Søndag i advent!

I går tente  vi juletreet i borettslaget der jeg bor. Som seg hør og bør var det gang rundt treet og julesanger. Vi hadde tatt Andreas med for første gang. Øynene var store og spente, noen hadde sagt at nissen skulle komme. Så måtte vi rope på nissen og Andreas ropte høyt og tydelig og sannelig kom ikke nissen. Andreas stod stille og fortenkt og studerte fenomenet.  Kunne det være skummelt eller var det trygt å gå bort for å få sin godtepose. Etter nøye overveielse ble han med, takket pent og dermed var isen brutt. Han ropte kjekt hade da han gikk. Snudde seg, vinket og ropte hadet enda en gang. Nissen var ikke skummel bare snill.

I dag er temperaturen steget til et tålelig nivå. Med den rette mengde tøy nøt jeg faktisk morgenturen med Terry. Synet av adventslys og pyntede adventshus gir en god følelse når man går der helt  alene tidlig en søndag morgen. Det er så merkelig stille i en bydel som ellers syder av liv. Søndag morgen holder folk seg hjemme i senga.

Nå står tur til kirkegården på programmet og så skal vi besøke pappa på formiddagen. Så er det skinkestek til middag. Litt luksus kan man unne seg når kjøttet er på tilbud.

På håndarbeidsfronten er det nissedamer som  gjelder. Nå har årets nisser fått hver sin genser og sokker og votter er på gang. Så mangler den ene en en nisselue og skjørt.  Så får jeg brukt mye restegarn, må ty til nødløsninger inne i mellom, men det er halve moroa.

 

Om hundrede år er alt ting glemt.

I går leste jeg et sitat  som appelerte til meg. Det går slik: Min filosof er at vi må gjøre det beste  – og så le av resten. Vi må sette ting i perspektiv. Skal  man fortsette den  tankerekken så kan man dra det litt lengre. Om hundre år er alltid glemt. Nå vil noe av dette komme av seg selv til de fleste av oss, vi skjønner etter hvert som vi blir eldre at verden dreier ikke rundt vår akse. Det meste av det vi gjør og sier er ubetydelig i dne store historiske sammenheng. Nå er jeg av den tro at vi likevel skal gjøre så godt vi kan og at til og med lille jeg kan gjøre en forskjell for noen, selv om det ikke kommer til å stå beskrevet i historiebøkene. Og gjør man ikke bra nok en gang så er det ikke nødvendig å dvele ved det for lenge, men ta det med et smil og tenke at om hundre år er allting glemt.

Nå før jul tenker jeg at jeg nok kunne gøre mye mere. Jeg tenker på alt det overflodet vi lever i, jeg tenker på velferdsamfunnet vi lever i, priviligerte, heldige nok til å ha blitt født i verdens beste land. Jeg tenker at vi må passe oss så ikke grådigheten ødelegger det ved å velge de lettvinte politiske løsninger ved å falle for de partiene som trykker på våre verste nerver.

Og så skal vi passe på å gjøre noe selv hvor lite det kan virke. Sende noen julekort til noen som ikke får så mange, tegne et medlemskap i Dyrebeskyttelsen eller i Amesty, tegne en ekstra fjernadoptiavtale med SOS barnebyer.

Kanskje litt husmor?

I dag har jeg tenkt å forsøke meg aldri så lite på å være husmor. Det er advent og hva er advent uten de spesielle luktene som følger med. I løpet av dagen skal det lukte julekjeks og grønnsåpe i huset….-tenkte jeg. Nå er det skjelden langt mellom tanke og handling her i huset, så da blir det slik. Så er Hege og Bjørnar blitt syk og vi får trå til litt der med barnepass. En aldri så stor gryte med varm suppe blir vel heller ikke avslått. Ikke så greit å være syke småbarnsforeldre, det vet vi av egen erfaring.

Kulden har satt seg fast her i trønderfylket og vi orker nesten ikke gå ut. Det bir noen korte turer med Terry, snartur på butikken og det er det. Nå ønsker jeg meg litt mildere vær slik at vi kan komme oss ut på tur.

Ellers så tenker jeg mye på julegaver for tiden. Jeg vil så gjerne finne noe som motageren blir glad for. Jeg tenker på min mor som alltid hadde tre, fire gaver til alle. Hun elsket julen og ville at alt skulle være maks på alle måter, rundvasket jul, gaver, kaker, hun holdt på så mye at hun slet seg helt ut. Selv vil jeg at advent skal være en tid for kos, en tid for å gjøre ting sammen, nyte luktene og alle de adventsysslene i en mengde som gir deg glede og tilfredstillelse.

Hvordan er det ellers…..hva gjør dere til jul?

 

 

 

 

 

Tidlig en torsdag morgen!

Det er stille, stille, tidlig  morgen. Jeg sitter i godstolen min og bare nyter den stille fine morgenen. Jeg liker denne tiden på morgenen før pliktene og resten av verden kaller. Radioen står på i håp om  å få med meg de siste nyhetene. Er ikke helt oppdatert enda etter fire dager på reisefot. Det kjennes på kroppen at det ha vært lange dager og en heller slitsom tur. Nå er det godt å bare sitte her en stund før jeg skal starte dagen. Nå er det likevel slik at man må reise bort av og til. Få nye inntrykk, oppleve ting, se hvordan det er ellers rundt i verden.

Terry er glad for å være hjemme. Han lusker etter meg, ser på meg med store bebreidene øyne, han har nok hatt det fint hos Gerd og Kjell, men litt traumatisk er det likevel å bli reist ifra. Klok er han blitt i løpet av sine 12 år, han forstår vel ikke helt konseptet med at samboerene forsvinner, men han vet likevel at de kommer tilbake. Han har opplevd det før og tar det med stotisk ro.

Selv skal jeg bruke et par dager på å fordøye alle inntrykkene, men akkurat nå støtter jeg hundrede prosent opp om det ordtaket som heter: Borte bra..hjemme best. Mitt hjem er min borg…så da så….

 

 

 

 

 

Long time…no see!

Det er kaldt både her i Trondheim og det var isende kaldt i Tallin. De to dagene vi var der var det nok litt for kaldt til at vi fikk et skikkelig utbytte av turen, litt  for mange kalde grader og en isende kald vind frister ikke til lange timer ute. .

Likevel fikk vi sett litt av byen, føle den og smake den. Over alt var det selgere og salgsbuer. Jeg tenker i hvert fall at arbeidsforholdene her i Norge er primus i forhold til det mange der måtte tåle. Mange lange timer ute i kulden, lite lønn og lite lagt til rette for en bra fremtid. Ikke rart at ungdommen søker ut for å skape seg en bedre fremtid. men mange av  folket der var veldig kapitalistisk, de trodde på markedskreftene og ville slett ikke tilbake til kommunisme og det regimet.

Egentlig litt rart at kommunismen ikke fungerer. Jeg kunne egentlig like et slikt system,men da  minus de bakdelene vi har sett litt for mye av.

Shopping…ja da….selfølgelig…jeg liker å shoppe, men ikke for mye og for lenge. Det var et stort julemarked som vi var som snarest  innom før vi frøs oss inn. Vi var på et stort shoppingsenter, og vi var i smugene. Noe ble det, julegaver og slikt, taxifri på båten…omtrent nok….men litt mer.