjertet, 
ved kveld når solen går bort.

Det lille besøk du glemte, 
det brev som du ikke skrev. 
De blomster du ikke sendte, 
til bitre minner blev.

Husk livet er altfor hastig, 
og altfor alvorlig ment. 
Vi må ikke glemme hverandre, 
snart kan det være for sent.

Det er ikke det som vi gjorde, 
men det som vi aldri fikk gjort, 
som volder oss bitter smerte, 
mens dagen glir bort. 


Koselig med besøk.

I dag har tre av mine barnebarn vært på besøk. De to minste begynner å dra seg til og begynner å finne ut av ting på egen hånd. Her er Kristian og Silje 13 måneder gamle. Det siste bildet er av humlen som nå forhåpentligvis vil vokse til å dekke hele murveggen. 




Tanker tidlig en tirsdag morgen…

En stor del av barneoppdragelsen vår går på at vi skal lære å være medmenneske. Se bare på de ti bud, som var en del av pensum i hvert fall da jeg gikk på barneskolen. Du skal ikke stjele, du skal ikke lyve, du skal ikke begjære din nestes eiendom. Likedan ble vi opplært til å være snille, ærlige, hjelpsomme, ikke snakke stygt om andre… kort sagt være mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Jeg synes fortsatt dette er viktig, dette at vi lærer å innrette oss, leve med andre, være noe for noen, se det gode i andre, rekke ute en hand når noen trenger det. Kan man hjelpe et annet menneske så er det kanskje en mening med at du er til. Da jeg var liten gikk jeg på søndagskole. Enda et sted hvor det gode i deg skulle få næring og gro. Nå har ikke søndagskolen nødvendigvis gjort meg til noe prakteksemplar , men noen grunnleggende regler fikk jeg med meg og har jeg prøvd å etterleve. 

Nå er verden blitt så stor, vi blir daglig informert om alt det vonde som skjer i verden, alt det vonde som mennesker kan gjøre, tyranner som har makt og vilje til å undertrykke, mennesker som myrder, bedrar og gjør andre vondt. Og det stopper aldri, tvert i mot virker det som om tendensen er stigende. Fengslene er fulle, politiet henlegger stadig flere saker, også der hvor det er en kjent gjerningsmann. Mennesker sier det nytter ikke, uansett hva man gjør så er det bare en dråpe i havet. Men jeg tenker likevel at en dråpe i havet kan gjøre mye for noen, man trenger ikke fylle alle behov. 

Jeg tenker på de stjernene vi fikk i boken på søndagskolen dersom du var flink og snill, belønningen og gleden, noen hadde det i seg og fikk stjerner hver eneste gang. Selv slet jeg nok litt og måtte av og til gå hjem etter endt time uten stjerne i boken. Men i de tilfeller jeg fikk komme frem. se stjernen ble limt inn i boka, når den var velfortjent da skinte den godt, langt inne i sjelen. Uansett om det  i oss eller om det er det tillært, så vokser vi med det gode og brytes ned av det vonde….

 

 

 

 

 

Du skal ikkje tru!

Du skal ikkje tru 

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann har tagt.

Ingen ting skal du godtaka
utan rimelig grunn,
for ovtrui veks å nyo
av sin rothogde runn.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

Olav H. Hauge
 


Gratulerer Linda!

I dag fyller min gode venninde Linda 60 år. Nå har jeg måttet nøye meg med en sms ettersom hun bortreist på ferie, men hun skal nok ikke slippe helt unna.

Linda og jeg går kveldstur to ganger i uka. Husker ikke helt når vi gikk vår første tur, men det er noen år og mange mil siden. 

 

 

Stener som ruller.

 


Ingen kan ta tilbake
ord som ble sagt for hardt.
Farlige stener som ruller
nedover fjell i fart.

Stener som ruller, river
flenger i grus og jord
Sårene blør i hjerter,
rammet av harde ord.

Kast ikke skarpe stener.
Følsomme hjerter får mèn.
Etterpå ligger blomster
knust under grus og sten.

~ Dagny Tande Lid ~

 

Jeg må ha en humle.

