Da damene dro miniversjon!

I dag skal vi leve ut vår egen miniversjon av “Da damene dro”. For ganske mange år siden begynte min venninde Turid og jeg å dra på Stjørdalstur en lørdag hvert år når sykkelsessongen var over. Vi syklet sammen til jobb på morgenen og dette skulle være vår belønnning for å ha holdt ut på sykkelen i all slags vær hele sommeren. Etter hvert ble det flere med og sist var vi 7 damer i sin beste middelalder som dro. Nå ble det etter hvert ikke nok med en tur i året og vi ville ha en dag til, men på denne tiden er alle opptatt med konfirmasjoner og hytteturer mm og vi bestemte oss for å nøye oss med en middag her i byen nå i kveld. Jeg gleder meg til litt god mat et glass med god vin og masse kjerringjabb og fliring som seg hør og bør når man først skal kose seg. 

Når jeg først nevner koselig . I går hadde vi først koselig besøk av Pål og Håkon. Nå har de flyttet inn i nyhuset og kan ta livet litt mere med ro. Så kom Anne-Lise og Kalle på kaffe. Bare kos hele dagen.

Tenkte ellers mye på Silje og Kristian som fylte et år i går. Dagen skal feires på lørdag med masse gjester, farmor og Janne har kommet fra Sverge og skal være noen dager. Små nuskene begynner å bli store, babytiden er over. Selv om man kan ha lyst til å pakke dem inn i bobleplast og oppbevare dem en plass der de er trygg for alt vondt, er det nå de skal lære, erfare og smake på verden. En bestemor kan se for seg mange farlige situasjoner, en ettåring kan være en håndfull, men hva med to som kanskje springer hver sin vei. Nå kommer de hit i dag på en kort visitt mens mamma og pappa er i foreldresamtale på barnehagen så da får vi se om mormor henger med.

Blogg Award

 

Denne fikk jeg av http/tirb.blogg og selv om jeg har fått den før ble jeg veldig glad. Takk skal du ha.

Reglene for bloggaward er som følger: ? Link til den som ga deg awarden ? Besvar spørsmålene ? Gi prisen videre til 1-10 andre blogger

Hvorfor startet du å blogge? En god venn viste meg sin blogg og da var jeg solgt. 

Hvilken blogger følger du? Alle som står på vennelisten –  faktisk ganske mange etter hvert. Men jeg takker ikke ja til  til venneforespørsler uten at jeg tenker følge dem.

Favoritt make up merke?  Helt ærlig jeg kjenner ikke navnet på et eneste merke selv om jeg bruker make up nesten hver dag. 

Favoritt klesmerke? Desverre må jeg nok si det sammen her. Har ingen stil i det hele tatt. Er av dem som griper det første og beste  jeg finner i skapet. Litt selvmorsigende da jeg kjøper mye klær.

Favoritt farge? Blått, ingen over ingen ved siden. Jeg liker blått. 

Favoritt film? Cramer mot Cramer jeg gråt i bøtter.

Hvilket land vil du besøke? Sverge for dit skal jeg på sommerferie. Av forskjellige årsaker har jeg ikke lyst til å reise langt av sted nå om dagen. Men skulle jeg ombestemme meg liker jeg Ungarn og Budapest veldig godt.

Jeg kan bare gi denne til alle mine venner. Fordi det er vanskelig å peke på noen spesielt. Er du på min venneliste så liker jeg bloggen din ellers hadde du ikke vært der og alle fortjener awarden. Lykke til…

 

Om livet!

Selv om det ikke var hensikten med gårdagens innlegg fikk jeg mange gode varme ord tilbake. Takk for det. Nå mente jeg ikke med dette å stille mitt eget lys i skyggen, men det kom kanskje frem slik. For å bare si litt mere om det er jeg nok alt for klar over at et ikke er alle forunt å havne med navn og bilde i historieboka, selv dem som er kjent i vår samtid vil snart være glemt. Men jeg er overbevist om at alle som lever sette sine spor bare på forskjellige måter. Sporene kan man se i barna våre, i arbeidsoppgaver som er utført og på mange andre måter. Livet fasinerer meg, det er så mange sider, så mange egenskaper og vi er alle så forskjellige. Jeg kjenner også mine egne sterke og svake sider og prøver å leve opp til de gode og også godta at ikke alt er perfekt.

Jeg undres alltid over små barn, ser på dem hvor perfekte de er, lurer på hvem de er lik, hvordan livets deres skal bli, ser på de små fingrene, ørene og vet at det er født med egenskaper og evner som skal dyrkes frem. Er de heldige kommer de til foreldre som ser dette barnet og hjelper det til å bli det beste det kan bli.

Et sitat jeg leste en gang oppsummerer dette bra synes jeg:

De fleste kunstarter krever langvarig studium og trening, men den mest verdifulle av dem alle, kunsten å glede andre, krever bare et ønske om å gjøre det.

Ingen ting i livet er rettferdig, det er litt som Arnulf Øverlands dikt Lille Adam, et av mine yndlingsdikt. Det inneholder alt det vi vet om livet og rettferdighet. Når jeg leser det ser jeg for meg Adam og føler med han. 

lille Adams store hode
kneiser på hans tynne hals.
Man har rost ham; ikke dårlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals,
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engagere,
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har fått Constance,
fire stykker sloss om Ole!

