Dagen i dag…

Det sies at trøndere er uvanlig oppatt av været og at når to trøndere møtes er det alltid første tema. Han er kald i dag…ingen uvanlig start på en samtale i Trøndelag. Så….(-: .i dag er det så mildt at det har regnet litt, men det er likevel godt å være ute. Tidlig i morges gikk jeg en god tur med Terry, så bussen til sykehuset og så en lang tur til byen og tilbake. Ettersom jeg også har avtalt tur med Linda i kveld blir det nok mosjon  til å tilfredstille samvittigheten i dag.

Det er så godt å se at det blir lysere ute for hver dag. Fordi om det er en stund til  …..lurer våren en plass i fremtiden. Jeg liker å gå langs Nideleven, først over Elgesæter bru, så gjennom domkirkeparken og ned til Bybrua. Stoppe litt oppe på brua og se nedover kanalen. Jeg liker bryggerekka og de fine gamle husene på Bakklandet. Snart er det vår og man kan sitte ute med sin kaffekopp å bare nye dagene. Men enn så lenge skal jeg ikke glemme å leve i tiden, ikke la dagene flyte forbi, mens jeg venter på noe annet og bedre.

Dagen i dag er min
hold tak i den
få mye ut av den
bruk den opp
og så slippe den, uten anger når den er over.

Edvard Hoem…

Jeg har nettopp lest ferdig Edvard Hoems bok som heter "Mors og fars historie". Bokan kan absolutt anbefales. Boken  foreteller historien om en far som var lekpredikant og som traff og giftet seg med en kvinne som hadde født et såkalt "tyskerbarn". Deres historie er godt fortalt, basert på skriftlig materielle, men også en sønns kjennskap til foreldrene og bekjentes minner. Jeg likte den godt.

Nå har vi prøvd nybilen på dens første tur på landeveien. Denne gangen til Storlien. Så har vi vært borte på middag i går kveld. Nå er det søndag og vi har tenkt å besøke mamma og pappa på Leangen.

Facebook….

Facebook er tingen. Skal man holde seg oppdatert på hva 200 venner (egentlig mest bekjente) gjør til en hver tid, er en konto på Facebook tingen. Så er det desverre slik at de fleste av dem som jeg trenger å vite så mye om ikke er der, og noen av dem som er der husker jeg ikke helt hvor kommer i fra, men man kan jo leve i håpet. Nå har det i hvert  fall vært greit å komme i kontakt med folk jeg ikke har snakket med på lenge, så det er vel verdt bryet.

I min pure ungdom var verden andeledes, skulle vi ringe riks måtte vi på "riksen" i byen. Melde seg med navn og nummer, sitte på en trebenk og vente på tur. og så etter vinter og vår ble man oppropt, gikk inn i en lien boks og snakket.

Mobiler og Internett….nyvinninger som man har måttet lære seg å bruke, men nå ville vi ikke klart oss uten. Min første mobil var stor, jeg måtte ha ryggsekk for å få den med, der hvor jeg hadde behov for den var det ikke dekning, men mobil skulle jeg ha.   

Ingen Facebook og ingen som viste hva chatting betyr. For å være helt ærlig skvetter jeg til hver gang noen inviterer meg til å chatte. Verden går fremover og jeg prøver så godt jeg kan og være med. Og nå sitter jeg med min Facbook kontor, min i-pod og koser meg med det. Og  med litt god hjelp av tålmodige Bjørnar fungere det også….

Kan ikke eller vil ikke?

Det er snart helg. Menneskene på Haiti trenger bistand, folk sitter urettmessig i fangenskap, man ønsker å endre sykelønnsordningen, foreldre dør og barn blir overlatt til seg selv, mange er ensomme, dyr blir mishandlet . Alt  dette skjer i den verden hvor vi lever og virker. 

Det er snart helg. Mange positive ting skjer, menneser ofrer seg for jordskjelvofrene, mennesker i menneskerettsorganisasjoner arbeider mot urett og maktmisbruk, mennesker i fagforeningene bør og skal arbeide for våre flotte velferdsordninger, gode mennesker jobber for foreldreløse barn, besøker de ensomme og redder dyr fra mishandling.  

Mennesker forteller meg at bistandsmidler kommer ikke frem, det er ingen vits å gi. Andre sier vi kan ikke legge alt på oss og vi kan ikke redde alle. Men hva om jeg kan redde en med min lille skjerv, ville ikke det være verdt det…….

Marvin…..

