På bytur!

I dag kjenner jeg at jeg bare må ut på tur. Solen skinner etter plaskregnet i går så nå gjelder å benytte anledningen. Vi hadde en hyggelig, men temmelig våt bytur i går. Når man har med en treåring gjelder det likevel å ikke dra det for langt ut og likedan prøve å gjøre ting litt på hans premisser. For han er det å sitte på bussen en stor ting. Tror faktisk det var det som var rosinen i pølsen for Andreas i går.  De to minste oppføret seg eksemplarisk og sov det meste av tiden. Hege kjøpte seg ytterjakke mens Andreas og jeg var på lekebutikken. Snakk om  kvaler. Å velge en blandt alt det fine han gjerne skulle ha hatt. Han tok en satte den bort igjen, tok en annen, satte det bort igjen, store blå forventningsfulle øyne, hvordan kan man velge en av så mange. Han bestemte seg til slutt for en kosetigergutt.

Da det endelig var bestemt skulle vi på kaffe. Der var det nye vanskelige valg. Men han bestemte seg til slutt for en skjokolademuffins. For mormor var det beste med turen å se hvor Andreas koste seg.

I går kveld hadde vi hyggelig besøk av Ole-Martin og Grete.

 

 

 

Hmmmmmmm!!!!!!!!

Det er lørdag, det er vinter og Hege og jeg skal på bytur med de tre søte små. Jarle og Bjørnar har dratt til hytta for å ta  opp flytebrygga. Vannet på sjøen der fryser av og til så det er en dyd av nødvendighet. Så skal hytta stenges for vinteren og vi ser den ikke igjen før til våren. Jeg er egentlig bare sånn passe for det, men veldig glad Bjørnar er med, Jarle er en av dem som kan finne på å falle i vannet og drukne. Han er til de grader uforsiktig…så hjertet vil nok være et stykke opp i halsen hele dagen inntil han ringer å sier at nå er det gjort.

Så er jeg utfordret igjen og skal skrive syv ting om meg selv. Skal det ha noen mening bør det kanskje være ting som betyr noe eller krever noe, ikke bare banale selfølgeligheter. Får tenke litt på det utover dagen og se hva jeg kan komme opp med. Hvor godt kjenner vi oss selv egentlig, kan det være slik at vi skjuler de dårlige sidene også for oss selv, eller er vi innrettet slik at  vi unnskylder våre negative sidere mere enn vi unnskylder andres. Jeg er født i jomfruens tegn, det i seg selv indikerer en kritisk person, men er jeg selvkritisk? Det tror jeg faktisk jeg kan være…det er ikke alltid jeg liker meg selv…….I helgen er TV aksjonen på gang, da skal vi vise vår medfølelse med flyktninger, hørte i dag at det er 42 millioner mennesker på flukt i dag. Umulig å forstå, kan det være mulig at mennesker lever over 20 år i flyktningsleire. Hvordan kan mennesker gjøre slikt mot hverandre. Krig og elendighet, kan man virkelig ikke finne andre måter å løse konfliktene på. Hva med å sperre statslederne inn i en bunkers å la dem være der på vann og brød til de blir enige.

Nå hører jeg på radioen at 80 % av laksen i elvene er oppdrettslaks. Hva er det  holder på med? Hvor mye kan vi klusse med naturen før det går helt galt. På tide å stoppe litt å tenke seg om kanskje?

 

 

 

 

 

 

Et liv uten venner!

Jeg elsker pakker. Det gjør ingen ting om de er små eller store, dyre ting eller billige, bare det er litt omtanke bak dem.  I går fikk jeg en fin gave fra min gode venninde Linda. En bitte liten kalender med 13 koselige gavekort. Gavekortene er fine sitater om vennner. Den aller første heter: Et liv uten venner er som en himmel uten stjerner. Wov så bra  sagt. Resten av sitatene kommer den 11. hver måned. Må innrømme at jeg har lurkikket men så skal jeg likevel spare dem som den dyrebare gaven det er.

Bare tenk på hvor deilig det er å stå med en uåpnet pakke i handa….fryden….forventningene,….all verdens herlighet…..noen har tenkt på meg……. noen har ønsket å gjøre meg glad…..hva mere kan man ønske seg.

Det er vinter…

I dag var det tungt å stå opp. Gradestokken hadde beveget seg fra rundt null til minus syv i løpet av natten. Ute ligger snøen som om det er langt ute i januar og det er et tykt islag på bilvinduene.  En av verandaplantene var fortsatt i full blomst i går, så vinteren og kulden har kommet som julekvelden på kjerringa. Jeg fryser…slik du fryser i starten på vinteren før du venner deg til. Rart er det  også å se på det ærverdige  hestekastanje-treet utenfor vinduet her.  Det er fult av løv på treet enda, det er sikkert også overasket over vinteren som har materilisert seg på rekordtid.

