Det er vondt…

Det har vært noen triste dager for oss. En trist ting skjedde en god venninde. Når slike triste ting skjer preges vi alle av det. Vi føler med og vi føler oss hjelpeløse fordi vi vet ikke helt hva vi skal si og gjøre. Likevel vil jeg gjerne prøve å være en god venn og öm ikke annet være der for henne og hennes familie. Jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne gjøre for å gjøre det lettere for henne, men jeg vet innerst inne at hun må bruke tid fremover med å bearbeide sorgen og at jeg kan ikke annet gjøre enn å være der når hun trenger det. 

Vonde ting skjer med gode mennesker, ting som man ikke kan forstå eller forhindre og vi har ikke annet valg enn å prøve å komme oss gjennom det som best vi kan…..

A hard time av Black…

No love, no support. 
How can you think I am strong?
No one really is.
No glimpse of hope, no happiness
how can you believe I'll make it?
No one could.
Just pressure, just work. 
How can you believe me, 
when I say everything is ok?
When the glimpse of light 
in my eyes fades, 
fades away with the night

Håp….

Man vet heldigvis ikke på forhånd hvilke sorger man skal få i livet. Vi vet bare at de fleste har noen prøvelser i løpet av levetiden og at det er ingen rettferdig fordeling på prøvelsene. Som folk flest har jeg naturligvis ikke kommet gjennom mine mange år uten å få kjenne på sorg og motgang. Stort sett kommer vi gjennom de vanskelige tidene, rister misstemingen av oss og lever videre som  best vi kan.

Når mennesker som står deg nære opplevere vanskelige tider lider vi med dem. Det er noen ganger ikke mulig å forstå hvor grusomt livet kan være og hvorfor triste ting skjer. Vi kan bare være der for dem,  være en god venn, håpe sammen med dem, og så hjelpe dem med å akseptere dersom det går virkelig galt.

Kaldt……

Svangerskapskontroll nå er noe helt annet enn det var på min tid. Ultralyden i går bekreftet at alt var bra med mine to blivende barnebarn. De vokste som de skulle, hadde nok med fostervann og det kunne bekreftes at det var en gutt og en pike. Det var merkelig og stort å se dem bevege seg der inne enda før de er født.

Det er kaldt i Trondhem.Det er kaldere enn jeg kan huske at det har vært før. Kulden sammen med litt sno gjør at man kvier seg for å gå ut. Nå forsøker jeg og manne meg opp til en tur i nærmiljøet med Terry før jeg skal til byen i et møte. Men Nidelven var så vakker i går med frostrøyken som steg sakte opp og langs fine rimdekte trær langs elvekanten. Desverre hadde jeg ikke med fotoapparat, skulle så gjerne tatt noen bilder. Når man kjører over Sluppen brua kan man se elven svinger seg opp mot Leirfossen, det er en liten øy midt i elva. og en fin gangsti oppover langs kanten.

Nå tenker jeg at der skal jeg gå til sommeren…så da så….

Ultralyd….

I dag er det 23 iskalde grader ute. Ble ingen langtur nå i morges selv om jeg hadde pakket meg godt inn i varme klær. Gerd og jeg var på Leangen igjen i går, heldigvis var det litt bedre med mamma og vi hadde en koselig kveld sammen med henne og pappa.  Nå skal jeg straks være med Hege på ultralyd. Kjenner spenningen allerede. Tenk at det er mulig å kunne se fostrene og ikke minst kunne se om de har det bra. I og med at det er tvillinger blir det flere ultralyd en det som ellers er vanlig. Spennende……