Rydding igjen!

Mange sliter tydeligvis med å kaste ting. Jeg bor sammen med en slik så det er kjent stoff. Jeg er også sentimital over noen ting, men gamle bankutskrifter og kvitteringer på ting vi ikke lengre har er ikke av den sorten. Jeg står nådeløs med gamle jakker og skjorter som ikke er brukt på mange år, mens Jarle ber pent for dem. Selv er jeg av den oppfatning at alt som ikke er brukt i løpet av det siste året kan kastest. Nå hører det med til historien at når min kjære ber så får han. Gamle skjorter som har hengt ubrukt i skapet i mange år…..man vet jo aldri, man har jo tenkt ofte å ta det i bruk, nå blir det jo vinter og kaldt…..han er jo så søt der han står.

Nå skal i hvert fall alle skap og skuffer til pers. Tømmes for unødvendig rot, og belønningen skal være fine ryddige skap med ting som er i bruk, ting som vi har behov for og så Jarles gamle filler da….

Etter de siste sykehusbesøkene har jeg igjen fått ny medisin. Fem sorter denne gangen, inkludert en kur jeg kan ta hver gang det røyner på. Så står det et helt bærenett med medisiner jeg ikke lengre skal bruke i entreen.  Det kan ikke kaststes i rasket, men må levere på apotektet.

Tenk at jeg som ikke en gang tok en hodepinetabett nå har bærenett med medisiner. Ikke bra, men antagelig nødvendig…..HVem skulle trodd for noen år siden at det skulle bli slik….

Nå har Terry og jeg gått morgenrunden, kaffen i kruset er dampende varm, frokost står for tur og så er det herlig søndag formiddag…..

Ryddemani og tap i Canasta…..

I dag er bordet fult med gamle dokumenter. Jeg har som mål for dagen å få sortert og kastet alt som vi ikke behøver ta vare på. To dokumentmapper med alsens rariteter, slik som mine vaksinasjonsatterster fra barndommen, dokumenter fra banker som ikke lengre er, attester, karakterbøker fra barne- og ungdomsskoler, gamle forsiikringsbevis og masse annet nikk-nakk. Hustes frue har fått ryddedille og alt skal gjennomgås, sorteres, det som skal bli værende skal arkiveres på en måte som gjør at vi finner det når det behøves. Resten skal makuleres og kastes i papircontaineren.

I går kveld var vi invitert på middag hos Gerd og Kjell, etter middag ble det to runder med Canasta, en runde gikk i guttas favør og en ble uavgjort, gutta triumferte, vel fornøyd med kvelden. Vi som tapte fikk ikke dø i synden, tapet ble gnidd godt inn for å si det slik.  Så alt i alt ikke helt fornøyd, jeg liker å vinne like mye som jeg hater å tape, nå kunne jeg ikke annet enn å le likevel av guttas glede over seieren.  De får nyte den så lenge det varer.

 

Jeg er nok litt rar!

Det er fortsatt kaldt her i trønderhovedstaden. Det ligener liksom ikke på november, man kunne bli fristet til å tro vi var langt ute i januar. Kulden har kommet alt for tidlig, lyset er ikke som november, men disse to har kanskje med hverandre å gjøre.

Nå skal jeg i hvert fall trosse kulden å gå tur med Terry før jeg må på laben  å ta nye blodprøver. Det var noe med at leververdiene var for høye. Greit å få skjekket det selv om det antagelig ikke betyr noe.

I går var vi innom Hege og Bjørnar akkurat i leggetiden til de tre søste små. Etter et par timer kom jeg hjem dekket av grøt og gulp, tvillingene så enda verre ut, de hadde grøt helt opp i håret. Men bestemorshjertet ser ikke grøt og gulp, det ser bare fire  små barn som er de vakreste og smarteste i verden, akkurat som alle barnebarn er.

En venninde har nettopp fått et barnebarn. Jeg satt å hørte på henne hvor forgapt hun var og jeg ble varm og og god om hjertet, hvert eneste barn er dyrebart, hennes like mye som mine, og alle barn trenger et nettverk av folk som bryr seg for å vokse opp, føle seg elsket, føle seg spesielt. Vi lever i en tøff verden, man må rustet opp til å passe inn, men ikke mere enn at de får være seg selv, ikke bøyes og strekkes mere enn akkurat nok til at de vokser opp å har ivaretatt det som er fint og spesielt mad akkurat dem.

Nå blir jeg litt rar igjen. Men jeg er faktisk en veldig rar person…….så da så…

 

 

,

 

 

 

Det er de som bestemmer!

