Ut på sykkel tur aldri sur!

Hmmmmmmmm…..



En liten hvil i solen.



Fra Elgseterbrua..



Kråkereir…



Bilde tatt fra Jernbanebrua…

Sykkelteller. 

Studentersamfunnet.





Domkirken.


I borggården.






I domkirkeparken er marken dekt av disse.



På kong Olavs hode litt uærbødig…



 

Torgkjærringa…en av mine favoritter.





Uskyldig søvn?

I dag har jeg sovet lenge. Sovet slik bare en som har veldig lite uoppgjort kan gjøre, eller bare fordi jeg har vært litt sliten, det spiller ingen rolle, jeg har sovet og sovet godt så hvorfor dvele mere ved det. På formiddagen i går var min venninde Anne og jeg på sykkeltur, to trøvrige gode damer på hver sin gamp av en sykkel, i finværet opp alle de lange bakkene til Kolstad og så til Heimdal. På Heimdal er det en fin innvandrerbutikk, der er det mye spennende og eksotisk mat, men også alle tiders frukt og grønnsaker både de som er vanlige i Norge og andre. Jeg kjøpte meg en kilo kjempegod honning, litt krydder og litt frukt og grønnsaker. Før vi dro hjem tok vi en lang pause ute i finværet med hver sin kaffekopp. På kvelden hadde vi besøk av Lillian, hadde ikke så mye å servere så det ble kaffe og Brimidram og en tur langs memory lane. 

Jeg har alltid vært en hund etter salt og brukte alt for mye. For et par års tid siden byttet jeg ut saltet med urtesalt og er godt fornøyd med det. I går kjøpte jeg en stor pose som jeg skal dele med min datter Hege, hun har ikke landet langt fra stammen når det hjelder saltbruk så kanskje kan jeg få henne på bedre tanker. For mye salt…ikke bra….har nå jeg trodd i hvert fall de to siste årene. (-;

Ellers hadde mitt eldste barnebarn 5-årsdag i går. Var litt leit at vi ikke var sammen med han på dagen, men de er på flyttefot og fødselsdagen skal feires i nyhuset litt senere. Tenkte likevel mye på han i går, hvor lykkelig jeg var da han kom til, hvor søt han er og hvor godhjertet han er blitt. Lille Håkon som begynner å bli stor, neste år er han skolegutt. Tenk det….

 

 

Utro på nettet!

Adresseavisa kan i dag fortelle at 12000 trøndere er utro på nettet. Saken har krigsoppslag og vekket min nysjerrighet. Et nettsted som heter Victorie Milan hevdes å være Nordens største datingside for gifte og samboende. 1252 midtnorske kvinner og menn er medlemmer. Nå kan jeg tenke meg at det tallet stiger etter den fine reklamen i avisa. Når man i tillegg er garnatert 100 % anonymitet og får tips om hvordan du skal skjule de elektroniske sporene er suksess innen rekkevidde. Poenget med nettestedet er å gi mennesker som lever i forpliktende forhold en mulighet til å treffe andre, ha et seksuelt forhold for å spice opp tilværelsen litt. “Gjør livet levende, ha en affære” skal etter sigende være mottoet. Saken er såpass hot at den ikke bare har kapret førstesiden, men også to hele sider inne i avisa. 

Nå har jeg ingen lyst til å se nærmere på saken, som for å si som sant er frastøter meg. Jeg var også lykkelig uvitende om at slike nettsteder finnes inntil Adresseavisen gjorde sin plikt som en seriøs nyhetsformidler og opplyste meg. 

Møter og demokrati!

I kveld er det generalforsamling i borettslaget hvor vi bor. Jeg har sansen for årsmøter og generalforsamlinger fordi alt kan skje og mye rart kan bli vedtatt. Nå er jeg  en svoren tilhenger av demokrati og møter gjerne opp. Jeg har sansen for kollektiv tenking og har ingen problem med at flertallet bestemmer.  En debatt hvor du slåss for dine saker er greit helt til avstemningen er over, da må man bare bøye seg for det flertallet ønsker. Oppmøteprosenten på årsmøter og andre demokratiske prosesser kan likevel ødelegge det demokratiske systemet.  Man kan spørre seg hvor mye demokrati det er når oppmøteprosenten er på 10-30%. Likevel er det jo slik som ordtaket sier at den som sitter til møtet er slutt bestemmer. Så hva da med de 70-90 % av beboerne som sitter hjemme. De har ingen stemme…. 

 

 

Spart tid!

