Hva skal vi mene….hva skal vi tro…

Det er vanskelig å vite hva man skal tro og mene om alt som skjer for tiden. Svineinfluensaen…..jeg føler meg i hvert fall ikke ivaretatt av myndighetene. Først blir man anbefalt å vaksinere seg, men så er det ingen vaksiner tilgjengelig for vanlige folk. Så får vi beskjed om at vi må ta ansvar for ikke å spre smitte og ta ansvar for de som er sårbar i forhold til sykdommen, men fortsatt er det ingen vaksiner tilgjengelig. Informasjonen er dårlig, vi kan ikke mase på legekontor eller bedriftshelsetjeneste..de er belastet nok fra før. Så hva skal vi tro…jeg skulle gjerne vaksinert meg, men de i faregruppen går først…selfølgelig..alle skjønner jo det… 

Angrep på sykelønnsordningen…hvilke angrep..finnes det et konkret forslag som jeg har gått glipp av…det enste jeg har fått med meg er at man må se på tiltak for å stoppe den negative utviklingen i forhold til langtidsfraværet, men er regjeringen ute etter å ødelegge sykelønnsordningen…har de uttalt seg i forhold til tiltak…jeg vet ikke ….men i så fall vil det selfølgelig ikke bli godtatt..da må de forberede seg på krig fra fagbevegelsen.

Biodiesel..jeg skjønner ikke noe…er det bra eller er det ikke??? 1. generasjons…skader det miljøet eller ikke? Noen mener det ene noen mener det andre…jeg vet ikke hva jeg skal mene og tro.

Er det utro tjenerer her…tjenere som har fått vår støtte under visse forutsetninger…for så å bryte løftene så snart de er kommet til makten…..vi får se….

Mot til å glede..

I dag er det "Mot til å glede" dagen.Det ligger mye bra i den tittelen og derfor spisset jeg ørene litt ekstra da jeg hørte om det på radioen i morges. I hvert fall handler det om å spre glede. Ikke nødvendigvis store ting, men å sette fokus på at man kan gjøre småting i hverdagen for å glede andre. Jeg likte tanken på å kunne spre glede, tror det er viktig å være noe for andre. En liten sms til noen som du ikke har snakket med på en stund eller noe annet. De som står bak det arrangerer dagen for 6. gang. De har som formål å sette fokus på de små tingene som kan gjøre hverdagen bedre for andre.

Jeg skal prøve å følge opp blandt mine nære og så oppfordrer jeg alle som leser dette om å gjøre i hvert fall en liten ting for å gi dagen litt ekstra innhold for noen andre. (-:

Så er det ro gjen…

Nå har lille vennen dratt hjem til sin mor og far og vi puster ut. Det har vært fire travle dager, men også fire dager fulle av gode opplevelser, mange kos, mange klemmer  og jeg ville ikke vært dem foruten. Merkelig nok kan jeg ikke huske at  jeg noen gang syntes det var slitsomt med mine egne småbarn, men det er vel andeledes nå, vi er eldre og vi er vant til fred og ro i heimen.   Enda rarere er at jeg savner han nå når han har dratt.

Det ble noen runder med Mattis i går kveld også. Anne-Lise og Kalle tok med seg Mattis når de gikk hjem i natt. Virker som om Anne-Lise og jeg tar han hver sin gang i det siste spillet, selv om det er ganske godt fordelt ellers. 

Småbarnsbestemor….

Det er slitsomt, men veldig hyggelig å være småbarnsbesteforeldre. Andreas har lim på fingrene og plutselig er det noe som henger fast. Han bare må kjenne på ting, det klør i fingrene og som sagt..han bare må. Kort sagt han må passes. Likevel har vi fått unna mye i dag, vi har vært på KBS for å møte mamma, pappa, Tone, Odd, Esten, Kristin og Liv Maria. Så har jeg vært ute for å kjøpe gardiner til soverommet, fått dem sydd og hengt dem opp. Nå skal vi bare dra over med støvsugeren, stelle og legge Andreas før Anne-Lise og Kalle kommer på middag. Hjortesteken står i ovnen, så blir det hjemmelaget potetstappe, stekt sopp og fløtesaus. Gammeldags dessert riskrem og jordbærsaus. Livet er ok innimellom…så da så….

Alle tiders blinkskudd.

Når jeg trenger det lille ekstra for å få humøret opp på et anstendig nivå….da logger jeg meg inn på pc og laster ned siste utgave av "alle tiders blinkskudd". Jeg er generelt glad i musikk og liker mye av det som lages i dag, men musikk slik den ble laget i min tidligste ungdom…det får de ikke til.

Når programmet er lastet ned og jeg sitter der og hører på så dukker den ene slageren etter den andre opp og jeg synger med. Lykkelig for å høre dem igjen og lykkelig for å kunne huske både tekst og mere til. Da husker jeg platespilleren med høytalere som kunne taes med ut og nytes sammen med alle de andre ungdommene. Da husker jeg min mors og fars fortvilelse over hvor høyt vi spilte. Da husker jeg min søster dansende inn på rommet mitt etter jeg hadde lagt meg. Danset jazzballet..noe som var det verste jeg viste. Foretsen i morgen kveld er det et nytt program.

