Noen kjerringer er rare!

I dag er det behandling igjen og så fysoterapi. Jeg har forlengs gått lei av all renningen mellom leger og sykehus, utprøving av ny medisin, nye resepter og medisiner som gjør meg sykere enn jeg var fra før.  Noen ganger lurer jeg på om det er bedre å bare kutte det ut og se hva som skjer. Men heldigvis går det mot lysere tider, tid for å bygge kroppen og hodet opp igjen, om ikke like god som før så tilnærmet.  Kjenner innimellom at jeg nærmer meg, men andre ganger kjennes det som om jeg tar store skritt tilbake til et sted jeg ikke vil være.

I hele går regnet det, eller det snødde eller det haglet. Likevel, noen ganger  liker jeg å gå ut når det er litt vær, det får meg til å kjenne meg sterk og levende. Vinden var såpass kraftig at når jeg gikk i mot den kunne kjenne motstanden og lente jeg meg enda litt frem kunne jeg nesten ligge på været. Haglet kjentes både vondt og godt mot ansiktet…..herlig….Noen kjerringer inkludert meg selv er nok litt på den rare siden.

Likevel nå får det være nok. I natt har det snødd masse og lite minner om at våren er like rundt hjørnet. Jeg skal straks gå tur med Terry som nok ikke deler matmors noe bisarre dragning mot dårlig vær. Så får jeg krype til korset og ta den behandlingen jeg tydeligvis trenger. Men så er dagen min, Jarle skal på en jobbhappening og jeg kan spise hva jeg vil, når jeg vil og så skal Linda og jeg ut på tur.

 

Hvordan går det med våren?

Bløt snø lavet ned da jeg våknet i morgen, i hele går plaskregnet det, men akkurat nå er det opphold og jeg skal prøve å lokke Terry med ut en tur. I det siste har han blitt kjælen og vil helst ikke ut om det regner. I går kledde vi oss godt, gikk ut, Terry stod i døren å så på været, ristet seg, gikk under verandaen, tisset så lenge at jeg omtrent kunne kjenne hans lettelse av å få ordnet den saken, ristet seg en gang til, gikk bestemt bort til ytterdøren, inn, rett i sofaen og der lå han. Nå hender det at han har større saker å ordne så det ble tur senere på dagen, men akkurat da fikk han slippe.

I dag skal jeg få sydd ferdig lappeteppet mitt, har håndquiltet det og har bare maskinsømmen på lukkekanten og så litt handsøm for å feste på baksiden. Har brukt mye tid på dette teppet, det har vært mye renning på dagene så tiden har ikke strekt til. Men så haster det ikke, det er  bra med slikt håndarbeide, det haster ikke. Dagene går sin gang, jeg er ferdig med å stresse, blir det ikke i dag så kanskje i  morgen. Jeg som har stresset hele livet har i løpet av det siste året lært meg å ta det med ro. Nå nyter jeg dagenes selfølgeligheter, små hverdagsting, hvor godt det er å se Jarle komme hjem på ettermiddagen og ha middagen klar til han, slike ting som turene med Linda, gode samvær  med slekt og venner, eller slett ikke gjøre noen ting. Jeg føler meg på mange måter priviligert, jeg har mange ting å gledes over og jeg har evnen til å glede meg….

 

 

Utfordring!

Så var det en utfordring da!!

Jeg fikk en utfordring fra Farmoringrid. Først takker jeg for utfordringen og prøver etter beste evne å svare.

 

1, Hvorfor begynte du å blogge.

En venn av meg hadde en blogg, etter å ha lest den noen ganger bestemte jeg    meg for å prøve selv. Fo

2. Hvilke blogger følger du?

Jeg leser bloggene til de som er på vennelisten min,  det begynner å bli en del.

3. Favoritt sminke?

Bruker litt sminke hver dag, men jeg har ingen spesiell favoritt.

4. Favoritt klesmerke?
Må si det samme her. Bruker klær hver dag, men jeg har ingen favorittmerker.  merker når jeg kjøper     klær Favorittbutikker derimot har jeg noen av.

5. Din MÅ HA!

Gode sko er et must, håndarbeide når jeg skal slappe av, en god seng å sove i og en god stol å sitte i, musikk etter     dagens humør, noe å le av, noe å gråte av.

6. Favorittfarge?

Alltid vært blå.

7. Parfyme?
Her står jeg fast, bruker parfyme og den er dyr og lukter godt, men hva heter den????

8. Favorittfilm.

Er lite på kino, men liker nok litt gråtefilmer, slik som Kramer mot Kramer,

 

9. Hvilke land vil du besøke og hvorfor?

Egypt står høyt oppe på listen. Jeg har lest mye om Egypt, jeg ser det for meg som  vakkert og interesant. Jeg har alltid undret meg over pyramidene.

