Nyttårsaften….årets siste og på en måte også en begynnelse…begynnelsen på noe mye bedre.  Hva skal så årets nyttårsforsett være, jeg er ikke bedre naglet enn at jeg kan velge blandt mange. Jeg kan helt sikkert bli snillere, jeg kan nok være mere oppmerksom mot nære og i hvert fall fjerne, jeg kan nok godt ta av noen kilo og trimme mere, stelle håret oftere eller gi bort litt mere til de som trenger det. Eller jeg kan tenke litt naivt og si at jeg skal bli så bra som jeg kan, men så enklet er det ikke. Jeg vet av erfaring fra tidligere år at nyttårsforsettene brytes…desverre. Likevel skal jeg love meg selv at jeg skal prøve å være god, prøve å ha hjerte for andre, prøve å stille opp, prøve å gi av meg selv i den grad jeg orker nå. Og så skal jeg prøve å akseptere de tingene jeg ikke kan gjøre noe med og gjennom det bli litt gladere.

Det er nyttårsaften og vi skal feire det sammen med gode venner, med god mat og god drikke, slik  som så mange på årets siste dag og når klokken slår 12 slag skal vi gi hverandre en god klem og ønske hverandre godt nytt år. 

Jeg håper alle kjente får en fin kveld og et Godt Nytt År.

 

 

Ettersom vi blir eldre  blir de fleste av oss også klokere. De erfaringer vi får gjennom livet  gir oss bedre perspektiv på ting og evne til å se saker fra flere syndspunkt enn vårt eget. Er vi heldige blir vi også smart nok til ikke å påtvinge andre våre egne meninger. Greier vi det blir vi nok også bedre likt. Blir vi enda litt smartere leter vi ikke etter feil og mangler hos våre medmennesker, men prøver å se det gode, og ender opp med mange positive ting vi ellers ville kunne gå glipp av. Og blir vi skikkelig smart forstår vi at når alt kommer til alt er det ikke så viktig å ha rett. Kan vi være store nok til å innrømme feil, la være å gni det inn når vi får rett, eller legge ting bak seg å akseptere at andre også tror på sin side av en sak. Da har alle de erfaringene vi har fått gjort oss til bedre mennesker.

 

Om allverden både rår og spår

tar vi veien dit hvor haren går,

du til meg, min venn, og jeg til deg,

Alle veier er vår egen vei.

Min far pluss to tanter.

Liv Maria.

Guddatter Ingrid.

Noen av den yngre generasjon.

Andreas i tenkeposisjon.

Pappa Bjørnar og Silje.

Litt betenkt, men dog…

Tone og tante Ingrid…

Vi klapper i hendene…

Gavelek…

Julenissen kom!

Stol lek…

Favoritten min…

En god natt søvn, en selfølge for noen en gave til andre. Selv er jeg av dem som lett blir urolig og søvnløs. De uskyldiges søvn er det noe som heter…for å si det slik…om det er rett har jeg mye skyld. Men dog…. under over under i natt sov jeg som et barn og våknet i morges frisk og opplagt, ingen ting å klage på bortsett fra en aldri så liten blåbærblå pysetå.

I dag har pappa innvitert hele familien til juleselskap, vi er såpass mange at han har leid lokale og ferdig koldtbord. Dette er hans julegave til oss og bedre gave en å være sammen med alle de aller nærmeste kan man vel ikke få. Så begynner vi å bli et stort tall, 5 barn, 5 svigerbarn, 17 barnebarn, et stort antall svigerbarnebarn og sist, men ikke minst 7 oldebarn. Familie for meg er et av livets store gaver, vel verdt å pleie og ta vare på.

En annen stor ting er det nye speilreflekskameraet, jeg har lest brukerveiledningen fra perm til perm, har store intensjoner om å delta på kurset som følger med kameraet og har allerede vunnet å tatt de første bildene. Nå har jeg nok mye å lære og fotografering ute i mørket er ikke bare enkelt, men her kommer en liten smak til så lenge.

 

 

Alle menesker i Trondheim by var på City Syd i går formiddag. En dryg påstand som helt sikkert ikke er sann, men slik virket det da Hege, Andreas og jeg dro dit for å bytte et par  julegaver som ikke passet. Menesker som gikk ut og inn av butikker med gaver som skulle byttes, dyttet, puffet og hadde det akkurat like travelt som før jul. Galemattias spør du meg, med så mye stress nå når det skal være en rolig dag i en rolig uke.

På ettermiddagen skulle vi bare en liten tur for å bytte sykkeljakken Jarle fikk i julegave og kom hjem minus jakke, men med nytt speilreflekskamera og en Kenvood som meget beleilig akkurat når vi trengte det var på tilbud. Nå var det nok ikke like implusivt som det kan virke, vi hadde ventet på romjulsalget og hadde skjekket ut merke og pris på forhånd.

Hva har jeg så mere å fortelle en fin romjulsdag. Om det skulle kunne være av interesse så har jeg en blåbærblå fjerde tå på venstre fot. En tå som antagelig vil føre til en rolig dag i stresslessen eller i hvert fall en rolig dag uten de lange spaserturene. Tåen banker og det har den gjort i hele natt, en bitte liten tå burde ikke kunne gjøre det, men det gjør den. Hvordan den ble blå? Den tålte ikke å få en stol med en mann opp på seg…pysetåa………..

