Slik vil vi ha det!

Hege, Bjørnar og gjengen har akkurat begynt  på hjemturen med fulllastet bil. Utrolig hvor mye tre små barn, derav to babyer trenger å ha med for noen få dager. Hytta som  har vært stappe full av tåteflasker, høystoler, bilstoler tepper, bleier og babyer ble plutselig så tom. Nå hviler mornmor og morfar ut, men har koset oss veldig sammen noen dager og har allerde begynt å savne å ha et barn på fanget. Terry synes for så vidt det er greit med besøk, men så er det da litt slitsomt å komme seg unna barnehender som gjenre vil kose hele tiden Nå sukker han dypt av velvære og lurer på om den koteletten som ble til overs i går er tiltenkt han til middag i dag. 

Jarle og jeg vil ikke ha koteletter i dag.  Vi vil spise nytrukket sei, årets første, da faller koteletten lett igjenom og Terry må gjerne få den.  Men aller først en god kopp kaffe, radioen står på ute på plattingen, sjøen ligger der den alltid har vært, men jeg blir aldri lei av å se på den, kryssord og strikking går også an, enda er det finvær, men jeg ser det syer over…så da så…..

 

Det går an!

Hvem ville trodd bare for noen dager siden at man skulle kunne bli solbrent nå i påsken. Men det er faktisk mulig. Mye annet som hører sommeren til går også an,for eksempel mygg, store svære stygge mygg, scrabbel ute klokka ni om kvelden, grøftene fulle av nyutsprugne hvitveis, løvt som spretter, båttur, grilling og middag ute, alt dette går an dersom man er heldige som oss og får sommertemperaturer i april. Så er himmelen klar med rødskjær over Hitra. DEt betyr finvær i morgen også. 

Bedre blir det ikke!

En ny strålende dag er oss forunt her på Helandsjøen. Etter en lang vinter og en sen vår kom sommeren i løpet av en dag. Vi kan faktisk se hvor løvet spretter så fort går det. Hvitveisen som var totalt fraværende på onsdag er nå fult utsprungen. Vi stresser ikke med noe men,  holder oss på plattingene rundt hytta, slikker sol og bare koser oss med dagen og tilværelsen.  

Nå har vi akkurat spist nystekte vaffler stekt ute..og jeg tar en liten pust i bakken for meg selv.

Slike dager er uansett en velsignelse, en av livets store gaver, hva kan vel være bedre enn å kunne sitte ute ved sjøen  og til alt overmål kunne nyte dagen  sammen med mennesker du er glad i. Dagen er slik den ville vært om du selv en gang få anledning til å beskrive en god dag. Perfekt….så da så….

 

Grilling er sosialt!

Grilling er den mest sosiale måten å ødelegge god mat på sies det. Akkurat i dag skriver jeg gjerne under på det. Bare så det er sagt ……Wienersnitzel er ikke egnet til grilling.  Det  lignet på  og smakte som sponflis, men skle ned likevel i selskap med pølser og frityrstekte poteter. 

Når det er sagt har resten av dagen vært bra, strålende vårvær, blank sjø, sitte på terassen å høre bølgene slå mot land, se fjære bli til flo og vise versa. Babyer som krabbet rundt på terassen, store smil hver gang noen gir dem oppmerksomhet, sitte i babydissen for første gang. Storebror svett og rød i kinnene, arbeidet som en hel kar og belønnet med en tur på sjøen.  Ingen fisk, men ingen sure miner. Nå sover hele gjengen de uskyldiges søvn, slik bare små barn kan sove. Jeg har lest ferdig boken om Christoffer som ble mishandlet og døde bare 8 år gammel. Må innrømme at tårene rant og jeg skulle gjerne sluppet å vite at voksne mennesker er i stand til å gjøre noe slik mot et lite barn. Boken var sterk, men om man har dårlig mage for slike ting slik som meg …..ikke les den….

Endelig en solskinnsdag!

Jeg trakk gardinen ytterst forsiktig til side og gløttet ut da jeg våknet grytidlig i dag morges. Solen skinte stor og gul, speilet seg på blanke sjøen. Endelig en solskinnsdag, nå gleder vi oss til å få  båten på sjøen i løpet av dagen og ikke minst kunne sitte ute å nyte vårdagen. 

Akkurat nå blir tvillingene lagt ned for formiddagslur, Andreas er ute med morfar, Terry puster ut på sofaen og jeg nyter en liten stund foran pcèn før jeg skal høre Påskelabyrynten på radioen. 

Merkelig hvordan været innvirker på humøret foresten, en hel regnværsdag tærer på humøret, men solen skaper energi og glede.  Nå skal jeg straks ta strikketøyet med ut i solveggen og bare kose meg.

                                       

Hvordan er det mulig.