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg rakk alt før i tiden. Jeg hadde en jobb som krevde mye mere enn 100 %, jeg hadde mange og tunge verv både politisk og faglig. Likevel var skjelden husarbeide noe problem. Nå er helgevasken en stor oppgave, mens jeg før tok den på strak arm. Jeg bruker mye lengre tid, men huset er ikke blitt noen hvit tornado av den grunn. Nå er jeg av dem som liker å ha det noen lunde ryddig og nogen lunde rent, men jeg har tid til å ta en ekstra kopp kaffe før jeg starter opp.

Hvorfor jeg tenker på det en fin torsdag morgen har med et vers jeg leste nylig. Ting jeg leser og kjenner meg igjen i har en tendens til å feste seg fast i teflonen og så tenker jeg. Verset gikk slik:

Vi fyller tiden tett, med hast og flid

og bruker livet til å spare tid

Men når med tiden  livets tid er faret

hvor har vi så den tid vi sparet?

Nå skal jeg ikke spare mere tid, men bruke den godt. En halv times tid med en god kopp kaffe er vel anvendt tid. En bytur med en god venninde likeså. Tid til å tenke på tull og tøys er kanskje ikke så bortkastet som man tror. Jeg bekymrer meg mye…. det er nok ikke vel anvendt tid, men kanskje en prosess jeg må igjennom. Men det aller viktigste tror jeg er å være til stede i sitt eget liv. Hver lite øyeblikk teller , alle ting som gjør deg glad,  også alle de ting som gjør deg trist, fordi det får deg til å føle at du lever.  

 

Sko for alle pengene!

Om det skulle interessere noen kan jeg nå fortelle at jeg nå er den lykkelige eier av to par nyinnkjøpte sko, hvorav et par sandaler og et par spasersko. Nå har jeg fått såpass med år på baken at jeg tenker mere på comfort enn på utsende når det kommer til sko. De må være gode å gå på…. punktum. Men så blir jeg veldig fornøyd dersom jeg kan finne noe som både er godt å gå i og som gtilfredstiller forfengeligheten. Noe jeg mener at jeg gjorde i går. 

Nå har jeg nok ikke alltid vært like fornuftig, jeg har gått rundt med min del av dårlige sko. I hinne dager ga ikke økonomien meg mulighet til å kjøpe gode sko. Så var det også slik at forfengeligheten ga større utslag enn fornuften og man kunne nok av og til beskue den yngre fruen vaklende rundt på sko med høye hæler og  til og med plattåsko. Som tenåring var det moderne med hot pans og lange hvite støvletter et år. Jeg ønsket meg slike støvletter mere enn noe annet i verden. Så da jeg fikk dem i julegave var den julen reddet. 

Men tilbake til nåtiden, oppsummering, jeg har sko nok til å komme gjennom sommeren, alle er gode å gå på med unntak av selskapskoene som er såpass vonde at det veier opp alt det andre. I dag skal jeg til behandling først og så til fysoterapauten. I ettermiddag er vi bedt bort på kaffe. På radioen spiller de akkurat en av de gode gamle nemlig Living next door to Alice. Kaffekoppen er tømt mens jeg har blogget og jeg er straks klar til å gå i dusjen. 

 

 

Meg og sko!

Så er vi tilbake til hverdagen igjen. Vi har hatt noen fine påskedager, men nå er det greit og være i hverdagen igjen. I dag skal jeg sykle de 7,5 km til Trondheim sentrum. Jeg er en uforbederlig skosliter, sko varer aldri lenge med meg i, man skulle tro jeg tok dem ut en gang om dagen og banket dem slik de ser ut. Hadde sko vært levende hadde de ropt om hjelp dersom de så meg komme inn i butikken.

Hvordan det går an å slite ut et par sko i løpet av et par måneder er for meg et mysterie, men slik er det. Nå har jeg kastet vinter turskoene, et par skoletter og et par spasersko. De to førstnevnte bekymrer meg ikke før til vinteren igjen, jeg har et annet par spasersko, men jeg trenger sko som er litt fin, men ikke selskapsfint. Ergo skal jeg og sykkelen på bytur. 

 

Snart over!

Solen er kommet bort, men det er heldigvis oppholdsvær også i dag. Nå er påsken snart over, men vi har tenkt å utnytte også siste dagen som best vi kan. En tur på sjøen hadde ikke vært så verst og så vår yndlings lufteTerry tur før vi peker nesen hjemover. I dag er det sen frokost med egg og bacon og nystekt brød. 

Hytta trenger sårt til å bli oppgradert så i løpet av dagen skal vi måle og planlegge. Det skal bli nytt gulvbelegg på soverommet og på kjøkkenet, vi vurderer å male kjøkkenskap og en masse ellers. Kanskje male tregulvet på stua. Nå har vi ikke vært så flinke før, men brukt tiden på hytta til hvile og avkobling. Men så må også omgivelsene være nogen lunde for at vi skal kunne trives så nå er det ingen bønn, den som ikke vil….den skal.