Nystekt brød!

Jeg elsker lukten av nystekte brød, når man putter de i ovnen tar det ikke langt tid før den gode lukten siger ut fra kjøkkenet og sprer seg utover resten av leiligheten. Jeg baker brød etter min farmors oppskrift som inneholder  både litt sirup og olje. Selv om jeg baker brød et par ganger i uken synes jeg alltid det er like godt med ferskt brød med smør og brunost på. Akkurat nå ligger dagens bakst til kjøling på rist og så snart det er mulig skjærer jeg en bra skive, smører tykt med margarin og brunost på og så mmmmmm.

Nå skal vi straks se Snøballkrigen på NRK, har sett de siste episodene, men vet ikke helt hva jeg synes om om det, litt mye om lite kanskje, men har jeg sett så mye så kan jeg se det ferdig…

 

 

Dikt og diktere.

Jeg er glad i dikt. I min spede ungdom skrev jeg mange selv..slik som mange ungdommer gjør. Jeg hadde så mye jeg skulle ha sagt, men etter som jeg ikke fant ordene verbalt skrev jeg. Nå var de nok desverre ikke egnet til å sende ut på markedet, men for meg var det godt å få satt ord på det som var i meg. Da jeg var ung skulle jeg forandre verden, jeg var opptatt av rettferdig fordeling, politikk og naturligvis fred i verden, make love not ware og så videre. Nå er jeg faktisk enda opptatt av de samme tingene, men jeg har levd å lært og vet at det skal mye til for å endre en liten ting og ta på seg å fikse verdensfreden er i overkant naivt.

Gjennom livet opplever man oppturer og nedturer. Det siste året har nedturene vært de bratteste, men inne imellom har solen funnet det på sin plass og sende noen solstråler også mot meg.

I går formiddag var det nesten som en fin påskedag, isen smeltet, solen stod høyt på himmelen og livet var godt. Jeg kan glede meg over de positive fine tingene i livet og prøve å leve med det som ikke er så bra. Jeg finner glede og ro i de hverdagslige tingene. En kopp kaffe….en liten velsignelse….et arbeid vel utført….et håndarbeide som er ferdig…en ny morgen fylt med forventninger til dagen som kommer, kjærlighet som gir næring til det beste i meg, mannen min som alltid stiller opp når jeg trenger han.  Diktet nedenfor liker jeg, for meg er det optimisme og bekreftelse på at ting stort sett ordner seg til sist. Likedan diktet av Randi Nielsen i forrige innlegg synes jeg tar opp viktige ting

 

Tidevannet!

 

 

Når det blir trangt

rundt deg,

 

 

og alt går mot deg –

 

 

inntil du synes

 

du ikke holder ut

et minutt lenger –

da skal du aldri gi opp,

for da er du nettopp

på stedet og tiden

der tidevannet snur.

H.B.Stowe

 

 

 

 


 

 

Dikt Randi Nielsen!

Har vi glemt å kunne takke,

har vi glemt å være glad?

Har vi glemt at det å yte

er bedre enn å ta?

Har vi glemt å være neste,

våre søskens advokat –

og å gi vårt aller beste

for å fjerne splid og hat?

Har vi glemt at jordens trakter

er vårt felles arnested –

og å være våkne vakter

slik at intet øder det?

Kanskje får jeg aldri svaret,

kanskje spør jeg litt for slemt?

Kanskje er det ingen fare –

kanskje har vi ikke glemt ?

Randi Nielsen.