Hukommelse…

Min hukommelse er ikke mye å skryte av for tiden, derfor traff dette litt humoretiske jeg leste i dag en liten nerve. Jeg kjente meg veldig igjen og til tross for at det ikke alltid er like moro må jeg bare le litt av det:

“Jeg skriver ned alt jeg ønsker å huske. Derfor bruker jeg ikke mye tid på å prøve å huske hva jeg har skrevet. Jeg bruker tid på å lete etter arket jeg har skrevet det på.”

En ny hverdag…

I går ble det mye barnepass. De to eldste barnebarna, Håkon på fire år og Andreas på 2,5 år tilbringte mye av dagen her hos mormor. Nå synes mormor det er veldig koselig og ungnene lekte så godt sammen, så det er ikke noe problem. Nå ser det også ut til å gå bra både meg Hege og med tvillingene så nå er skuldrene begynt å nærme seg sin vanlige posisjon og hjertet er på vei opp fra stortåa og er kommet omtrent litt over halveis.

I går kveld fikk vi også plantet ut alle de plantene vi kjøpte på Leira gartneri forrige dagen. Det vil si Jarle plantet om i nye potter og jeg prøvde å få litt kontroll på det kaoset to friske gutter steller i stand i løpet av en dag.

Terry har tilgitt meg, men har fremdeles mye vondt. Nå har Andreas, Terry og jeg vært ute å gått i en time, Andreas ble trett, Terry ble trett, mens jeg har tenkt å sykle en tur for meg selv.

Stakkar Terry!

Terry er kommet hjem fra dyrlegen. Litt stakkarslig , litt dårlig form og veldig fornærmet. Da jeg skulle hente han hang han halvveis bevist i armkroken til dyrlegeassistenten, men da jeg snakket til han fikk han til to halvhjertede, men velmenende logrebevegelser. Vel hjemme, båret inn som en liten prins, behandlet som en stor prins, lagt i sofaen på et pledd kom sårheten frem. Tilliten til matmor har fått en stor sprekk. Han er fornærmet og vil egentlig helst ikke ha noe med meg å gjøre lengre, men klarer ikke helt å gjennomføre det. Nå vakler han etter meg der jeg går, ser bebreidene på meg ved hver anledning, men ting tyder på at jeg etter hvert kan bli tilgitt og forholdet oss imellom kan bli bra igjen.

Når alt det er sagt er det ikke rart han er sur, han har trukket en betent hjørnetann og måtte ta en del av kjeven med det samme. Terry blir snart 12 år og har veldig dårlig tenner. Ikke fordi han har spist for mye søtt og ikke fordi vi ikke har pusset tenner, men fordi rasen har generelt dårlige tenner.

Stakkar Terry – kan ikke stole på noen mere og ikke har han veldig mange tenner igjen…Det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne spise grøt….

I dag skal jeg….

Nå skal jeg straks kjøre Terry til veterninæren hvor han skal få tatt tannsten. Terry er en tøffing og en pyse i en og samme hund. En av pysesakene er veterinærer. Terry er slik at er han redd…så er han redd og er han redd så nytter det ikke å snakke han til rette, og ja….når han må til dyrlege så er han redd. Når Terry er redd er det ingen vits å å prøve å få han rolig nok til å ta tannsten, derfor han må ha full narkose. Sånn blir en liten sak en sak som tar hele dagen. Imidlertid lar jeg han bare være igjen der og haster hjem for å ta i mot Andreas som skal være her mens mamma og pappa er på sykehuset med tvillingene som skal ta blodprøver.

Så kommer min nabo Anne på kaffebesøk. For en luksus, venninde kaffe midt på dagen. Litt ut på dagen kommer min sønn og mitt eldste barnebarn Håkon. Han skal være her mens pappa order et eller annet. Ute står masse planter som vi har kjøpt i går klare til å pottes om.

Og ja så er jeg utfordret til å skrive seks fine ting om meg selv og finne et bilde som jeg er fornøyd med. Det skal jeg gjøre i løpet av dagen, men seks bra ting, er det mulig???? vi får se…..

Jeg liker triste ting….

Jeg liker triste ting, triste bøker og triste filmer….. dess tristere jo bedre. Naturligvis hører det til at det må være så trist at det er tårer involvert. Men så når man har grått en bøtte, snufset dypt og inderlig må det gå bra til slutt. Jeg liker å tenke at alle ting som er trist kan ende bra.

Akurat nå leser jeg en slik trist bok. Den heter “I fiendens favn” og handler om de tyske lebensborn hjemmene under 2. verdenskrig. Boken er som sagt trist og jeg vet ikke om den ender bra, men så langt er den leseverdig.

Bare for å tilfredstille min nyskjerrighet tok jeg et søk på ordet trist….
63370 treff. Nå ble jeg virkelig trist, 63370 happy ending…neppe…

Der pepperen gror….

Jeg er analfabet. Jeg kan ikke finne ut av en datamaskin om det så gjelder livet. Men jeg lærer og jeg lærer hele tiden noe nytt. Problemmet er at når jeg har lært en ting så er det kommet noe nytt igjen og jeg er like langt.

I dag skulle jeg hjelpe min venninde Linda og finne ut av hennes nye i-phone. Noe fant vi ut av og noe ikke, jeg er motstander av lettvinte løsninger og leser derfor ikke bruksanvisninger. Følgen av det er å prøve seg frem noe som sikert tar mye lengre tid enn å finne ut av bruksanvisningen. Nå hadde faktisk Linda lest sin og læreren og eleven måtte bytte rolle.

Symaskiner lever farlig, i hvert fall symaskiner i mitt hus. Jeg har ingen tålmodighet og tåler ikke prakk. I dag har symaskinen vært farlig nære å bli kastet ut av vinduet. Hadde jeg ikke besinnet og bestemt meg for å gi den en ny sjanse,ville nok den store kjedelige blekka som kalles brukermanual ikke vært langt etter.

For å gjøre en lang historie kort, symaskiner, i-phoner og datamaskiner er ikke mine beste venner for tiden. De kan ta med seg bruksanvisningene å dra dit……pepperen gror.

Endelig litt sol….

I dag skinner solen fra skyfri himmel og minner oss om at det faktisk er sommer. Det har vært en uvanlig dårlig vår med kaldt vær og mye regn, men når solen kommer forsøker vi å legge det bak oss og bare nyte de godværsdagene som er.

Jeg sliter litt med mange ting nå for dagen, det er tøft å holde motet oppe når mye butter i mot. Selv om jeg prøver å tenke positivt så skal det så lite til før tankene vandrer feil vei. Synes jeg prøver og prøver uten å ha noe igjen for det. Jeg kommer ikke videre. For å bruke en kjent metafor lyset mangler i tunnelen.

Da skal jeg slutte å sutre og fortelle at i dag skal jeg bare kose meg med hobbyarbeid, jeg skal se om jeg kan komme litt videre med engleteppet og så skal jeg montere ferdig to nye mus og se om jeg kan få laget klær til dem.