Nye bilder…

Så har vi fått sett de nyeste familiemedlemmene. Pappa stelte alene da mamma enda ikke er kommet fra intesiven. Hun har hatt sterke blødninger og må være under nøye oversikt en stund enda.  Men barna skulle få komme ned til henne en tur nå i kveld. Storebror Andreas bryr seg ikke noe særlig enda. Men de var da søte syntes han. Nå ligger han nybadet og fornøyd i senga og sovner nok snart.

Dette er gutten.

Lille prinsessen.

Og storebror som har drukket varm skjokolade,

Endelig kom de….

La meg presetere mine nyfødte barnebarn tidligere omtalt som Håk og Håk.  Jenten kom først og er 3265 gr. og 50 cm. Gutten er 2660 og 48 cm. Planlagt keisersnitt i dag tidlig. La oss si det slik jeg er veldig glad og veldig lettet at alt er gått bra. Gleder meg veldig til å besøke mor, far og barn i ettermiddag.

Bestemors hjerte…

Jeg hadde glemt hvor vondt det er å gå i fra en gråtende liten gutt. Andreas hadde veldig lyst å være hjemme fra barnehagen i dag. Nå sitter mormor hjemme med hjertet i stortåa og lurer på om det hadde vært lurt å gi etter. Skal i hvert sørge for at han får en kort dag. Nå er det ikke slik at Andreas har for vane å gråte når vi går i fra han, han trives godt sammen med sin primærkontakt og alle vennene, men i det siste har det vist vært litt slik. I dag skulle de på tur til stranda så han har det sikkert bra nå, men likevel kjenner jeg enda på at han gråt da jeg gikk.

Bestermorshjertene er nok ekstra var for gråten, akkurat den gråten som hverken er sinne eller trass, men litt sår og vond. Heldigvis er begge våre barnebarn harmoniske glade barn så det er ikke ofte det er slik.

Merkelig med bestemorshjertene,  de kan åpnes opp å gi plass og rom for flere. Min bestemor hadde mange barnebarn, men alle følte vi at akkurat jeg var spesiell for henne. Det er en veldig god følelse, å være et elsket barn, trygg for alt vondt, vite at noen er der for deg uansett hva som skjer. Selv er jeg eldst i en stor og tett søskenflokk så det å få være den eneste opplevdes godt hos besteforeldrene.

Per Gynt jakker???

Duften av knekkebrød begynner så vidt å sive ut fra kjøkkenet. Jeg får vann i munnen, nystekte knekkebrød er faktisk veldig godt. Andreas ligger i senga, men sover ikke enda, jeg hører han pludrer med seg selv. Jarle er opptatt med fotball og jeg har noen stunder for meg selv. I dag har jeg fått sydd mye melloms slagene, har vært ute med Andreas et par turer, vært på sykehuset for å besøke mamma og likevel fått tid til litt husarbeid.

Nå satt jeg akkurat å tenkte på noen bunadlignende jakker med tilhørende luer som mine to brødre hadde da de var små. Tror de heter Per Gynt jakker. Skulle gjerne hatt mønsteret for å sy til guttene.

Sitter her nå og er rimelig fornøyd med tilværelsen og meg selv, samt alle rundt meg. Nå må jeg bare få mamma ut av sykehuset, min søster Tone frisk fra kreften og få ristet ut mine barnebarn nummer tre og fire så er verden perfekt. Er litt skuffet over at magen ikke er blitt bedre selv etter 6 ukers tøff diett, men formen ellers er i hvert fall bedre. 

Lenge siden jeg har følt meg så bra….så da så….

Hurra!!!!

Solen titter inn gjennom vinduet på et av sine få besøk nå i pinsehelgen.Havregrøten er fortært , oppvasken tatt og Andreas leker med bestefar på lekerommet. Andreas blir nok en flittig gjest fremover nå, det er rett før Håkene kommer og om en måned flytter han i rekkehus 300 meter ned i svingen her.

I går kveld fikk jeg gjort siste lappen på engleteppet klart til sying. Dette var den verste med masse små detaljer. Så skal det quiltes sammen og det er her det kjedelige arbeidet trer inn. Det går sent, jeg har ingen tålmodighet og så videre. Guleroten ligger på arbeidsbordet 6 bøker med mønster ervervet fra Bjørg på fredag. De ligger der og lokker på meg, hvisker "åpne meg, les oss"…men jeg er standhaftig og skal gjøre ferdig teppet først.