Det er ikke lett å forstå de politiske debattene som går for tiden. For eksempel pelsdyrdebatten. Stygge bilder av avrevne haler og ører. Ville dyr sperret inne i små bur hele livet burde isolert si oss noe. Dette er etter min oppfatning dyreplageri og helt unødvendig. Forby det og bli ferdig med det.

Så er det villdyrdebatten. Selv jeg  som hele livet har bodd i en by forstår at vi kan ikke ha ville dyr og beitende husdyr sammen. TV bildene av de stakkar sauene som er tatt av bjørn og ulv opprører vel flere enn meg. En bjørn eller en ulv ser på sauen som mat og mat skal de ha. Så enklet er det og dersom man serverer dem store flokker med mat så spiser de. Men har vi rette til å utsette sauen for dette.

Så er det stortingspensjonene. Nå står den ene topp politikeren etter den andre og forsvarer de tiltalte. Men for mange av oss andre er det lett å se at noen her har vært litt for grådig. Men det skulle vel ikke forbause noen om begge de to tiltalte kommer seg ut av knipen. Fire andre er jo allerede sluppet av kroken. En stortingsreperesant er ikke en hvilken som helst, han er den utøvende makt, han lager lovene, han har faktisk også laget sin egen pensjon. Det er faktisk også den person som bestemmer den generelle pensjon som gjelder for alle andre. AFP ordningen var for god for oss hvemsomhelsten. Nå har vi en ordning som ingen helt forstår. Man kan ta ut pensjon ved 62 år og så kan man jobbe så mye man orker og hæler ved siden av. Forstå det den som kan. Men for meg virker det rart at man skal ha behov for pensjon når man jobber. De er ikke hvem  som helst , burde og skulle vite bedre. De skulle ha vært et godt eksempel for alle oss andre.

Så er det den dyrebare strømmen som vi alle er avhengig av. Monstermaster over Hardangervidden, helt sikkert et inngrep i fin natur, men er det nødvendig? Jeg tror vi alle er enige om at strøm det må vi ha. Nå har ikke jeg satt meg særlig godt inn i hva som skal til for å legge en underjordisk kabel, noe som sikkert ville være det beste. Dersom det ikke er mulig sett opp mastene og bli ferdig med det. Det er jo de som bestemmer.

 

I dag kan alt skje……

I dag er jeg tidlig oppe og skal straks dra til RIT på kontroll. Jeg har alltid likt de tidlige morgentimene når man er for seg selv, hører på radioen, drikker  et krus med kaffe og det er stille og fredfult rundt meg. Ute er det enda mørkt, det ligger fin hvit sne på bakken og i trærne, bilvinduene er iset ned og jeg kan se at det er kaldt uten å ha skjekket gradestokken.

Jeg har alltid en slags spenning i meg på morgenen, dagen står ny og ubrukt og det gjelder å fylle den med aktivitet som gjør meg glad eller gir meg en følelse av å ha utrettet noe, samme hvor lite det er.  Alt kan skje, kanskje noe hyggelig, kanskje noe trist. Men i dag forventer jeg faktisk bare hyggelige ting.

Morgenen er mørk enda, og dagen er kort, i kveld skal LInda og jeg på en av våre to uketlige turer. Når jeg kommer hjem skal jeg tenne levende lys, koke meg en god kopp te, finne frem strikketøyet. Noen har  ønsket seg tubesokker, slike enkle ønsker er lette og innfri og tubesokker er en god ide akkurat i dag.

Skritt teller

Jeg har kjøpt meg skritt teller. Til den nette sum av kroner 29,50 syntes jeg i utgangspunktet det var overkommerlig. Dersom det igjen kunne føre til at de ekstra 2-3 kilo, som kommer som en bivirkning av tablettene jeg må ta forsvinner er  det jo kjempebillig. Nå skal det sikkert litt mere enn selve telleren til for å få den ønskede virkning, men jeg leste her om dagen at skritt telleren gjorde at man beveget seg mere. Man blir mere bevist. For min del kan det nok stemme. Jeg tenker mere på det, i hvert fall nå i starten. Egentlig går jeg uansett mye tur, det er en bivirkning av hundehold. Mange mennesker har spurt meg om hvordan jeg orker ha hund. Man må jo ut i all slags vær og man blir jo så avhengig. Til det første må jeg bare si at for meg er ikke det noen bakdel, men en klar fordel.

Jeg begynner nå å finne en slags døgnrytme tilpasset mitt nye liv. Merkelig nok for en som har vært såpass aktiv både i arbeidsliv og ellers går det rimelig bra. Dagene går egentlig alt for fort og jeg syssler med mitt. Jeg kjenner helt klart at jeg orker ikke mere nå slik helsa er.