Stor kosfaktor….

I går var jeg ute sammen med min datter Hege for å se etter tvillingbarnevogn. Hun begynner å bli rimelig stor og har nå fått den vaggende gangen gravide får på slutten av svangerskapet. Nå stiger forventningene til det forestående under for hver dag. Kjenner de små sparker og lever der inne i magen og kan nesten ikke vente på at de skal bli født slik at vi får se dem. Jeg elsker spedbarn, det er noe så uskyldig og rørende med dem. Disse to blir født til velstand og kjørlighet, har en stor familie rundt seg, familie som vil elske dem og hjelpe dem frem. Andre barn er ikke så heldige desverre, vondt å tenke på alle barn som lider under dårlige opvekstvilkår.

Snart kommer min niese Line på besøk, hun bor på Verdal, men er på bytur i dag og har bestilt kaffe tidlig på morgenen. Kaffen er klar  så nå kan hun bare komme. Senere i dag kommer venninde Anne på besøk. Kosfaktoren er rimelig høy for tiden.

I går var vi på Halvards grav for å sette ned lys. Samtidig satte vi ned lys på lille Brages grav. Synet av den bitte lille graven, det livet livet som ikke ble mere enn to dager, går rett til hjertet. Desverre kan ikke all verdens håp og kjærlighet stoppe slike ting fra å skje.

Jeg savner Halvard hver eneste dag og tenker mye på han. Nå er det godt å tenke på alle de gode minnene og all moro vi hadde sammen. Halvard likte å få folk til å le. Så da så….

Påskemus.

Det har snødd igjen i natt og bakken er dekket av et teppe av fin ny hvit snø. Jeg kunne vel heller tenkt meg krokus og påskeliljer, men det er som det er. Nå er det meldt sol og fint vær fra og med i morgen, så det er håp.

I år skal vi utsette oppstarten av hyttesessongen og være hjemme i påsken. Vi har planlagt et par dagsturer og har egentlig nok med det akkurat nå.

Jeg har omsider fått aktiv sykemedling og gleder meg til å komme igang på jobb igjen. Det har vært en lang og slitsom tid,men nå håper jeg på bedre tider. Så i midten av neste måned er jeg forhåpentligvis fith to fight.

Nå har jeg tatt en pause fra babyklær og prøver meg på denne søte påskemusen. Oppskriften ligger på linken under.

http://strikkmedmeg.blogspot.com/2010/02/paske-mus.html

Mandagsforsett….

Det er noe spesielt med mandager  for meg. På en måte en bitte liten nyttårsaften, hvor en noe nytt og ubrukt starter opp. Mange nye muligheter, alle ønsker om å gjøre noe bra, en ny start, ubrukte dager og det er bare opp til meg hva jeg gjør ut av dem.

Jeg skulle gjerne gjøre noe stort, male et nytt "skrik", skrive en bok som blir lest og diskutert om hundrede år, redde verden for sult og fattigdom eller lage fred i verden. Men mitt bidrag ligger nok langt unna der. Noe kan jeg vel gjøre,  i hvert fall noe som gangner, som kan glede andre, begynne hjemme, ha i hvert fall et mandagsforsett.  Ikke gape over for stort, men finn tilfredstillelse i det lille jeg kan bidra med.

Det er unormalt stille rundt meg, ingen å se ute på gangstien forbi huset, mange har vel dratt på påskeferie, selv er jeg glad for å være hjemme denne påsken, ta det som det kommer, la kroppen styre aktiviteten. Og så ta et par dagsturer til Soknedalen og Glåmos.

Down to earth…

Det er søndag morgen. Det er sommertid, men snøen ligger fast utenfor. Katie Melua`s vakre sang "the closest ting to craysy" strømmer ut fra stereoen, kruset mitt er halvfult med kaffe i passende temeratur, jeg har sovet i natt,  t-lysene brenner enda etter frokosten og vi skal snart ut på tur. For å si det slik–jeg har hatt opplevd verre morgener.

Andreas ringer for å fortelle at han har vært i kjøkkenskuffen og spist melis, noe mamma ikke var helt begreistet for. Merkelig hvor stille de er når de skal lure seg til noe som egentlig ikke er lov. Men mormor har lov til å dra på smilebåndet, han er jo så søt.

I går kvceld så jeg en spennende film, vet ikke hva den heter, men den handlet om en synsk dame og en seriemorder. Så mesteparten av filmen mellom fingrene….heldigvis ordent det meste seg etter hvert og rettferdigheten vant over ondskapen.

Dagens Barabara: "Jeg vet at litt lidelse er bra for sjelen, men noen prøver å gjøre en helgen av meg."

Ikke meg – ikke i dag – i dag skal jeg på tur med mannen min, vi skal ta fotoappartet med og vi skal lete etter vårtegn. Når vi kommer hjem skäl vi lage yndlingskyllingretten til middag. 

Katie Mëlua synger vakkert " i lived like a wild and lonly soul, lost in a dream beyond controll. You are the one who brougt me home. Down to earth."