I morgen har det gått 6 uker, en stor merkedag for meg som har sittet med geipen ned på brystet å sett på at folk har gasset seg med alle sags godsaker, mens jeg har levd på en råtøff diett. Ingen hvetemel, ingen gjær, ingen sukker, ingen meieriprodukter. Imidlertid alt av ren fisk og kjøtt, grønnsaker og frukt, havregrøt og hjemmebakte knekkebrød. Jeg kan si med handa på hjertet at jeg ikke har sprukket en eneste gang. Fra og med i morgen kan jeg lempe litt på dietten. Det vil si spise litt annet i blandt.  Hurra…..

Fred….

I dag har jeg bestemt meg igjen for å ta en rolig dag. Skal ha Andreas på besøk noen timer for å få en skikkelig kikkstart, så en tur på kirkegården for å se til Halvards grav og så en god middag før jeg lander for første gang på vår nye sofa. Foresten har jeg tenkt å ta meg tid først til å gjøre ferdig englebildelapp nummer fem og kanskje begynne på den siste. Bjørgs bøker med masse mønster ligger her og lokker på meg, men først skal dette prosjektet i havn. Nå har jeg nok en gang ombestemt meg i forhold til restepleddet og strikker lange remser med forskjellig garn. Holder på med remse nummer to, men må nok ha seks eller syv for å få den rette bredden.

Når det gjelder kirkegården har jeg alltid en følelse av at jeg må dit, må skjekke at det er i orden, føler at Halvard har villet det slik. Jeg føler en slags fred når jeg går der langs gravene, det er stille og fredfult og ingen av de som  ligger der plager meg. Kirkegården ligger høgt opp på en høyde med en suveren utsikt over byen.

Mamma er fremdeles på sykehuset. Var innom henne i går, hun har masse besøk, men vil jo helst hjem igjen. Blindheten på det ene øye er permanent, men ellers virker hun nok bedre enn hun er. Her beholder de ikke friske folk på sykehuset. I går fikk hun nok en gang jern intravenøst, men som sagt hun virker forholdsvis ok.
 

Kløna…

Jeg er og blir en kløne. Jeg mister ting, jeg knuser ting, jeg kan falle på et rett gulv og jeg sykler meg av noen ganger hver sommer.Taket er nå brunflekket etter at jeg mistet kaffekoppen og må males.  I dag hodlt jeg på å velte med sykelen igjen.  Jeg har aldri blitt beskyldt for å være grasiøs, jeg er en kløne. Jeg elsker å danse, men jeg har to venstreføtter og blir nok aldri særlig flink. Ingen av de to venstreføttene vil bli en høyrefot.  Jeg er og blir en kløne akkurat slik som denne her.. Noen bedre???????.

Små søte elgkalver…

Vi hadde en kjempefin kveld hos Bjørg og Ivar i går kveld. Fikk servert kongekrabbe og reker, været var såpass at vi kunne sitte ute en bra stund utover kvelden. Så har jeg fått med meg mange iddeer og mye insperasjon for nye lappeprosjekt.

På vei hjem i går kveld så jeg det søteste søte du kan tenke deg. En elgku med to nyfødte kalver sto midt i veien opp mot der vi bor. Flere biler stoppet og vi så lenge på dem. To små nurk som ante fred og ingen fare. Mor derimot stod pal midt i veien og vernet sine små. Til tross for at jeg bor i et blokkområde er det mye vilt her. Vi kan se både elg og rådyr rett som det er, men det er første gangen jeg har sett så unge kalver. Etter at jeg kom jeg satt jeg var urolig for at de skulle bli påkjørt, det er forholdsvis tett trafikk i området og på natta kan farten bli høyere enn mestringsgraden hos enkelte. Jeg føler meg priviligert hver gang jeg ser dem, jeg blir aldri lei og synes det er like fantastisk hver gang.

I dag regner det her, men vi skal sykle en tur til byen, skal antagelig innom sykehuset og så slappe av resten av dagen.