Jeg har i to år lett etter humle til verandaen, spurt på mange gartneri, lett med lys og lykte på Plantasjen hvor det ikke er så lett å finne noen å spørre, men nei, ingen humle er å oppdrive. Så på lørdag gikk jeg tilfeldigvis forbi Blomsterbua på Kyrksæterøra og der stod den ute på plassen…en liten busk med humle. Jeg tenkte meg ikke lenge om, før jeg tok den forsiktig opp og sørget for at den ble min. Nå står den pjuskete og omtumlet på min veranda i en ny stor krukke og lurer på om den skal bli til en stor plante som dekker den ene murveggen eller ikke. I følge den koselige damen som betjente kunder på Blomsterbua tåler den godt å stå i en krukke på en veranda bare jeg passer på at den ikke fryser til vinteren. Nå ville ikke jeg profelere min manglende kompetanse når det gjelder grønne planter så jeg nikket enig, og det er god tid til å finne ut hva man kan gjøre for å unngå at innholdet i den store krukken skal fryse,så det bekymrer meg lite. Nå skal jeg i første omgang se om jeg kan få den til å vokse seg stor og sterk så den kan tåle vinteren. 

Jeg er av den sorten som kan få en ide eller tanke i hodet og da bare må det bli slik, uansett hva det krever eller hvor lang tid det tar. Har jeg kommet på at jeg vil ha en humleplante til å dekke murveggen på verandaen så må det bare bli slik. Har jeg begynt å tenke på en sykkeltur til Heimdal i dag for å hente medisin så blir jeg ikke avskrekket av regnet som plasker ned, det bare må bli slik. Mitt motto har alltid vært så enkelt: Tenke det – ville det – gjøre det. Så nå sitter jeg her med Nespressoen min, ser ut på regnet, enda er det tidlig morgen, jeg skal lese avisen, gå tur med Terry og så har det kanskje sluttet og regne.

Søndag på hytta!

I dag er jeg i hvilemodus, har tenkt å sose litt rundt hytten her, vaske litt, vinduene trenger sårt litt kjærlig omhu og resten av hytta hadde nok også likt en final shining. På fredag snakket jeg med en barndomsvenninde som fortalte meg at hun hadde byttet ut alle vinduene med selvrensende. Kanskje jeg er litt bakom, men selvrendende vinduer har jeg aldri hørt om før. Nå er nok ikke våre selvrensende. så de trenger en vask nå og dagen i dag er som laget for slike syssler. 

Det regner ute så vi venter med å tenke på noen tur med båten, i går blåste det så da ble det heller ikke, men om været snur så hadde det vært godt med litt ferskfisk i dag. Jarle som gikk frem og tilbake med vinduer og annet i går fikk sett den lyse hjorten flere ganger.  I dag skal jeg ta med fotoapperatet å se om han dukker opp igjen. 

 

 

Sliten!

Det ble en heller lang og våt tur til Tingvoll i går ettermiddag/kveld. Klokka var over tolv da vi endelig kom frem til hytta. Måtte innom svoger Ole-Martin ohg hans Grete når vi først var på Tingvoll så da går tiden fort. Nå har vi sovet lenge, vært på Kyrksæterøra for å kjøpe diverse material til takstoler, måtte benytte anledningen nå ettersom vi hadde lastebilen, og så vært ute på en times tur med Terry. Plukket masse markblomster på veien så jeg har fått pyntet opp bordet med. Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker markblomster. Nå er både rødkløveren, blåklokkene og prestekragene kommet og vokser i store mengder langs stien her. 

Nå er det ikke annet på programmet en en liten pust i bakken før jeg må begynne på middagen. I dag har vi invitert Anne-Lise og Kalle på reinsdyrsgryte. Så blir det norske jordbær med fløte til dessert. 

Så foresten en helt lys hjort i dag, har aldri før sett noen med en slik farge, en stor bukk med et digert gevir, men slik merkelig farge. Telte hele 35 forskjellige hjortedyr på veien fra Tingvoll til Helandsjøen i går. Jeg er litt rar slik, blir liksom like andektig vær gang jeg ser vilt ute i naturen. Heldige oss som av og til får være i naturen omgitt av ville dyr, markblomster og en stor fjord full med fisk.