Noen ganger blir jeg redd meg selv, da spesielt min manglende evne til konsentrasjon som gir en del rare utslag. I går var jeg helt sikker på at det var tirsdag og ble veldig overasket da Jarle kom hjem midt på formiddagen. Komminikasjonen ble også veldig rar da jeg ettersom det at han dukket opp midt på dagen en vanlig hverdag trodde han var syk og han som hadde en helt ligitim grunn til å være der ettersom det var kortdag på jobb skjønte fint lite. 

Nå ble saken oppklart etter hvert og vi ble smått om senn enige om at det var onsdag og at Jarle hadde en legitim grunn for å dukke opp på et slik for han uvanlig tidspunkt. Han i motsetning til meg har hodet på rette plassen og er rimelig presis i forhold til sin gjøren og laden. 

Nå er ikke det at en dag er forsvunnet isolert noe særlig problem, men hadde ikke min fastlege forsikret meg om at jeg ikke lider av Alsheimer ville jeg nok ha vært enda mer bekymret enn jeg er i dag. 

Men akkurat nå koser jeg meg med Påskelabirynten, det spiller for så vidt ingen rolle hvilken dag det er, snart kommer Hege og Bjørnar med en sine søte små og det blir lite tid til å bekymre seg for småting.Så da så….

Fremme!

Så er det endelig påskeferie og vi er på plass i hytta på Helandsjøen. Været er sånn passe i dag, men det er meldt godvær fra i morgen. Akkurat nå er vi hjemme igjen etter en times spasertur,  veden spraker i ovnen, varmen brer seg og rødvinen er på plass i glasset. Slik kunne vi vel hatt det verre. 

 

Piet Heins Gylne Gruk!

Når jeg er litt nede finner jeg frem Piet Heins bok med “Gylne Gruk” i ord og strek. Jeg liker hans tankegang, måten han ironiserer med alle de tingene og får ting tilbake til sitt rette perspektiv.Hans gylne gruk er en utømmelig kilde til glede og en av de få former for ironi jeg forstår. Se bare noen eksempler fritt oversatt:

Tanke mot tretthet.

I dagens slit

kan jeg plutselig trenge

til engang å sove

uendelig lenge

Da våkner en tanke

som dulmer min trang

Det kommer en leilighet til det en gang.

 

Hvist du engster.

Hvist du engster tiden bort,

gjør du livet tomt og kort.

Hvis du gleder deg ved mangt,

gjør du livert rikt og langt.

 

Allvitenhet.

Å vite hva man vet,

er dog en slags allvitenhet.

I morgen i morgen men ikke i dag!

I dag har jeg ikke revet skinnet av kaldgrøten, men tatt livet med knusende ro.  Har vært en tur på kirkegårdene og pyntet til påske, men så har jeg ikke mye mere å skryte av )-:  Var innom Plantasjen for å kjøpe blomster og kranser, har ikke kjøpt noe til eget bruk, men har stygge planer etter påske. I morgen drar vi til hytta igjen. På torsdag kommer Hege, Bjørnar og tre små etter. Det er meldt finvær så kanskje grillen kommer frem. Skal i hvert fall prøve å få lagt ut flytebrygge og satt båten på vannet. Er vi heldige kan det bi ferskfisk også.
Nå er det rett før påskekrimmen starter på NRK. Skulle heller fikset litt til hytteturen, men ettersom jeg er så godt i gang med å være lat så tar jeg det like godt helt ut. Det er en dag i morgen også…. 

Påskeliteraturen!

Jeg er vanligvis ingen syvsover, men i dag viste klokka litt mere enn vanlig da jeg våknet. Egentlig liker jeg å få mest mulig ut av dagen og da må jeg opp i rett tid. Jeg tenker ofte at man må være grådig med tiden fordi vi kan ha så alt for lite av den. Så tenker jeg at noe av tiden må brukes til meningsfulle ting og så må man prøve å gjøre den tiden man bruker til trivialiteter meningsfulle. 

Påskeliteraturen i år består av to bøker. En heter “Natttog til Lisboa” og er skrevet av Pascal Mercier. Den andre er nok i sterkeste laget for meg den heter “Jeg tenker nok du skjønner det skjøl” Den er skrevet av Jon Gangdal og handler om Christoffer som ble mishandlet av sin stefar og døde bare 8 år gammel. Jeg har alltid vært glad i å lese, men leser likevel mindre nå enn da jeg var ung. På den tiden var en stund avsatt til lesing en god stund, men helst ble det til at jeg fant frem lesestoffet når jeg skulle legge meg og lå å leste til øyet ble stort og vått. Så ble det lite søvn, men det tåler man når man er ung. Forleden kveld så jeg et TV program om Hamsun og fikk skikkelig lyst til å lese noen av hans bøker igjen. Det er nok flere tiår siden jeg leste noe av han nå, så kanskje etter påske.