Adam går alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En får fire, en får fem,
en får èn, og en får ingen,
-lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefule
stjerner små gikk ham forbi.
Nu vil han gå hjem og dikte
sig sin første poesi.

 

 

 

 

Hvor er mine talenter?

Det er egemtlig litt rart hvordan vi blir født med så forskjellige evner og talenter. Flere av dere jeg treffer her er kjempeflinke til å skrive, et par er forfattere og er i ferd med eller har utgitt bøker. Noen få kan male eller spille et instrument, synge som nattergaler, tidenes største låtskriver Bob Dylan som forøvrig blir 70 år i dag har et stort talent for å skrive sanger, noen har evner som formidlere av teaterstykker og lignende. Veldig mange av de jeg treffer her inne har utrolige ferdigheter med håndarbeide, så flinke at jeg får lyst til å ta mine sjuskete forsøk å gjemme dem bak ryggen.

Og så er det oss arbeidsmaurene da som ikke er velsignet med kunstnergen eller er i stand til å strikke innviklede mønster, forandre disse til rene kunsthåndtverk som foræres slekt og venner. Jeg er nok desverre en av dem som bare er middelmådig på de områder, men nå skal jeg likevel prøve meg som maler. I et Ukeblad for ikke veldig lenge siden ble fremgangsmåten trinn for trinn på hvodan man kan lage to ulike malerier.Dette så lenkende lett ut på papiret, men vi får se hvordan det tar seg ut når det har vært gjennom mine ti tommeltotter.

Nå har jeg ikke mye veggplass tilgjengelig for egne kunstverk, kanskje i dette tilfelle en bra ting, men jeg har fått det for meg at jeg vil skape noe jeg også. Det blir nok ikke i dag eller i morgen eller denne uken, men en gang skal det testet ut, selv om jeg ikke kan tegne en ku om så livet var avhengig av det.

Etterpå kanskje jeg bare kan omfavne mine begrensninger, innse at all kunsten også trenger publikum, nyte sangen og musikken, se på biledkunsten jeg har på veggen og  oppsøke gallerier, lese bøkene dere skriver, se teaterstykkene og beundre håndarbeidene samtidlig med at jeg strikker til husbruk.

En ny dag i verden!

Så er vi her igjen, en  fin mandag morgen i mai. I dag skal jeg til behandling og så til fysoterapi, greit å få det unna i løpet av en dag, så er det tur med Linda i ettermiddag. My skjer i verden, nå demonstreres det i Spania, stakkar Island har fått nye vulkanutbrudd, diplomatene som skulle overbevise Jemens president om å gå av måtte evakueres i helikopter, uføretrygde skal ikke lengre få lov å arbeide noe særlig ved siden av trygden, merkelig nok fenget denne saken interessen. Man er ikke helt fri for å være seg selv nærme.  Politikerene bak forslaget forstår ikke problemmet, man skal jo få jobbe så mye man vil, man bare får ikke trygd. Men så har de en grei inntekt, pluss frynsegoder fra stortinget så man burde vel ikke forvente at de skal noen forståelse for at mennesker med liten trygd trenger litt å spe på med. Man kan ikke helt forstå en annens situasjon før man har gått en mil i dennes sko.

De gode nyhetene må man nok se andre plasser etter, men en ikke voldelig, ikke katastrofe sak leste jeg i dag med stor interesse, nemlig en presentasjon av elektriske sykler, det må være tingen for meg, fremdeles mye pedaltråkking, men litt hjelp i de bratteste bakkene. Verden går fremover og jeg kunne gå mye fortere fremover med en slik.

Nå må jeg henge i, tiden går, dagen venter på meg, Terry logrer prøvende og lurer på om det r hans tur snart, kaffekoppen er tom, jeg har fått sagt det jeg skulle og det genstår bar å ønske dere alle en fin dag.

 

Maxen min!

Maxen min er fortsatt syk, siste informasjon gikk på at man ventet på deler, det ble jeg ikke særlig klok av. For eksempel kunne jeg nok finne på å spørre om hvor lenge skal de vente og når de har ventet hvor lenge tar det å reparere. og hva er de venter på, hadde det vært noen å spørre. Nå kunne jeg foresten ha gått rett på skrå over gata til rekkehuset  og viftet med øynevippene til svigersønn Bjørnar, han er autorisert som reperatør for Appel, men han skulle jeg spare for maset, han har jo evig nok med tre små barn og full jobb med mye reising.

Nå er vi foresten nettopp kommet hjem fra hytta, har hatt en fin helg og en fin dag på sjøen i dag. Blir nok ingen fiskemiddag i morgen, fisk så vi bare på ekkolodde, ikke så mye som et lite napp eller en liten sei å terge Jarle med.  Før vi dro hjem var vi innom Magerøya som er en gammel skyss stasjon. Her har et tysk par funnet roen og holder reisende  med mat og kaffe. I dag ble det kaffe og et kakestykke pluss en hyggelig prat med andre båtfolk før vi dro hjem til grillmaten.

Nå skal jeg klippe eller rettere sagt barbere Jarle`s hår. Nå er det vokst ut til å bli sånn omtrent 5 millimeter langt og da mener han selv at han er langhåret. Ingen kan overbevise han om at litt hår er kledelig, så da er det bare  å føye seg å klippe i vei. Så blir det strikking og TV, holder på med siste remsen på pleddet mitt nå og jeg klør etter å bli ferdig.