Det var bare en drøm…

Min mor var utrolig flink med hendene, hun tryllet frem det ene fine strikkeplagget etter det andre, flotte ting med vanskelige mønster. Innemellom alle strikkeprosjekt broderte hun de fineste ting og laget utallige dukker og nisser. Alt ordentlig til minste detalj, var det en liten feil kunne hun rekke opp en hel genser, det skulle være noe hun var stolt av å levere fra seg. På bordet hjemme hos pappa ligger det siste verket så vidt påbegynt..når jeg ser det ligger der er det både vondt og godt på en gang. Vondt å vite at hun ikke noen sinne får gjort det ferdig og likedan godt å vite at veldig mye annet ble ferdig og vi fikk alle nyte godt av hennes iver med alle former for håndarbeide.

Kanskje var det reaksjonen  etter å ha sett broderiet ligge der som førte til at  jeg drømte her om natten at hun kom mot meg med en brodert duk i hendene og sa at denne skal du ha Siv. Skuffelsen var naturligvis stor da det gikk opp for meg at det var en drøm.

I går var jeg til legen og fikk avklart en plan for utprøving i jobb igjen.Onsdag er jeg på plass i aktiv sykemelding. Om jeg er spent… ja, om jeg er bekymret …ja, men også litt fornøyd med å kunne teste ut arbeidsevnen.  Så får jeg gjøre det beste jeg kan og kan jeg ikke bra nok så får jeg bare legge inn årene….

Noe å se frem til…

Terry og jeg var tidlig ute på tur i morges: Nå kan vi tydelig kjenne høstdraget i lufta. Snart tar høsten få  skikkelig tak og året bekker feil vei…..i hvert fall for meg. Høsten i seg selv er til å leve med, jeg liker fargene og jeg liker den klare fine luften og det som kommer etter…den tid…den sorg.

Det har vært dårlig med søvn i natt, jeg har mye å tenke på og uroen i kroppen og i hodet gjør at jeg blir liggende våken utover natta. Lillesøster Tone skal opereres på mandag og jeg skal være med. Tror nesten jeg gruer mere enn hun gjør. Jeg skal i hvert fall være glad når det er over. Bare å få  runde også den milepælen. Men heldigvis så langt er prognosene gode og alle tilbakemedlinger har vært positive. 

Når Tone har fått litt tid på seg har vi planer om en helg sammen på fjellet. Vår andre søster Gerd skal også være med, så har vi i hvert fall noe hyggelig å se frem til. Gerd og jeg har lovet Tones sønn Esten (7 år) at dersom vi vinner i tipping skal vi ta han med en helg til Åre. Nå er det dårlig med premier, men vi lever bare en gang og Esten skal få sin tur med tantene uansett.

Kolosserbrevet 3,12-14.

Det finnes ord som når man føyer dem sammen blir vakre, ord man aldri glemmer, som blir hos deg og som får deg til å tenke. Jeg kan høre strofer av en sang, eller lese noe i en bok som virkelig griper meg om hjertet. For eksempel dette: 

Ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet. Vær overbærende med hverandre og tilgi hverandre…….men fremfor alt dette: Ikle dere kjærligheten.

Nå skal ikke jeg skryte på meg alt for mye av disse gode egenskapene, men jeg skulle gjerne kunne det. Men aller viktigst er det å ha evne til kjærlighet, kjærlighet til ektefelle, kjærlighet til barn,  kjærlighet til famile og venner, kjærligheten til dyr og natur. Har man evnen til å føle kjærlighet da er det håp for verden.

Med dette ønsker jeg dere en god natt og en god dag i morgen fylt med kjærlighet…

Vaskerommet er ikke hjemmets sjel.

 I dag har jeg planer  om å få malt inne i skapene på vaskerommet. Så er det en vegg igen som enda ikke er malt. Nå har jeg på et vis vent meg til fargen. Jeg får ikke lengre oppkastfornemelser når jeg ser den. Jeg har funnet en metode for å takle det. Jeg stopper litt før jeg går inn, tenke på hvor forferdelig den er, mannner meg opp og vips så er virkeligheten bedre enn forestillingene. Men fra spøk til alvor, jeg kan faktisk leve med det. Nå skal vi kjøpe nytt gulvbelegg male skapdørene og så er det klart. Bilde følger når alt er ferdig.

Stuen derimot er en annen sak, i gå skiftet jeg gardiner og fikset opp. Der oppholder vi oss noen timer om dagen, fargevalget der er et kompromi mellom Jarles hang til hvitt og lys og mitt behov for farge. Ikke et av mine beste forhandlingsresultat, men dog, en vegg med lindegrønt til meg og fem hvite til Jarle. Hmmmmm. Ikke for det med min fargesans er vel det en bra ting.   

I går var tvillingene med på sin første store handletur, ettersom vi var to gikk det veldig bra. De nærmer seg tre måneder nå og smiler bredt og godt når noen snakker med dem….jeg har merket meg at tvillinger får mye oppmerksomhet, folk stopper og prater med dem, de smiler stort og sjarmerende og kontakten er opprettet. Jeg tenker på hvor enkelt alt er når du er liten….verden er ikke stor og alt i den er så trygt og godt. Disse to vet at om de gråter vil noen komme å ta dem opp, er de sulten så er det mat og få, trenger de ny bleie så er det en enkel sak og så videre. 

