Utfordring…

 

Blogg Award – utfordring fra sigridfraenget

 


… med følgende utfordring:

1. Ta opp nærmeste bok, slå opp på side 18, og let frem linje 4 – hva står det?

”  jeg pleide si til Billy at vi var mere opptatt av fortellinger enn det virkelige liv, men han sa alltid. Hva er livet        annet enn en fortelling vi ikke kjenner meningen med enda.” Har snart lest boka ferdig…spennende….

2. Hva var det siste du så på TV?

Maria Wern Stum sitter guden på TV 2

3. Bortsett fra datamaskinen – hva hører du akkurat nå?

Jeg hører hunden går over gulvet ellers er det helt stille.

4. Når var du sist ute og hva gjorde du da? Var ute tidligere i kveld på tur sammen med min venninde Linda…

5. Hva har du på deg nå?  Dongry og blå jakke – kjedelig…..

6. Hva var den siste filmen du så? Kan ikke huske sist jeg så en hel film.

7. Skulle du kunne overveie å flytte til utlandet? Noen ganger når vinteren er på det verste har jeg nok ikke vært vanskelig og overtale, men når våren kommer vet jeg hvorfor jeg elsker min egen by og mitt eget land.

Så utfordrer jeg disse:

1. Jupp jupp

2. Pink angel

3. Helfart

4. Grete

5. Evaskreaktivetimer
6.Ewymarie:


Mot lysere tider.

Vi sier å skriver 31. januar og mørketiden er snart over, jeg tenker på det som skal bli og kjenner at både kroppen og hodet trenger noen lysere dager nå. Jeg som ikke er av dem som trives best i vinterkulden, men synes mye er gjort når januaren er over.  Jeg tenker at egentlig skulle man ikke ønske noe over, vi har bare en tilmålt tid her på jorden og vi burde sørge for å nyte hver eneste dag. Men jeg har alltid elsket våren, jeg liker lukten av jord, lyset og ikke minst fargene. Finnes det noe vakrere enn en liten barnehånd med en ihjelklemt hestehov, eller de små lysegrønne museørene på bjørka eller lyden av smeltende snø. Nå er det enda litt før vi er der, men akkurat nå er det nok å vite at vi er på vei mot lysere tider.

Jeg velger meg april!

av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

 

 

 

Au!!!!!

Jeg har i mange år hatt problemmer med spyttkjertlene, dette gir seg utslag i at de hovner opp omtrent slik som en hamster.Det blir en stor kul godt synlig under og ved siden av øret.  For to år siden opererte jeg bort spyttkjertelene på venstre side av halsen og etter det har det vært rimelig bra. Men så lenge var Eva i paradiset, for et par måneder siden begynte det på den andre siden. For å si det slik…det er utrolig irriterende. Det kommer alltid i forbindelse med et måltid og gjør det umulig å få i seg maten. Heldigvis er det som regel lenge mellom hvert utbrudd, men i går, i det jeg skulle sette til livs et godt måltid, smakk der var hamsteren, maten måtte bare være. *Λζθ±±¤*^¨^@^ψ^^

Den første gangen varte det i tre dager, jeg skjønte ikke bæra, bortsett fra at noe var galt.  Jeg dro til legevakten, enten hadde jeg kusma eller så måtte jeg være psykisk syk. (det var alltid i forbindelse med mat). Heldigvis var det ikke noe galt med vettet og det beroliget meg en god del, men problemet var jo ikke løst. Nå kunne man ha mye verre plager enn dette og en fin søndag morgen kan man vel finne på noe bedre enn å sutre om slik, skal man tappert prøve å se det fra den lyse siden har jeg jo godt glipp av mange kalorier, kalorier jeg slettes ikke har behov for. Kort sagt det er aldri så galt at det ikke er godt for noe…..

 

 

 

 

Vil det alltid være krig og uro?

Et folk som trykkes ned vil alltid reise seg, historien har mange eksempler på det. Det virker som om det alltid er uro en eller annet sted i verden og fred er bare en ting på den store ønskelisten. I går tok stridsvognene oppstilling i Kairos gater og presidenten innførte portforbud. Men ingen president eller diktator kan roe folket når det først har reist seg. Diktatorenes tid er i ferd med renne ut.

I dagens avis kan jeg lese om opprøret i Egypt, om hvordan de unge stirrer tåregassen og batonslagene rett i hvitøyet og de sier de vil fortsette til deres ønske om demokrati og reformer for folket er innvilget.