Ellers møtte jeg Tone på kaffe etter behandlingen i går.  Nå er hun i full gang med stråling, skal ha 28 behandlinger før hun er ferdig. Nå har hun begynt å fått håret tilbake og til min store lettelse ser hun frisk og sunn ut.  Så hadde vi hyggelig besøk av pappa som spiste middag hos oss. Laget russiske winerbrød for første gang på mange år. Ikke det verste jeg vet akkurat.

I dag er en helt vanlig dag, en dag hvor jeg ikke  forventer noe spesielt. Jeg skal arbeide mine åtte timer, dra hjem, spise middag, ut på tur med Linda, litt husarbeide og så litt kos før jeg går til sengs. Slik er de fleste dagene ganske rutinepreget, men likevel spennende på sitt vis. Og man vet aldri, jeg har forventninger til livet, man kan vinne i lotto, man kan få en overaskelse i posten, noe spennende kan skje eller kanskje ikke. Det er greit uansett……..så da så….

 

 

 

 

 

 

 

Mosjon og ernæring….

I går kom årets første snø…de smeltet straks igjen..bare var innom for å si i fra om at nå er det vinter. I løpet av natten har det  kommet mere og nå ligger snøen fast på bakken. Jeg trives ikke best om vinteren. Jeg liker ikke at det er så kaldt, at det veksler hele tiden mellom kulde og slapsføre, men jeg har ingen ting jeg skulle ha sagt om saken. Det blir vinter enten jeg liker det eller ikke. Men jeg må bare få si  det en gang. Jeg liker det ikke. Men nå føyer det seg fint inn i rekken over ting jeg ikke er herre over.

I dag kommer pappa på middag og jeg vet enda ikke helt hva jeg skal servere. Nå vil jeg gjerne at det skal være noe han synes er godt, men jeg finner vel på noe. Har foresten vært litt moro å følge debatten som går om mat og helse. Jeg er nok overbevist om at det er en sammenheng her…at vi skal lage mat av gode næringsrike råvarer fra bunnen av. Rent kjøtt og fisk, ingen blandingsprodukter, minst mulig fint mel, gjær og sukker. Så er jeg mindre opptatt av vekten……. mosjon og sunn mat….. så blir det om ikke bra ,så bedre.

 

Eg er ventande!

Eg er ventande

– venter på timen då eg skal hentas. 

Vindane tøyger armane mot meg

ein dag hev dei tyngdi av all kraft

og lyftar meg, tek meg med.

 

Ein dag er foten min et fjom

flyt ut med vindedraget

– tankane mine draumen frå alle tider.

Kor er riket?

Kor er den tid?

 

Kvar nott stiger upp mot berget

der upp mot timen som renn seg full

av livets elvar.

 

Kvar dag mæler eg vegen til berget

– Når slik eg ventar

fær eg auga te sjå, øyra te høyra

dei fyrste ting.

Aslaug Vaa. 

Mørkredd jeg?

Det er rart hvor opptatt vi er av været. I dag pøser det ned og det er meldt snø etter hvert. Likevel liker jeg på en måte litt vær.  Er nok litt rar slik, liker å kjenne litt vind og regn. Så er det godt å komme inn i en varm stue etterpå. I morges var det litt skummelt, det var mørkt, det regnet og Terry gikk å småknurret. Han er litt mørkredd og liker seg ikke ute på den tiden av døgnet. Ble til sist til at jeg syntes jeg så noe over alt også, enda jeg i utgangspunktet ikke er mørkredd. 

 Så har jeg litt problem med å kjøre bil i høstmørket. Gående og syklister uten refleks, mørkkledde helst midt i veien. Sitter med hjertet i halsen å kjører, livredd for ikke å se dersom det skulle være noen i veien.

Men nå er jeg i alle fall i hus, har ingen liv på samvittigheten og nå er det blitt lyst igjen. 

 

Begynnelsen!

Jeg er litt barnslig for tiden og det gjør seg utslag i å strikke tøydyr. En kanindame er ferdig og hennes mann er på gang. Men hva er det det sies store barn små gleder. Det regnet hele dagen i går, men akkurat nå er det oppholdsvær og jeg skal ut på tur. I kveld har jeg lovet å være med på hudpleieparty så får vi se hva det er.

Så leste jeg et sitat jeg likte her om dagen:

“Det fantastiske med hver nye morgen, er at den gir oss sjansen til å begynne på nytt”.

Jeg har alltid likt begynnelser, det er slutten jeg har problem med.