Nå skal jeg bare gå tur med Terry, sette en deig som skal bli ostehorn til Hege og så skal jeg sette igang med malingen.  Ha en fin dag…8-)
 

Mosjon……

Jeg liker å gå tur, men i hele min karriere som voksen har jeg kun vært en gang i et treningsstudio. Kunne antagelig klart å si mye om den ene gangen men for nå nøyer jeg meg med å si…det fristet ikke til gjentagelse. Så jeg trener aldri, men jeg mosjonerer ofte. I mange år nå har min venninde Linda og jeg gått en timestur to kvelder i uka. For meg som har en rimelig høy dørstokk ut av stua er det greit å vite, at dersom jeg skulle kunne ønske å sitte pal i stresslessen i stedet for å gå tur, ville jeg først måtte ringe Linda, finne en god unnskyldning og så være skyld i at hun ikke fikk mosjonen sin den kvelden.

I og med at dette blir for mye for en som er litt ærekjær tar jeg joggeskoene på og møter trofast opp. Nå er jeg nettopp kommet hjem etter en slik tur og det kjennes godt. Jeg har mosjonert og nå kan jeg sette meg med god samvittighet. Nå går vi ikke i større tempo en at en hvilken som helst gamling lett ville kunne følge oss, men så får vi en prat med på kjøpet. Hyggefaktoren er rimelig høy for å si det slik. Men mosjon det er det….så da så……

                                     

Du skal ikke sove…

Det er mandag igjen og for meg er alltid mandager starten. Hva som starter det er ikke godt å si, men det er en start og alt kan skje. Likedan er også en uke avsluttet og det er greit å reflektere litt over den. På nyheten har vi sett mange trasige ting. Krig, sult, flom er bare noe av det. Mennesker som flykter med flommen i hælene er det av TV nyhetenes bilder som har gjort størst inntrykk. Så tenker jeg at verden er blitt så liten og alt det vanskelige vi blir presentert desverre ikke alltid gjør det inntrykket det skal og bør. Arnulf Øverland har beskevet dette så godt i diktet Du skal ikke sove. Desverre er det nettopp det vi gjør i blandt, meg selv like godt som mange andre.Vi sitter der å ser bildene på TV skjermen eller i avisen, naturkatastrofer slik som nå, urettferdighet, undertrykkelse og tenker slik som Øverland sier, Det er synd stakkar dem. Vanskelige ting, hva kan jeg gjøre, kanskje bare en dråpe i det store havet, men likevel, kan man gjøre noe så burde man gjøre det….litt er alltids bedre enn ingenting.

Bloggaward…til meg????

Fra bloggerne Ernashus og Fritext har jeg fått en BEAUTIFUL BLOGGER AWARD! Tusen, tusen takk! Dette var en hyggelig overaskelse og jeg sender gjerne ballen videre. De syv jeg nominerer fortjener alle prisen. Ta gjerne en tur innom deres blogger. Dere vil dere ikke angre på.

 Jeg oppfordrer alle også til å se innom ernashus og fritext….fine bloger på hver sin måte. Begge verdt en titt.

Awarden  innebærer at jeg skriver / ting om meg selv og gir awarden videre til 7 nye bloggere.

7 TING OM MEG SELV:

1: Jeg har en perfekt mann og en fin familie.
2. Jeg er ærlig..
3. Jeg er et følelsesmenneske.
4. Jeg elsker dyr og barn.
5. Jeg er ikke tålmodig.
6. Jeg er sta.
7. Jeg liker å skrive.

Jeg vil sende awarden videre til disse syv flotte bloggerne:
leirabestas
Mojita
Allis
mokitas
Georgine
Hege
Pinkangel

Storfamilien….

Vi hadde en fin dag i går i familieselskap. To av våre nieser hadde i utgangspunktet tenkt å samle alle søskenbarna, 14 i tallet, men vår generasjon skrek seg til å være med så det ble litt mere enn de i utgangspunktet hadde regnet med. Skikkelig koselig i hvertfall å  fall å treffe alle sammen. Tvillingene ble behørig okket over og gikk gladelig fra arm til arm slik det hør og bør når familien er velsiget med nye skudd på stammen.

I dag har ikke været enda bestemt seg for om det skal bli utevær eller ikke så enn så lenge suller vi rundt hytta. Skal ta meg sammen og rydde litt i nærområdet, og har også planer om en skikkelig tur med Terry etter hvert. Så skal vi treffe min onkel Eivind og hans Gro en eller annen gang i løpet av dagen. De har hytte rett over fjorden ikke lengre unna enn at vi kan se dit

I går kveld satt jeg å tenkte på hvor velsignet vi er som har store familier på begge sidene. Hvor deilig det er for ungene å finne tilhørighet hos mange andre voksne. Hvor det gir trygghet å vite at det alltid vil være noen der for dem. Å se hvor naturlig de finner seg til rette hos andre enn sine egne foreldre. Hvor deilig det er å være sammen om både glede og sorg.  Å møtes slik som i går og sitte der å få høre siste nytt, se hvordan barna vokser seg til. Livet på godt og vondt….noen kommer og noen går….