I dag hørte jeg på NRK et interju med Marvin W. vedre en ny bok han er i ferd med å utgi sammen med vår tildigere statsråd Hansen. Boken handler om å være fornøyd med seg selv og tilværelsen for øvrig. Jeg falt litt for tanken, vi må slutte å kreve så mye av oss selv og tilværelsen forøvrig. Ikke strebe etter det perfekte, men se seg fornøyd med livet, seg selv og ting rundt seg.

Alt trenger ikk være perfekt, vi trenger ikke alle være slanke, vakre, ha store hus, ha status i forhold til liv og yrke. Vi kan bestemme oss for å like oss selv akkurat som vi er. Ikke prøve å være noe bedre, men elske seg selv og andre med de feil og mangler som er og selfølgelig også søke å se de positive tingene med hverandre. Jeg kjenne ingen som ikke har noe positivt ved seg. Og det er sikkert noe positivit med meg også, dersom man ser godt etter.  Men selfølgelig alltid prøve å være et bedre menneske, der er det ingen motstrid.

Bjørg Gunn….

I går fikk jeg en veldig hyggelig telefon fra min svigerinne Bjørg Gunn. Merkelig nok akkurat da jeg trengte det mest, men egentlig ikke så rart, Bjørg har en egen evne til å se folk og har mye empati. Vi hadde en god prat og etterpå følte jeg meg litt bedre. Det har blitt noen søvnløse netter i det siste, jeg tenker mye og jeg tenker mye rart.Vi har tenkt å kjøre en tur til Verdalen for å treffe Bjørg så det gleder jeg meg til. Vet ikke helt når det blir for Jarle jobber mye for tiden. Det er juletrekjøring, sykdomsfravær på jobb og bowling og jeg vet ikke hva.  

Bjørg driver mye med håndarbeid og da også lappeteknikk. Så det kan vel vanke både gode råd og mønster. I dag skal jeg gjøre ferdig løperen og så kan jeg begynne å tenke på et nytt prosjekt. Skulle ikke overaske meg om det blir et  barneteppe.

I dag kommer Anne på kaffebesøk og så er det kvedstur med Linda etterpå. Jarle skal jobbe sent igjen.  

Ikke så bra……

I dag har jeg hatt en tung dag, små ting går veldig inn på meg for tiden og blir til noe stort og uoverkommelig. Så prøver jeg etter fattig evne og ta meg selv hardt i nakken, riste litt, erkjenne at jeg må skjerpe meg, skyve de negative tankene langt bak i hodet og la dem være der. Ofte kan det la seg gjøre, men ikke i dag…så da så…

Jeg trodde foresten at lommeboka var borte, stjålet i går, men den er nå kommet rette….takk …….

Travel dag…

I dag er jeg forholdsvis tidlig oppe og  i gang. Skal på sykehuset igjen, både til undersøkelse og til prøvetaking. Så skal jeg hente Andreas på barnehagen og ta han med på bytur. Vi skal ta buss til byen…en stor ting…så skal vi spise middag …og så buss hjem igjen.

Andreas har aldri kjørt buss før så det er spennende nok for en dag. Hege trenger litt avlastning nå når hun går med tvillinger i magen. Det er så deilig med små barn, det trenger ikke være så mye før det blir et eventyr. Moro for mormor i hvert fall å få oppleve ting sett med barnas øyne. Ting man har sluttet å tenke på kommer tilbake og småting og hendelser oppleves på en annen måte.  

På kvelden har jeg en avtale med Linda, skal bli godt å komme igang imed kveldsturene våre etter  kuldeperioden. Kjenner jeg har mye behov for mosjon og frisk luft. Blir skikkelig urolig i kroppen dersom jeg ikke får min dose med frisk luft en dag.

I går brukte jeg stort sett hele dagen til å håndquilte den løperen jeg holder på med. Herregud for en jobb, men nå har jeg bare lukkekanten rundt løperen igjen og dersom jeg finner passende stoff så er det ikke så mye jobb igjen. Håkon og Pål kom på besøk på kvelden og vi koste oss med kaffe og vannbakkels.

En arbeidsoppgave jeg har skjøvet foran meg skal jeg ordne opp med i dag. Skal ha en skikkelig oppryddning i cd racken. Nå er det fullt for lenge siden, men ikke alt blir spilt like ofte og kan legges litt bort. Problemmet er når man begynner så kommer man over cder som ikke er spilt på lenge, men så vil jeg spille dem. Så er vi i gang igjen…kanskje en ny rack hadde vært bedre….