Adventstid…

Har vært oppe en god stund ,til tross for at jeg har fri i dag. Kunne sovet lenge eller i hvert fall spist frokost på sengen, men jeg er oppe. Terry går rundt meg å vil oppmerksomhet. Han sover mye mere enn før, er blitt 11 år og er vel egentlig en gammel mann. Likevel ser vi ingen helsemessige problemmer så han vil vel være blandt oss lenge enda.

Jeg liker advetstiden, det er kommet litt snø, noe som gjør det lysere, jeg liker lyset i november, det er spesielt og kan egentlig ikke beskrives med ord. Skal ta med fotoapparatet å prøve å få fanget inn noe av det i et bilde. Jeg liker også stemningen, forventningene om noe som skal komme, jeg har sluppet alle må og bør og prøver å gjøre adventstiden så koselig som mulig. Det er ikke verdens undergang om husmoræra blir litt slitt, men det betyr ikke at jeg ikke vil utføre adventsyssler. Jeg liker å lage i stand litt, julemat og masse håndarbeid.  Så når julen kommer regner jeg med at sylte, julekaker med mere er klart.

Søstre er ikke det verste man har…

I de siste dagene har min søster Gerd stilt opp mye for meg. Det har hun for så vidt alltid gjort, men det er ikke alltid man trenger det like mye. Det betyr i hvert fall veldig mye bare å vite at noen er der og noen stiller opp for deg, ett hundrede prosent når du trenger dem.

Det får meg i hvert fall til å tenke hvor viktig det er med gode nettverk. Familie og venner som er der i gode og vonde dager. Det er et ordtak som heter "elsk me mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det best". Slik er det med familie og med riktig gode venner. Når du trenger dem er de der og når jeg trenger det er hun der…min søster Gerd.