10. Hvor er du om 10 år?

Jeg er faktisk oppriktig glad fordi jeg ikke vet hvor jeg er om 10 år og jeg trenger heller ikke vite det. Jeg           prøver å leve fult hver dag,  nyte dagen i dag uten for mange bekymringer eller ambisjoner i fremtiden.

Det var det. Jeg utfordrer alle mine venner som ikke har fått utfordringen fra andre om å hive seg på. Kanskje kan vi bli litt bedre kjent.

 

En treat!

Mandag morgen….hver dag begynner alt på nytt….men det er også en fortsettelse på noe som har vært på gang lenge. Sengen som i går kveld  var støvsugd og luftet og lokket med nyluftede rene sengklær var særlig god og søvnen ble deretter. En av livets gode ting er rene, gode sengklær. Litt av en treat å dykke en sliten kropp ned i ubrukte velluktende sengtøy. Egentlig burde jeg skifte på sengen hver dag for å kunne kjenne på den god litt oftere følelsen…

Helgen har vært på den litt travle siden, men det har vært positive ting og hyggelige opplevelser. I dag er det hverdag igjen og jeg skal til byen for å revidere LO i Trondheims regnskap for siste gang. Nå gir jeg opp det meste av de vervene jeg har hatt og belager meg på å ta livet med knusende ro. Litt rart, men greit også. Så snart jeg er ferdig med revisjonen skal jeg gå strake veien til Jens Hoff for å kjøpe garn, nå fortjener jeg et nytt håndarbeide. Jeg er litt stolt av meg seg fordi jeg etterlever løftet jeg ga meg selv om å fullføre før jeg begynner på noe nytt. Nå er det bare to-tre lappetepper som ligger halvferdig, men det ene hekles av restgarn..tom for den tykkelsen..det andre har ligget så lenge at jeg har glemt mønsteret og jeg finner ikke ut av det. Så lappetepper får være unntaket og alt annet regelen.

Her er foresten vårmildt og smeltevær som nok kan bli regn etterhvert, hvordan er det hos dere?

 

 

 

 

Kan det bli mye bedre!

Er det så mye bedre enn å våkne en søndags morgen, uthvilt etter akkurat så mange timer søvn som man trenger, ligge litt der i det varme sengetøyet, strekke seg godt å vite når man står opp at hele dagen, minus den ekstra timen man har sovet bort, ligger ny og ubrukt foran seg. En helt ny dag med nye muligheter. Kjenne forventningene til det som skal skje i løpet av dagen, store eller små ting, nettopp i dag pappas selskap, være sammen med familie i hyggelig lag.

Enda er dagen ung, jeg har ikke kledd meg, ikke spist morgenmat, men det haster ikke, det er enda mye igjen av dagen. Jeg kan enda invitere Jarle med på tur, kanskje en plass hvor vi kan møte våren, hjerteprominaden eller til Leirfossen for å se etter svanene, det kan vi ta om en stund. Akkurat nå er jeg fullstendig tilfreds med å sitte i godstolen, blogge, drikke kaffe, bare kjenne helgekvila i kropp og sjel. Kan det bli mye bedre?

 

 

 

 

 

 

Kvæfjordkake…

Jeg er litt av oppdragelse og litt av natur et utpreget ja menneske slik veldig mange kvinner av min generasjon er. Jeg har rett og slett problemer med å si nei. Dels av grunner som jeg ikke er stolt av, men også fordi jeg gjerne vil alt for mye. Blir jeg invitert bort så sier jeg ja fordi det er koselig, blir jeg spurt om hjelp så mener jeg oppriktig at det er godt å kunne være til hjelp. Så langt er alt bra, men så baller det seg ofte til, dagene, helgene og ukene blir fulle av gjøremål og kosen kan lett bli til stress og mas.

I dag var vi først til byen hvor vi møtte Gerd, Ingrid, Arild, Therese og lille Amalie, vel hjemme ble det akkurat tid nok til å handle og bake kake til pappas selskap i morgen, før vi dro til Anne-Lise og Kalle for å spise lammelår. En fin dag, men litt travelt….som vanlig.

Foresten har jeg bakt Kvæfjordkake for første gang i dag. Ettersom det er pappas dag er ingen ting annet enn Verdens beste bra nok så da måtte jeg bare prøve. Nå har jeg ikke smakt på den, men til min store overaskelse og glede  ser den og lukter faktisk som en Kvæfjordkake.