Lange minutter….

Jeg har funnet frem til en matematisk umulighet. Minuttene er faktisk ikke like lange hele døgnet. De lengste minuttene er for meg om natten når jeg ligger søvnløs og tenker på død og fordervelse. Jeg er helt overbevist om at disse minuttene er mye lengre enn de 60 sekundene…. som er stadfestet i den gjeldene tidsberegning. 

Noe må være feil, for i hyggelig selskap på kvelden går de mye raskere. Da er jeg helt overbevist om at det er mye mindre en 60 sekunder i et minutt.

Lettelsen over at klokken er blitt seks og det er greit å stå opp er ikke overdrevet. Endelig er natten over. Lyset kommer tilbake og håpet og troen på livet øker til et nivå man kan leve med.

Minuttene og timene i går kveld sammen med Gerd og Kjell gikk i hvert fall rimelig fort. Fryden over en kjempestokk under Canasta spillet……. en ektefølt triumf som jeg delte med Gerd. Hurra for jentelaget….nå passer vi på å gni det skikkelig inn slik at gutta kan gi igjen med renters rente når de en gang vinner. Men den tid — den sorg,.

Påskepynt..

I dag gleder jeg meg til å pynte til påske. Nå bruker vi vanligvis å tilbringe påsken på hytta, så det som er av påskepynt ligger, så nå må jeg improvisere. Finner man noe gult kan det brukes, jeg fikk en fin påskeplante til Linda i går, den står på bordet i all sin prakt. Jeg har laget noen noen påskehøner. Kanskje kan jeg stikke innom en blomsterbutikk og kjøpe små påskelinjer. Skulle gjerne hatt kattelabber, men det er full vinter enda så det er vel uaktuelt.

Nå når det lir mot vår lengter jeg etter farger, sterke klare farger som gir energi og livslyst. Jeg får lyst til å skape noe, lage noe for min egen skyld, igjen noe med farger og symboler.  

I kveld er vi invitert hjem  til Gerd og Kjell. Når vi treffes blir det minst en omgang Canasta.

Dagens Barbara Johnson: Gode nyheter, å le hundrede ganger er like fysisk antrengende som å trene på romaskin i ti minutter! Problemet er bare at når jeg begynner å le, klarer ¨jeg ikke å slutte, så jeg kommer til å le til jeg får anoreksi. 

  Nå en liten tur ut, så vasking og pynting og så har jeg time på sykehuset.

Påskekrimmen i hus…

Det er snart påske og årets påskelitteratur er i hus. Boken har fått god omtale og vant prisen for Danmarks beste krim i 2008. Gleder meg til å begynne på den, men sparer den til påsken.  I henhold til omslaget kan den nok være rimelig nifs, men det får våge seg. Er det påske så er det påske og i påsken skal det være krim, gjerne litt skummelt.

Nå om dagen strikker jeg for livet for å få ferdig et antrekk hver til tvillingene som kommer i starten av juni. Er godt i gang med erme nummer to på guttegenseren og blir nok ferdig i kveld. I dag skal jeg på styremøte på jobb og innimellom et legebesøk. Håper nå å bli friskmeldt i en eller annen stillingsprosent og så begynne å innrette meg mot 100 % igjen. I kveld kommer Odd og Linda på besøk, gleder meg til det. Alltid koselig med besøk av gode venner.

Trøndervær og litt annet…

Innimellom har vi noen dager nå, hvor våren er oppe å gir oss en liten forsmak på de herligheter som forhåpentligvis kommer. Men så snør det igjen, snø som vi ikke vil ha på denne tiden av året. Nå er det vel liten vits i å sutre om været, men  det sies at når to trøndere møtes er været et sannsynlig samtaletema. Så da så.

Snart kommer min søster, svoger og deres sønn. Han  skal være her mens hans mor er til undersøkelse på sykehuset. Han er bare seks år og trenger ikke alt for mye innsikt i livets alvor enda. Men tante er bare glad for å få en anledning til å skjemme han bort. Så vi skal på butikken og kjøpe det han har lyst på.

I går bakte vi skolebrød, rundstykker og boller. Andreas hjelper til med stort alvor og pågangsmot. Deigen må smakes på…, men så ser han opp på meg med store blå øyne og spør om han for vondt i magen.