Fred i stua….

Freden har  senket seg på Helandjøen etter en hyggelig selskap  i går kveld.  Det har vært lenge mellom de dagene man har kunnet vært ute hittil i år og det var faktisk første gangen det ble grillet. Så var det koselig at så mange kom, noen inviterte og noen spontane, alle taes i mot med glede.  Nå hadde vi mat og drikke nok til et helt fotballlag så det gike greit.

I dag er det som sagt rolige former, kun Dag, Wenche og Helle er igjen. Dag og Jarle har dratt på fisketur, Helle sover og Wenche og jeg har gått tur med de to firbente. Selv om det er overskyet i dag er temperaturen bra. Nå skal vi koke kaffe og sette oss til med litt lesestoff og håndarbeide, mens mannfolkene skaffer oss middag.

Det er ikke farlig.

Hittil i dag har været vært eksemplarisk, solen skinner akkurat passe mye og vi har vært ute i hele dag. Båten kom pent og vakkert på sjøen og to lyr, to torsk og fire makrell er ikke lengre blandt oss. Nå står muffinsens i ovnen, middagen er under kontroll, grillen er snart klar og vi venter middagsgjester til klokka syv. De gjestene vi allerede har dekker bord så det er ikke farlig. Selv sitter jeg her foran pcèn med en aldri så liten tyrkisk pepper. Life is god….

Sol ute sol inne??? Håper vi….

Det var deilig å komme seg på hytta i går ettermiddag. Etter hvert kom også Dag, Wenche og Helle som skal være her i helgen og Per og Gullbjørg som bare var på besøk for kvelden. Nå ble det litt vin med mere ute inntil det begynte å regne og vi måtte rømme inn. I dag er det overskyet, men oppholds så vi er ute så mye vi kan.

Jeg gleder meg som en unge til å komme på sjøen.  Nå venter vi bare på floa slik at vi får båten ut og krysser fingrene for at det  ikke skal bli regn.

Jeg trodde at Terry var verdens mest bortskjemte hund, men Dag og Weches Netti er heller ikke borte. Hun går Terry en høy gang og gir seg ikke om hun har satt seg noe fore. Men begge hundene ksoer seg fordi her kan de gå løs rundt og sulle for seg selv.

Kanskje kommer….

Under over alle under, solen skinner i Trondheim. Nå må vi nyte det som best vi kan for værmeldingen tyder på at vi ikke er i noen stor risiko for å bli solbrent. Har nettopp gått en skikkelig tur med Terry i finværet. Han begynner å bli en skikkelig gammel egnenpropp. Han vil gjerne bestemme hvor vi skal gå, hvem vi skal hilse på og hvor vi skal stoppe. Får han det ikke som han vil fnyser han i nesa og gir på den måten utrykk for hva han synes om stellet og tilværelsen forøvrig. Alle tisper blir hilset med en logrende hale, et lite nuss og så markering slik at det ikke skal være noen tvil om at han er sjefen der i gata. Hanner derimot har ingenting på veien vår å gjøre. Han vet hvor de bor og når vi går forbi knurrer han enten de er der eller ikke. Når vi kommer hjem lusker han ut på soverommet for å innta sin formiddagslur i fred og ro, vel etablert i sine vaner. For å si det slik…matmor er svak for han og strekker seg rimelig langt for at han skal ha det bra.

I ettermiddag kjører vi til hytta, nå skal båten ut og fisken opp.

Kanskje kommer Pål, Britt og Håkon på besøk og kanskje kommer Dag og Wenche. Får jeg det slik jeg vil kommer alle sammen.

Endelig…

Det ble da en halv dag med finvær i dag også, så nå er vi vel oppe i sånn ca. to og en halv hittil i sommer. Jarle planter om sommerblomster på verandaen og jeg gjør fint lite. Har snakket med søster Tone som er innlagt på sykehus i påvente av å få bukt med en infeksjon før hun tar neste  runde med cellegift, snakket med mamma som kanskje får reise hjem i morgen, Hege som melder at de to miste har det bra og så er vel mye på plass igjen for denne gangen. Begynner å venne seg til at man skal en runde innom sykehuset hver dag nå, har vært en flittig gjest der i det siste.

Nå håper jeg at alt er på stell også i morgen slik at vi får kommet oss på hytta og endelig få satt ut båten. Kunne gjøre seg med en båttur eller to nå, litt blodfersk sei hadde ikke vært å forakte helller. Og så grillmat, massevis av grillmat….

Merkelig…

I dag så jeg en mann ble angrepet av en måke. Den stupte ned over han flere ganger og var så nære at mannen måtte slå med avisen etter den. Litt rart var det fordi det var ikke så mange dager siden en måke fløy rett inn i meg. Dyrelivet rundt byen har endret seg mye de siste årene. Det er stadig rev, rådyr og elg å se midt i tetteste bebyggelsen. Det sies at det er mye vilt så det er kanskje derfor.

Jeg har ikke følt meg bra i  dag og tar det med ro hjemme. Har litt feber og vondt over alt, så jeg daffer bare rundt i huset, rydder litt mellom slagene. Hadde egentlig tenkt meg på sykehsuet i dag også,men vil ikke komme dit og smitte mamma som er syk nok fra før.