 

 

 

 

 

Julehelgen er over og nå sitter jeg med morgenkaffen og lurer på hvor den ble av. Tiden har fått en lei tendens til å haste avgårde nå, timer, dager og uker passer og jeg sitter her og observerer uten å kunne gjøre noe med det. Jeg leste noe for lenge siden som renner i hu ettersom jeg er inne på tema

“Alle de dagene som kom og gikk, ikke viste jeg at de var livet”.

Nå har hjernen min etter hvert lagret mye unyttig informasjon, mens viktige ting slik som hvem som har skrevet det eller hvor har ikke festet seg i teflonen. Ordene derimort har festet seg fordi jeg vet at det er viktig å tenke på, at vi nyter dagene, bruker alle timene, og når uken er slutt vet at det har vært en god uke, brukt fornuftig med de rette forhodene mellom plikter, sosiale forhold og hvile.

Julen er jo høytiden hvor vi mere enn noen gang ellers er sammen. Slik vi var i går, Pål og Britt og mitt fine barnebarn Håkon, det varmer bestemorshjertet å se at barna har det bra og trives, Takknemligheten over at min kjære søster Tone nå betraktes som frisk etter måneder med kreftsykdom, å få spille Uno med min nevø Esten som slår meg gang på gang i Uno, at jeg kan bruke tid sammen med min far og at vi kan sørge sammen over hun som ikke lengre er med oss.

I året som har gått har det vært mange tunge stunder, det har vært preget av egen og andres sykdom, men det har også skjedd positive ting slik som å få to nye barnebarn og den store gaven det er å få være en del av deres liv. Når året nærmer seg slutten vil jeg prøve å huske de gode stundene, timer sammen med familie og venner, alle gode samtaler, opplevelser, men også sorgen over mamma, jeg tillater meg selv å kjenne på den, det kjennes ikke bare vondt, jeg er faktisk glad for at jeg kan sørge over den kvinnen som var min mor, som alltid der for oss, det kjennes godt å vite at hun savnes av meg og andre, så har livet hennes betydd noe og det er faktisk viktig for meg å vite.

 

Terry springer rundt med en tørket oksehale som det ser ut som han vil begrave i sofaen. Men så observerer han at vi ser på han og springer av sted for å finne et bedre gjemmested. Han har lite tenner igjen på gamledagene så den nytelsen en slik godbit ville vært tidligere er nok mye redusert. Men halene har han fått i julegave og julegavene skal man sette pris på. Nå regner jeg med at halen vil få ben å gå på senere i dag når pappas Lady kommer på besøk. Terry er gentleman og ettersom Lady er en fin ung dame kan det nok hende at det er greit for han om hun overtar det.

I dag kommer min søster Tone og hennes familie, min sønn Pål med sin familie og så pappa på middag. I kjøleskapet ligger to fine svinestek og godgjør seg. Etter gårsdagens absolutte hvileskjær er vi fitt to fight og rede til litt selskap.  Men enn så lenge sitter jeg i morgenkåpen, drikker min gode morgenkaffe, slår av en prat med ektemannen og bare nyter roen i julehjemmet, slik det hør og bør på en helligdag.

 

 

Vi hadde en fin dag i går, en dag slik man ønsker julaften skal være, sammen med mennesker du er glad i, med god mat, fin musikk og litt godt i glasset, men aldri for mye når det er barn i selskapet.

Etter et iskaldt besøk på kirkegården var vi hos Linda og Odd som også hadde besøk av  svigersønn Vegard   og deres høygravide datter Mia. I løpet av januar kommer arvingen som alle venter på, mere velkommen unge skal man lete lenge etter. Slik alle barn bør være velkommen og etterlengtet og etter hvert bli elsket for den det er. Selv kan jeg aldri slutte å undre meg over hvilket mirakel alle barn er og hvilken stor gave det er å få friske glade barn.

Apropos friske sunne barn så var vi heldige nok til å få feire julaften med tre av sorten, deres farmor og bestefar, datter Hege og svigersønn Bjørnar. Hege hadde laget både pinnekjøtt og ribbe med alt tilbehør og min favoritt fruktsalat til dessert.

Hva fikk vi så av nissen. Jeg fikk engler som alle år førut. Engler som skal inn i den etter hvert store samlingen i engleskapet, hver eneste finere enn den forrige. Så har jeg fått i-pad av min kjære mann som alltid er villig til å bruke pengene sine på meg og mye annet fint.

Nå i dag må man bruke heisekran for å rikke oss, vi skal sitte i fred og ro i vår egen stue, se på TV, prate, spise bare vi to, ingen planer, ingen ting vi må gjøre, en hel herlig dag…….

Det er julaften, en fin dag for alle dem som har noen å være glad i. Det er julaften og vi skal først møtes på mammas grav for å pynte den til jul. For mamma kunne ikke få nok pynt til jul. Så pappa, Gerd, Jarle og jeg skal dit, hun skal få en rød lykt, Gerd har laget en fin krans og så skal vi tenne lys for henne. På denne måten blir hun en del av dagen for oss, slik hun har vært i alle juler før.

Etter kirkegården skal vi drikke kaffe hos min veninde Linda og hennes Odd. Linda er også et typisk julemenneske som elsker å pynte til jul. Blir nok en koselig stund der kjenner jeg dem rett.

Og så er vi heldige nok til å kunne ferire julekvelden sammen med tre av mine barnebarn, svigersønn Bjørnar, hans mor og hennes mann og selfølgelig min datter Hege. Jeg gleder meg til å se barneøynene skinne i julelyset, se forventningene og spenningen vi alle husker fra vi selv var barn, å kunne være en del av det. Familie, det er et must i julen.

God jul alle sammen!