Dette var i går….

Jeg er som mange andre svak for nyfødte babyer. De er så uskyldige og hjelpeløse, myke og de lukter så godt. I går var det lille Amalie på tre uker som ble beundret og oiet over av en stor familie. Man ser på denne lille kroppen og undres over hvilket stort mirakel det er når alt går bra og man ender opp med en perfekt liten skapelse. Man ser på den bitte lille hånda, som til tross for størrelsen holder et fast og godt grep. Dette skal en gang bli et voksent menneske og antagelig vil hun en gang føde sitt barn og så videre. Et lite under hver gang og en stor lettelse når det går bra.

I går startet vi opp meg frokost på Bakke Gård før vi gikk i 1. mai toget. Slike dager blir ofte tradisjonelle og ting blir gjort slik de har blitt gjort i mange år før og vil forhåpentligvis bli gjort i mange år fremover.

BIldet fra Tronesparken hvor hedersmannen og opprøreren Trones har fått sin velfortjente statue. På bildet Jernbanefolkets musikkkorps.

På ettermiddagen var vi bedt på middag og fødselsdagselskap hos min niese Kristin som feriet sin datter Liv Marias åttende fødselsdag. Her har vi Liv Maria pyntet og klar til oppstart på sitt niende år. I dag skal hun feire dagen sammen med 36 klassekamerater.

I dag er det konfirmasjon. Min niese Helle skal konfirmeres i Stindheim kirke. Så blir det middag og kaffe og feiring utover dagen. Det snør og har snødd siden i går formiddag og plenen er hvit nå. Ikke mye minner om mai.

Her ser vi så vidt Helle bakerst sammen med sin far Dag og Andrea.

I dag….

Programmet har vært rimelig travelt denne uken, selv om jeg har hele dagen til rådighet. Det er legetimer og oppfølgingstimer, dialogmøter og alt tar tid. I går kom Jarle hjem og frøs så han hutret, formen var nok dårligere enn han ville innrømme. Torsdagen feiret vi bursdag for Håkon som nå er fire år. Jeg tenker mye på barnabarna, hvordan vil livet deres bli, hvordan vil verden være, vil vi klare å skape et trygt miljø for dem, internt og eksternt. Vil de kunne oppdras til å være tillitsfulle, innkluderen, sterke gode voksne. Vil de kunne finne balansen mellom den forsiktigheten som behøves i dag og den tilliten man må ha for å komme andre mennesker nære.

Da vi vokste opp viste vi ingen ting om atomkrig, miljøkatastrofer, om biologisk krigføring, sexforbrytere, barnekidnappere eller  pedofili. Nå er verden blitt så brutalisert, vi kan lese ofte om blind vold, noe som er vanskelig å forstå for meg. Hvordan kan noen ha det så vondt med seg selv at man går løs på uskyldige mennesker. Livet er nok jevnt over blitt tøfffere og de bekymringene vi hadde blir småting i forhold til det man vokser opp med i dag.

Men i dag skal vi feire 1. mai. Vi skal nå snart på frokost på Bakke Gård hvor jeg arbeider sammen med fagforeningskolleger, så til byen for å gå i tog, Gerd Liv Valla holder hovedtalen på torget i Trondheim. Så skal vi på fødselsdagselskap til Liv Maria på Hommelvik. I dags kal jeg prøve å glemme alt det vonde og ha en fin dag.