Tilfeldigheter….

I går hadde Gerd og Kjell vært gift i 25 år. På mange måter veldig lang tid og en stor del av livet. Nå har de fire barn og to barnebarn (et tredje på vei) stort hus, et palass av en hytte og trives sammen på alle måter.  De er begge to av den sorten som ikke kan sitte i ro, noe må skje hele tiden, de er utrolig gjestfrie og med full jobb og alt ellers, trener de også stort sett hver dag. Man kan ikke annet enn å beundre energien og den trivselen de greier å etablere rundt seg. Sev om hun er min søster må jeg bare skryte litt av henne når jeg sitter her å tenker på hvor stort dette egentlig er.

Tenk på hvor tilfeldig alt i livet er, hadde ikke disse to møttes, ville livet deres kunne vært veldig anndeledes. Da hadde ikke all disse barna vært til. Så har det vært tusenvis av slike tilfeldigheter gjennom historien for at også Gerd og Kell ble skapt og kunne møtes helt tilfeldig. Hmmmm……

Gi meg handa det når det mørkner……

Jeg hører mye på musikk, nå for tiden hører jeg også mye på radien. NRK P1 er favoritten, programmet dekker mitt behov, fine programmer, opplysende programmer, gode nyhetsprogram. Og så slipper jeg å finne ut hvordan man enkelt kan skifte kanal. jeg er ikke noe teknisk geni. Og så orker jeg bare ikke reklamekanalene, alt for mye mas og uro. Når det kommer en fin sang stopper jeg opp med det jeg holder på med og bare lytter. Du kan bli glad av god musikk, du kan bli trist og når det kommer en med litt fart i kan man også få litt ekstra tiltrengt energi.

Nyhetene gjør meg som regel trist, i dag er detfor eksempel:   kidnapping og mulig salg av barn,så er det avdekt at  strafferammen for mishandling av egne barn er mindre enn ved vold mot voksne mennesker,  16 mennesker er drept i Somalia, totalt er 21 000 mennesker drept i den konflikten, en tankbil er sprengt i luften i Afganistan og  politi er drept i Russlad og så er en mann igen utsatt for blind vold.

Jeg tenker på hvor mye trist som skjer i verden, nyheter for meg, men den harde virkelighet for de som rammes. Jeg tenker på hvordan kan alt dette skje med folk. Jeg tenker som Arnulf Øverland "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Du skal ikke sitte trygt i ditt hjem og si det var synd stakkar dem". Desverre er vi maktesløs, samfunnet er blitt mer voldelig og fremtiden er det våre barn og barnbarn som skal leve i.   

"Gi meg handa de når det mørkner, jeg er redd og jeg trenger ei hand" ……….spilles akkurat nå på radioen. Slik er det ofte……. vi trenger ei hand og så må vi være villig til å gi ei hand når andre trenger det……..