En dag….

Så er den første dagen med aktiv sykemelding over. Hvordan det går? Jeg vet ikke helt…vi får se. Men det jeg vet er at jeg skal gjøre et hederlig forsøk.

Etter jobb var jeg i hvert fall innom Tone på sykehuset. Hun får antagelig reise hjem i dag og skal da være et par dager hos pappa før hun drar hjem til seg selv. Vi holder fortsatt på med å tømme andre etasje hjemme hos han og har nå fylt en container og er i ferd med å fylle en til. I kveld er det hyller og reoler som skal til pers. Blir mye mindre plass i pappas nye leilighet så noe må bare ut. Jeg har vært ørten runder med ting til Fretex, men mye må bare kastes.

Magen har slått seg fullstendig vrang og jeg tør ikke gå langt. Verste tenkelig tidspunkt nå, men det er lite jeg kan gjøre med det. Til helgen er det barnedåp og jeg har fått den store æren å bære lille Silje. Nydelige lille Silje med de runde øynene og det søteste smil noen kunne ønske seg. Jeg kommer ikke til å glemme at jeg er hennes gudmor, den rollen forplikter, men det er en plikt jeg gjør med glede……

Jeg skulle gjerne slippe å vite…..

Noen ganger har man lyst til å gå hjem, låse døra, slå av radio og TV, slippe å ta inn over seg alle vonde ting som skjer i verden. Noen ganger skulle jeg gjerne ville slippe å vite om vold og alt det vonde mennesker kan gjøre mot hverandre. Jeg skulle likt å slippe å vite om dyremishandling. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde hørt om seksuelt misbruk av barn, voldtekter og blind vold. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett hvordan kyllinger blir foret opp for slakting eller hvordan pelsdyrene lider i sine nettingbur. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde hørt om barn som sulter eller menn som mishandler kvinner. Jeg skulle ønske jeg ikke viste om terror og krig og at kvinner må se sine barn sulte ihjel.

Men vi lever i en verden full av lidelse og uansett hvor høyt man ønsker det kan man ikke stenge det ute eller komme seg fra at også jeg har et ansvar for alle lidelsene mennesker og dyr blir utsatt for. Men noen ganger skulle jeg virkelig ønske at verden var som Kardemomme by og alle var gode og snille mot hverandre.  

Å være i livet!

Dette: Å være i livet,
open for alt i kring,
bunden med sterke røter
til mennesker og ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som ga meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrar til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og øyker den rikdom
som finnes fra før
med alt det de skjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom  deg og dei andre
levande strøumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet batt,
og lar deg få kjenne, når alt er gjort opp,
at meir enn du gav, fikk du att.