Nok en gang..Terry…

Dagene begynner så smått å bli lysere og det lir mot vår. Kjenner godt at humøret øker i takt med lyset og tanken på at vinteren snart er over. Jeg liker vår, jeg liker den årstiden hvor man kan ligge på ryggen i gresset og se på måkene svever elegant høyt oppe på himmelen. Men enn så er det vinter …..som det heter i sangen. 

Nå skal jeg ut på tur, Terry sitter utålmodig ved føttene mine, ser bedende opp på meg med verdens meste lesbare ansiktsutrykk. Hadde ikke blitt noe overasket om han utrykte seg verbalt en vakker dag. I mellomtiden er det ikke vanskelig å forstå hva han vil enten han vil ha mat, vann, ut på tur, få åpnet en dør, leke litt eller bare kose. Stor brune utrykksfulle øyne og et kroppspråk enhver skuespiller kunne misunne han. Har man en hund har man en venn for livet.

I dag stod dødsannonsen til lille Brage som døde bare to dager gammel i avisen. Alle mine tanker har vært hos hans mor og far og besteforeldre i denne for dem tunge tiden. Døden er vanskelig å forstå enda når det er gamle mennesker som har levd livet sitt. Når det rammer et lite barn er det nesten umulig. Likevel må man leve med det som best man kan. Livet er ikke rettferdig og vi vet aldri hva som venter oss, kanskje en bra ting det…..

Medmenneske…..

Jeg er ikke en spesielt religøs person, men messen i går kveld ga meg mye likevel. Jeg kan ikke tro på en staffende fordømmende gud, men den måten prest og menigheten i Vår Frue kirke driver har jeg sansen for. En kirke hvor alle er velkommen, der ingen fordømmes for feil, mangler eller livssituasjon. Ingen ønsker rushelvete, ingen ønsker å leve livet på gata, det ligger en historie bak. I stedet for å dømme, kan man som i Vår Frue kirke ta seg tid til å lytte og støtte. 

Vi må alle i livet takle tunge stunder, noen ganger etter konkrete triste hendelser, andre gjennom slitasje på kropp og sjel, men alle er vi sårbare, alle trenger vi noen, alle har vi tunge dager. Noen har en ballast som gjør at de takler det bedre, mens noen bare gjennom sin egen personlighet er mere motagelig for negative tanker og handlinger.

Livet er skjørt, og noen takler det bare ikke, skal vi dømme og ta avstand eller skal vi gjøre noe for at livet skal bli bedre for dem som sliter. Valget er ikke vanskelig det er naturlig…. 

Hverdagsmesse…

I kveld har jeg vært på hverdagsmesse i Vår Frue kirke.  Denne kirken er spesiell da den er åpen døgnet rundt. Den er åpen for alle, også de som ikke er velkommen over alt. I kveld deltok også Thomas og Bjarne Brøndbo med sang og musikk.

Noen av sangene grep meg. For eksempel  "Min tanke er fri" som er en fin tekst, likedan hovedbudskapet for kvelden  og prestens ord om at ingen er kun det man ser. Det er mye mere med mennesker enn det vi kan se i første omgang. Ser man godt etter ser man menneskene på godt og på vondt.

Jeg satt i kirken på den harde, vonde benken og tenkte på at det er rart at  i en stor verden hvor så mye skjer hver dag, vil vi likevel henge oss mest opp i de små tingene som angår oss selv. Så blir alt snudd på hodet og våre små ting blir de store og de store tingene blir små. Rart…..

20 vaiabelt sortement…

Et evig tilbakekommende problem er —-hva skal vi lage til middag. Desverre er jeg av dem som gjentar meg selv i et evig  gjentagende 20 variablelt sortement. I dag blir det pasta…egentlig noen uker siden sist, men pasta er ikke noe uvanlig næringsmiddel hos oss. I går var det kyllingsalat med hjemmelaget dressing…egentlig litt godt, men heller ikke noen stor overaskelse for den som kommer på middag. Merkelig nok liker jeg å lese oppskrifter, noe av det første jeg gjør når jeg får et ukeblad i handa er å lete opp oppskriftene. Jeg har alle gode intensjoner om at dettte må jeg prøve, dette ser godt ut og jeg gleder meg ordetlig til å prøve, men…….det blir bare ikke…

Hmmmmm….

I kveld har vi hatt besøk av tre elger midt i mellom blokkene her på Romolslia. En stor og to fjordårskalver kom elegant gående midt på gangstien mellom to blokker. De beitet på trærne og lot seg ikke affekterer av folk som ferdes rundt dem.

Selv har jeg tatt skrekken etter å ha blitt jaget av en stor illsint elg for noen år siden, så nå skal jeg se meg godt rundt når jeg skal lufte Terry etterpå….

Foresten prøvde å fotografere, men …….

Endelig over….

Endelig er OL over. Norske utøvere har fått mer enn sin del av medaljekaka og vi som har magemål er godt fornøyd. Dersom man skal være litt patrot kommer man vel heller ikke forbi at de trønderske tøverne var de beste. Nå er vi tilbake til normalen, litt sport nå og da, men helst ikke.