Jeg er glad vi er forbi slike kamper, glad for å sitte i trygge lille Norge med mine egne små problemmer. Ut der er en brutal verden, en kjempeoppgave for fredsaktivister og demokratiforkjempere. Det er for mange maktmennesker, for mange der ute som tråkker over lik for sin egen vinning, og har man først makt så slipper man det ikke uten kamp. Forstå det den som kan…

En god deal!

Det skjer utrolig mye vondt i verden. I går handlet det om en jente på 13 som angivelig skulle blitt tvansgiftet med sin egen fetter. Nå ble giftemålet benektet og forklart med at det var bare en forlovelse, men det var vitner til stede og det var en iman der så det er vel ikke usannsynlig at giftemål er nærmere sannheten. Nå vil mye kunne forklares med kulturforskjeller og press fra det samfunnet de er en del av, men det er likevel ikke greit. Barn som er norske statsborgere skal ikke giftes bort 13 år gamle,ikke forloves, de skal ikke tvangsgiftes eller omskjæres. Basta…

Jeg har hatt et par tøffe dager, men er i ferd med å få hodet over vannet nå. Så får jeg bare prøve hardt å holde fast ved alt det positive og legge alt annet bak meg. Det siste året har vært krevende, mye har skjedd, ting som har satt spor, men kanskje kan jeg finne styrke i meg selv og bli den jeg egentlig er igjen.

Foresten har noen av dere hørt om sweetdeal eller groupen. Dersom ikke ta en titt på deres hjemmesider, begge tilbyr dealer til lave priser. Det kan være reiser, retuarantbesøk, opplevelser og så videre. Jeg kjøpte med en kupong med tapas take away i går. Dagen før var det tilbud på lekeland i Trondheim hvor man fikk inngang for 2 voksne og opp til 4 barn og en stor pizza til kr. 269,-. Dealen går ut på at når en frisør for eksempel har fått lokket en kunde til seg, vil denne kunden letter komme tilbake for å betale full pris. Genialt en vinn vinn deal. Så da så…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjemme hos meg!

Ettersom jeg er utfordret kommer det noen bilder fra mitt hjem. Fruen selv ser litt betenkt ut, men ok det får bare våge seg.

Sofaen og godstolen min, der har jeg hatt mange gode stunder, bildet til venstre har kommet fra mamma og pappas hjem. Jeg reddet det fra søppelcontaineren. Her er også Jarles godstol kommet med. Det minste bildet fikk jeg av min mormor en gang, det betyr litt for meg fordi hun hadde fått det av min morfar da de begge var unge. Bildet viser en ung mann som spiller fiolin for sin kjære. Han syntes vel det passet bra ettersom han selv spilte fiolin.

 

Engleskapet er bortimot fult, men jeg ønsker meg fortsatt engler. Kisten fikk jeg av min far etter mamma døde. Han hadde ikke lengre plass til den. Her har den fått en slags hedersplass. 

Tv kan vi ikke være foruten.

Dukkene på hyllen har mamma laget.

Spisestuen


Også fra spisestuen.

Ikke store kjøkkenet, men stort nok.

Klokka har vært min morfars.Bildet under har min datter malt. Det er også hun som har malt bildet øverst til høyre. 

Dette er blokker fra teppet “secrets of hart”. Til tross for gode intensjoner er ikke tekstblokkene skjært enda.

Maybe i dag…kanskje…

Bambi på isen.

 

Jeg føte meg omtrent som Bambi på isen  på tur i går kveld. Da uten det meste av Bambis sjarme. Den store, noe trøvrige Bambi gikk med babyskritt, med solide sko, forsiktig, øynene festet på bakken, konsentrert til tusen og tilbake. Det hadde snødd og snøen hadde lagt seg som et fin teppe over den bare isen. Jeg kjente på meg at dette går aldri bra, jeg har faktisk  problemmer nok med å holde meg på bena på bar mark. Tankene var som et selvoppfyllende profeti, før jeg vant å ta meg for ….boms i bakken…også denne gangen var det skulderen det gikk ut over. Nå ville det være mye verre dersom det var en fot, seks uker med gips, nei takk, en skulder er jo ingen ting, vond er den fra før også.

 

Nå har jeg fått vedtak om uføretrygd, brevet lå lenge foran meg, jeg kjente både sorg og lettelse, sorg over et avsluttet kapitel i mitt liv, lettelse over at jeg ikke trenger bekymre meg over økonimien lengre. Men slik er det og jeg må bare akseptere det. Er vi ikke heldige som har et slik velferdsgode når vi trenger det?. Hva vi en finner på av politiske  krumspring….rør ikke velferdsamfunnet….gi ikke politikere for langt på høyresiden makt og myndighet til å underbygge det som er bygd opp.

 

 

 

JIsen.jpg