Julegave på forskudd!

Dette blir årest julegave fra meg til Jarle og fra Jarle til meg. Kjedelig?  Kanskje, men jeg elsker kaffe Latte. Rakk ikke å prøve den da vi måtte springe for å rekke barnevaktjobben.

 

Nå er foresten de to minste (6 mnd,) i seng, mens  den største på tre år er i farten. Terry springer fra den ene til den andre. Ingen må gråte.

 

Vi reiser klokka 00.30 i natt….blir vel ikke mye søvn i natt, men som min mormor alltid sa: “du kan sove når du er død”.  Så da kan vi vel holde ut en natt på bussen. Kanskje blir det en liten høneblund likevel.

 

 

 

 

 

Nespresso D120 Citiz & Milk

D120SILVER

 

Citiz & Milk lar deg tilberede en rekke melkebaserte kaffetyper ved kun å trykke på en knapp.

Du kan i tillegg enkelt lage Espresso og Lungo (stor kopp). En fullautomatisk kapselmaskin som er meget enkel å bruke. Bruker en kapsel per kopp, slik at du alltid kan servere fersk kaffe til dine gjester. Med et utvalg på 16 kaffevarianter finner du garantert en variant du vil like. 19 bar trykk gir deg perfekt melkeskum. Kommer med strømsparefunksjon, avtakbar vannbeholder og thermoblock som sikrer deg ideell temperatur.

 

 

Ut på tur aldri sur!

Reisefeberen raser opp mot nye rekorder. Ut i fra den temperaturen skulle man tro at det var en jordomseiling på gang og ikke en svipptur på fire dager til Tallin. Nå i natt kl. 00.30 drar vi med buss via Sundsvall til Stockholm, det er ca 90 mil så det blir en lang busstur. Søndag kveld er det ferje fra Stockholm til Tallin. To dager der og så samme tur tilbake.  Målet er i bunn og grunn julemarkedet som vi har hørt gjetord om. Så skal det være omvisning i byen med lokal guide og selfølgelig litt tid til shopping.

Men først er det adventspynting, jeg har strøket og  hengt opp nye gardiner på soverommet, jeg skal snart finne frem lilla lys og duker slik at det er ferdig pyntet til vi kommer hjem. I kveld skal vi også være barnevakt til Andreas, Kristian og Silje. Deres mamma og pappa skal på julebord. Bare synd at mamma må komme tidlig hjem slik at vi kommer avgårde.

Ut på tur aldri sur………

 

 

Gratulerer med dagen!

I dag vil jeg begynne med å gratulere Jarle med fødselsdagen. Det blir ikke mye feiring i dag, men i går var det både middag og fødselsdagskake  med pappa, Pål, Håkon, Hege, Bjørnar, Andreas, Kristian og Silje. Så i kveld blir det bare oss to.

Nå har vi feiret en del fødselsdager sammen etter hvert. Det begynner å bli skremmende mange, men det er vel litt som det sies…alternativet er verre.  For meg er det noe forutsigbart og trygt med å være med en over så mange år. Vi kjenner hverandre på godt og vondt, sterke sider og svake sider. Nå kan jeg trygt si at de gode sidene er veldig tilstedeværende hos Jarle. Han er godlynt av natur, positiv og lett og være sammen med. Han er av den typen ettter en fotballkamp og kommer hjem med hele livshistorien til  den som har sittet ved siden av. Det rare er at han holder ut med meg som slettes ikke er like omgjengelig.

Nå ligger Terry i sofakroken og snorker av hjertets lyst, det er ise kaldt ute, har ikke sett på gradestokken enda, men i går var det minus 18. Jeg som er glad i å gå tur, går bare akkurat langt nok til å riste det som skal ristes ut av hunden, snur og kommer meg inn så fort som mulig.

I dag skal jeg ta livet med ro, bare kose meg med håndarbeid, har heklet  to kyllinger til, snakk om kjerringa mot strømmen, men i dag er det julenissene det gjelder, det ligger to nesten ferdig kropper i en eske og ber pent om å få bli ferdig til jul.

 

 

 

Den som intet våger!!!!!

Nå begynner reisefeberen å gjøre seg gjeldene. Det er ikke så ofte lengre at jeg tar sjansen på å dra så langt unna hjemmet i disse dager. Nå tenker jeg at den som intet våger…inten vinner og jeg vil jo svært gjerne vinne så da så. Gevinsten skal i hvert fall være et liv fult med aktiviteter, kultur, reiser og alt det man får muligheten til å være med på av positive gode opplevelser. Så Tallin her i come.

Det er ikke lenge til advent heller, jeg liker advent, jeg liker juleforberedelser, å finne gaver til kjente og kjære, den barnslige forventningen, lukten av julekaker, nyvasket hus, juleblomster, røde tulipaner og vissheten  om at noe godt kommer.  Egentlig så liker jeg advent bedre enn jeg liker selve julen. Nå spilles julesangene allerde på radioen, det kan jeg styre meg for, alt til sin tid mener nå jeg og nå i november er det ikke tid for julesanger.