Lillen ville ikke i barnehagen i dag, han ville være hjemme å kose med mormor. Det var med tungt hjerte jeg måtte forlate han på barnehagen. Han gråt ikke, men satt der så rene molefunken…det var ikke morsomt å måtte gå. Men så er det helg og han kan være hjemme.
 
Nå spilles "Pretty women" også en av de store slagerne. Pretty women stop a wile….pretty women look may way…eller noe sånn….så da så… 

Lange netter…

Merkelig hvor mange rare tanker man kan ha når man ligger våken om natten og ikke får sove. Og når man endelig sover…., merkelig, hvor mye rart man kan drømme. I natt drømte jeg at jeg ble fratatt førerkortet. Sikkert en underbevist kombinasjon av mediaoppmerksomheten vedr. Tine sjåføren som kjørte på damen i rollestol (antagelig ikke hans feil) og ble fratatt førerkort og den lille omveien jeg hadde utenfor veien sist uke.  La meg si det slik…det er ikke moro å bli fratatt førerkortet, uikke en gang om natta når man sover.

Jeg har problemmer med søvn i perioder, tankene svirrer rundt i hodet og kroppen klarer ikke å slappe av. Prøver å løse det med mye frisk luft og mosjon, men en lang tur med Linda i går kveld gjorde ingen forskjell. Imidlertid var turen i seg selv positiv. LInda og jeg har mye å snakke om for tiden. Hun venter sitt første barnebarn, så det kan bli litt babyprat for tiden, men også mye annet. En times tur prater vi lett bort.

I dag skal jeg hente lille vennen i barnehagen, så skal han være hos oss til søndag. Så har vi vel håndarbeid de dagene. Nå begynner han å bli et tenkende menneske og han prater ivei om seg og sitt. Kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet når han setter igang. En toåring kan komme med de merkeligste utsagn, veldig moro innimellom. Så da så…

Jeg vil sy…

Da har jeg lært å lage dobbel lukkekant. Litt trist at kurset er over nå, men jeg har i hvrt fall tilegnet meg nok kompetanse til å lage enkle quiltetepper og duker med mere. Nå skal jeg få gjort ferdig teppet og henge det opp på det nymalte soverommet. Så har jeg mange nye prosjekt på gang. Holder på med en ny adventsløper, et mindre teppe og julepynt. Igjen …skulle gjerne hatt noen dager alene med symaskinen. Kveldene er alt for ofte besatt med andre gjøremål.

Så lite tid….

Blir ikke mye fritid for tiden. Akkurat nå skulle jeg gjerne hatt litt mere tid til meg selv. Jeg kjenner at jeg trenger mye hvile, energien er dårlig og jeg sliter litt med helsa for tiden. Får veldig dårlig samvittighet for alle rundt meg også, føler ikke at jeg tar "min del" selv om jeg prøver å henge med som best jeg kan. Jeg har vært velsignet med en god helse hele livet, har kun skrevet to egenmeldinger i hele mitt liv, Så noen få sykemedlinger stort sett på grunn av sykehusopphold, Sikkert derfor at jeg har så store problem med å akseptere at det nå er begrensninger i utfoldelse og deltagelse.

Likevel er det mye positivt i hverdagen. I kveld skal jeg på siste quiltekurskveld. Har kost meg mye og lært mye underveis i løpet av kurset. Selv om dette er det siste i denne omgangen skal jeg nok melde meg på flere kurs etterhvert. Det har også vært udelt positivt å gjøre denne erfaringen sammen med Hege. Føler at vi trenger litt alenetid og bare kose oss vi to sammen. Stakkar Hege har ikke vært i form på grunn av svangerskapet. Hun ser tufs og sliten ut. Ikke rart med full jobb, hus og en klåfingret toåring. Nå skal Hege og Bjørnat til London noen dager alene sammen, mens den lille sjarmøren skal være hos mormor og morfar. Håper de får slappet av litt sammen. Det trenger de begge to.  

Stakkar Regine Stokke. jeg må se på bloggen hennes hver dag om det er noe nytt. Kjenner henne ikke personlig, men føler så med henne. Det er sterkt å lese det hun skriver. Hun gråter og jeg gråter med henne.

Herlig søndag..

Nå er også soverommet ferdig malt og alt er satt på plass. Mangler enda gardiner og slik, men det skal det bli i løpet av uken…. håper jeg. Deilig å få ryddet opp igjen. Nå har vi levd med rotet i flere uker mens badet og soverommet ble pusset opp. Desverre er det enda litt igjen, men den tid den sorg. 

Legger til noen bilder fra lekeplassen i går. Andreas hadde besøk av Kristin, Liv Maria, Sigurd og Erik. Herlige unger med mye livslyst og energi. Andreas henger med så godt han kan, blir nok enda litt liten i forhold til de to største. Likedan vet han enda ikke helt hvordan han skal takle Erik. Men han hadde nok likevel en fin stund på lekeplassen.  DEt øverste bildet er av 50-års jubilanten og hans kone Marit.