Ikke vår toppliste, men en annen….

Når jeg er i den rette sinnstemningen kan jeg sitte å tenke på mange rare ting. Noen ganger lurer jeg på om hvorfor det legges så lite vekt på de tingene som er viktig for  folk. Hvorfor hører ikke beslutningetakerne på folk.  Hvordan ville idealsamfunnet se ut dersom man hadde en kjempestor folkeavstemning, hvor alle fikk en mulighet til å stemme på de tre viktigste tingene som skulle prioriteres i tiden fremover. Hva ville da komme på topplisten.

Ville det være som media er full av bompenger, eller ville det være kollektivtrafikken, ville det være innvandrerpolitikken, eller ville det være verdighet og omsorg til våre eldre pleietrengende, eller ville det være mere og bedre politi, ville det være kultur, eller kan det være utdanning.

Selv ville jeg vel ha store problem med å peke på bare noen få ting, men noen områder kommer fort fremst i pannebarken. Det ville nok ikke være bompenger selv om vi irriterer oss kvekk i hjel over det urettferdige bompengesystemet i Trondheim.

Idealsamfunnet får vi nok ikke i min levetid, men det er et stort potensiale for forbedringer på mange områder. Det hører ikke hjemme noen sted at det finnes lange ventelister for behandling på sykehusene, det hører ikke hjemme noen steder at eldre ikke får tilstrekkelig med omsorg på pleiehjemmene, det hører ikke hjemme at så mange saker blir henlagt av politiet, det hører ikke hjemme at det er viktigere å sitte på kontorene å skrive rapporter enn å gå ut å gjøre noe.

Jeg har altid vært opptatt av å gi tilbake til andre, da får vi den slags balanse som vårt velferdsamfunn er bygd på. All den  kjærlighet og glede andre gir til meg vil jeg gi tilbake med renter, all den velferden jeg får fra samfunnet vil jeg gi tilbake gjennom praktisk handling og skattepenger. Men hvilke saker ville komme på topplisten?

Ut på tur….

Jeg har alltid likt å gå tur. Når vi også har hund blir det minimum en skikkelig tur hver dag, så også når vi er på  hytta. Denne gangen var det litt spesielt fordi det var sessongens første på Helandsjøen. På hytta tar vi ofte en rundtur som tar litt over en time. Man kan se mange fine ting på en slik tur og merkelig nok ser man ikke det samme hver gang. Selv om jeg har gått her jeg vet ikke hvor mange, men mange er det så ser jeg stadig noe nytt eller kanskje med nye øyne.

Dette huset har stått slik siden jeg var ung og kom hit første gangen. Vi kalte det bare spøkelseshuset og var livredde for å gå forbi i mørket.

Det er mye vilt i området og vi ser ofte både elg, hjort og rådyr, men for meg er det like spesielt hver gang. Denne flokken sprang over veien foran oss.

Så har vi landhandelen som i fjord måtte gi tapt å holde stengt på vinteren. Gleden var stor da vi så dette skiltet i går, vanligvis driver de også en liten kaffe hvor man kan kjøpe vaffel og kaffe samt pubkvelder her om sommeren. Veldig populært blandt hyttefolket.

Terry er selvsagt med og har det travelt med å markere sitt territorie etter vinteren.

Etter båthavna går det en sti gjennom skogen, bekken renner langs stien.

Stien går videre opp mot hovedveien. En fin lang alle med bjørk og order gjør turen ekstra hyggelig.

Her bor et pensjonert par som har verdens koseligste småbruk. Begge er hendt og  får det til koselig både ute og inne. Denne fine veggen passerer vi på turen. Ofte også en hyggelig prat med de som bor her.

Disse står ved hytta, denne har vært flittig brukt gjennom årene.

                                                                                               Hytta vår.

Utsikt fra hytta..

I paradiset.

Jeg elsker å være på hytta, her kan man senke skuldrene å bare la ting skje. Den mest beroligende lyden i verden er bølgene som slår mot land, måknene som skriker etter mat og en og annen båt som drar forbi. Her er det nok å bare å sitte med kaffekoppen og tenke på mye og ingenting.