Det heter seg at ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Det  som er galt er min helse slik den er i dag, men det som er bra er at jeg har mye tid til å gjøre alt det jeg ikke har hatt tid til som yrkesaktiv med en jobb som krevde mye mere enn 8 timers dag. Likevel er det en rastløshet jeg ikke helt greier å få ut av systemet. En uro for dagen og for fremtiden.

Jeg prøver å tenke positivt, prøver å finne mening og innhold, lykkes også inneimellom og jeg håper at jeg etter hvert kan finne roen i meg selv. Så tenker jeg at tiden ikke er inne til å ta de store skrittene, men ta små babyskritt mot en fremtid som sikkert har noe å by på enda….

 

 

Nei da….

Teaterstykket vi så i går var moro. Jeg har en humoretisk sans av den sorten som gir utslag når ting bare er helt satt på spissen. Så kjenner du også igjen scenene fra  utallige julebord jeg har vært på. For å si det slik…det er alltid noen…noen som tar en for mye, noen som skal diskutere politikk eller arbeidsmiljø, noen som blir sentimental, noen  som skal betro deg de tingene du ikke vil vite, noen som skal skjekke opp serveringspersonalet  og så selfølgelig noen som skal ta sjefen.  Veldig befriende…bare le av hjertens lyst….veldig bra…..en av skuespillerene som i løpet av stykket skal ta livet av seg ved å fryse ihjel. Står i underbuksa ved åpent vindu….foresten du måtte være der…..

Før stykket spiste vi middag på Egon og fikk da tid til å komme ajour med hverandres liv. Gullbjørg er en av mine absolutte favorritter, en person du gjerne vil ligne, hun er tvers igjen real og veldig empatisk. Trenger nok litt påfyll av det gode genet før jeg kan rekke helt opp, men jeg jobber med saken. Per og jeg ble kjent gjennom arbeidet i forbundet. Han er en som stiller opp og en som du gjerne har i ditt hjørne for å si det slik.

Så til i dag. Passe tvillingene en time nå på morgenen. Så til behandling klokka 10.00. Innom jobb en tur og ordne noe småtterier. Fisk til middag, tur med Linda og så antagelig godstolen og håndarbeide. Kjedelig…nei da….

Alle tiders julebord!

I kveld skal vi på teateret og se et stykke som heter “alle tiders julebord”.  Før teateret skal vi spise middag sammen med våre gode venner Per og Gullbjørg. Teaterstykket handler om en arbeidsgjeng fra et grossistlager innen toalettpapir og toalettbørster. Deres motto er  meget treffende “drit og dra”. Julebordet utvikler seg som et julebord  ofte gjør og morsomhetene skal etter sigende stå i kø.

Det er fortsatt meget kaldt på vår kant og jeg har vært på Jula og kjøpt med flisundertøy. I går kveld vagget Linda og jeg oss gjennom vår times tur iført flisundertøy, tretten jakker, ørten bukser, lue og alt annet vi kunne bruke for å holde oss varm. Nå om dagen trenger jeg Linda for å komme over dørstokken. Stua hjemme er trivelig, varm og det dørstokken kan være opptil en meter høy nå for tiden.

I dag leste jeg et sitat jeg måtte le litt av, det heter ” som regel kommer alderens klokskap for sent. Livets dumheter er alt begått”. Ja vel, men det skjer jo likevel suksesivt, jeg begynte tidlig med dumhetene og hadde nok lagt noen av dem bak meg i ung alder. Nå er jeg fortsatt dum…heldigvis….og har tid til å gjøre noen til, men noe har jeg da lært. Og den erfaringen jeg har ervervet meg hjelper meg hver dag til å bli et bedre menneske.  Det jeg har lært av livet vil jeg prøve å formidle videre og håpe på at noen kan dra nytte av det. Nå vil vel ikke så mange høre på meg, men man kan i hvert fall gjennom hvordan man lever og er sette et eksempel som noen kan lære noe av. Håper jeg…….så da så……

 

 

 

 

Pingviner er fine dyr!

Så er det mandag igjen og bortsett fra den firbente vennen er jeg  ensom og alene med  meg og mitt. I dag skal jeg pakke de første julegavene, må nok innrømme at det er første gang i historien at jeg kan pakke inn gaver i november. Vanligvis peser jeg avgårde i siste liten, men ikke denne gangen. Denne gangen skal jeg planlegge.  Så langt så bra.

Snart skal Terry og jeg trosse kulden og gå vår formiddagstur. Jeg antar at jeg  ganglaget mitt ligner mye på  pingvinens. Vaggingen kommer naturlig suksessivt med antall jakker jeg har på.  Jeg liker ikke kulden, men prøver å komme meg litt ut likevel.

Foresten når jeg først er inne på liker og misliker, jeg liker pingvinen. Den har alltid fasinert meg. Bare det at den kan overleve i ekstrem kulde. Måten de frir til makkeren på. Så søtt. LIkedan måten de bytter på å stå ytterst i kulden. Fine dyr pingvinen.