Hytta vår kommer aldri til å bli avbildet i noe interinørmagasin, ingen kommer til å slå hendene sammen og offe seg over hvor fint det er her, men for meg er det paradiset.

I dag skal flytebrygga legges ut etter vinteropplaget og svigersønn Bjørnar kommer sammen med Hege og Andreas for å hjelpe til.

“Turen” vår på hytta!

Det var skikeklig kaldt i hytta da vi kom utover i går formiddag. Resten av dagen gikk med på å vaske bort vinterstøvet, re senger og fyra varmen inn i veggene igjen. På tur senere på dagen møtte vi denne gjengen. TElte 18 dyr, men det kan ha vært flere.

En hjorteflokk på 18 krysset veien foran oss.

En ny stue…

Det ser ut til å bli enda en fin vårdag i trøndelag. I dag kribler det litt i kroppen med tanke på den forestående hyttetur. Årets første. Vi har en gammel, men god hytte ved sjøen. Min far bygde den en gang i tiden og etterhvert har vi tatt over og har tilbringt mange helger og ferier der. Nå har vi ikke vært der siden vi stengte av i oktober så jeg gleder meg til å starte hyttesessongen igjen. Vanligvis er oppstarten i påsken, men dette året ble det ikke slik. 

Sykkelturen i går holdt på å ende med forferdelse. Jeg er utrolig klossete og velter ofte med sykkelen. Som regel slipper jeg unna med noen skrubbsår, men for to år siden endte jeg opp på sykehuset.  Ikke alvorlig skadet, men nok til at de som betjente sykebilen valgte å ta meg med til observasjon. I går veltet jeg på trappen til bilverkstedet og før jeg rakk å komme meg opp var betjeningen der rukket og ile til unnsetning.  Nå kunne jeg reise meg opp forholdsvis uskadet, vondt i håndleddet hadde jeg, den skinken som ikke var blå fra før er blå nå, men ettersom jeg hadde bestemt meg for ommøblering ville jeg ikke gi Jarle en unnskyldning for å slippe unna så jeg bestemte meg for å lide i stillhet.  

I hvert fall  fikk jeg hjelp av en noe motvillig, men beseiret ektefelle til å møblere om stua. Nå er det ikke hver dag, uke, måned eller tiår det skjer, men et plutselig innfall måtte bare tilfredstilles. Nå er jeg av den typen som handler etter innfallsmetoden. Ikke mange lister og planlegging her i gården. I det øyeblikket jeg kommer på det skal det gjøres.  Midt oppe i rotet fikk vi koselig besøk av sønn og barnebarn. Satt der med strikketøyet og så på han, lykkelig for å se han så sunn og frisk. Han leker i roller nå og i går var han fotograf. Vi måtte alle sitte rolig og smile, mans han tok bilder med liksomkameraet.

Nå sitter jeg i hvert fall i min "nye" stue, hører på radioen, skal straks ut på tur med nyklippede Terry, skal sette meg ved symaskinen når jeg kommer hjem og så er det hyttetur.

En dag til….

I dag våknet jeg til et nydelig dog noe kaldt vårvær. Når dagen byr seg frem på denne måten må jeg bare ut. Tror det blir en sykkeltur de 7,5 kilometrne inn til Trondheim sentrum, kanskje en kaffe og hente en resept der før jeg sykler tilbake.

Terry har overlevd prøvelsene fra i går, tilgitt matmor og er sitt vanlige litt masete jeg. Er man bortskjemt så er man bortskjemt og er man bortskjemt så får man viljen sin. Er jeg så uheldig å påpeke den noe uheldige situasjonen ser han oppgitt på meg. Han har ikke skjemt seg bort selv og vi får bare ligge i den  sengen vi har redet. Han gir klare og tydelige meldinger  om hvordan han vil ha det . Dette er ikke en hund som lider i stilhet.

I morgen regner jeg med at vi drar på årets første  hyttetur. Når det er sessonstart går den første helgen med til klargjøring og vasking. Vinterstøvet skal bort og det skal ordens og rakes ute. Kjenner jeg er litt spent nå. Har ikke vært der siden vi stengte av i oktober.