Rettsikkerhet…

Som folk flest er jeg opptatt av rettsikkerheten. Prinsippet om at vi har rett til et forsvar og en rettferdig dom. Rettsikkerheten i Norge er vel rimelig god selv om man aldri helt 100 % kan avskrive at det skjer feil. Men man har ankemuligheter og vi føler oss nok rimelige trygge for å få en skikkelig behandling.

I Kongo for eksempel er det nok ikke like sikkert. I henhold til samtaler jeg har hatt med folk derfra har man nok ingen garanti for en rettferdig rettergang. Nå om dagen kan man ikke unngå å ha fått med seg saken om de to angivelige mordere/spionene som har hatt en noe merkelig rettsak gående. Om disse er skyldig eller ikke kan vel ingen være sikker på slik saken er belyst,, men man kan likevel frykte at de blir dømt på feil grunnlag. 

Jeg blir skremt når jeg tenker på at slike ting kan skje med meg dersom jeg reiser til land jeg vet lite om. Vi kan bli beskyldt for ting vi ikke har gjort, arrestereres, settes i fengsel som nok mangler de bekvemmeligheter som finnes i norske fengsler, sitte i en rettsal uten å forstå hva som blir sagt, berøves for det som er grunnleggende i Norge…rettferdighet… og så dømmes….til mange år i fengsel.

Er man aldri så lite solidarisk og opptatt av retferdighet, bør vi nok også tenke litt på mennesker der slik kan skje, som ikke er der på ferie, men som lever oppe i det. Hva kan man så gjøre…støtte Amesty..er det mere vi kan gjøre?  Jeg håper det…

Dagen i dag…

Det er et helt nydelig høstvær i dag. Til tross for at vinteren ligger på lur elsker jeg høsten. Den fine klare luften, den knallblå himmelen, fargene på trærene og så videre. Stoppet i dag på Elgeseter bru å sto der en stund å bare nøt synet av elven, de store majistetiske trærne og ikke minst Domkirken som lå der badet i det fine morgenlyset.

Nå vil jeg prøve å la være å tenke på vinteren og nyte disse dagene fult ut. Regner med å kunne sykle en god stund enda, kjenner at jeg trenger både mosjonen og den friske luften slik helsen er nå.  Mest trives jeg på morgenen når jeg sykler sammen med min venninde Turid. Vi sykler side ved side og parter om løst og fast underveis. Prøver likevel å unngå å irritere andre syklister og gi dem plass. )-: Noen av dem prøver vist å sette ny verdensrekord og hisser seg skikkelig opp dersom noen er frekk nok til å være i veien for dem.

I kveld skal Linda og jeg på tur igjen. Vi skal ta med mat til endene. En av dem har fjær stikkende ut på en rar måte. Den ser ut til å klare seg fint, men jeg vet ikke om den er i stand til å fly.  Tror noen fjær er brukket av, men håper at den kan bli bra etter hvert. Den ser i hvert fall ut til å være i god form, feit og fin. Så da så….

Stakkar….

I dag har jeg vært i Namsos i jobbsammenheng. Ble nok en lang dag. Til tross for at vi kom sent hjem i går kveld er det enda mye arbeid som gjenstår på Leangen. I kveld har vi likevel tatt oss fri. Mamma er fortsatt på sykehuset. Vi er ferdig med gulvet og har bare litt maling og rydding igjen. Pappa legger lister i dag, sikkert ivrig etter å bli ferdig han også.

Min svoger Årstein skulle egentlig ha blitt operert i morgen. I den forbindelse ventet vi hans kone, datter og barnebarn i helga. Nå vet jeg ikke helt hvordan det blir da legen ikke ville operere fordi risikoen er for stor. Håpet er at han skal få en ny nyre og bli litt mindre bundet av dialyser og slik. Stakkar det er nok skikkelig slitsomt. Men kommer de ikke kan vi i hvert fall  bruke litt tid å hjelpe pappa i helga.

Min svigerinne Heidi fyller femti år i dag. Vi skal ferie dagen den 26.september.  Rart å tenke på at jeg har kjent henne siden hun var 13 år. Herlighet hvor fort tiden går. Både Heidi og Atle og Jarle og jeg har vært sammen siden vi var veldig unge sånn 13-14 år. Burde vært utstoppet…vi er en utdødene rase. Noen ganger er hellet bedre enn vettet.  

Balanse!!

I dag har jeg oppgaver i  tinghuset. Håper å være ferdig i rett tid slik at jeg rekker å stikke innom sykehuset før jeg skal dra til Leangen for å gjøre ferdig der. Vet at begge mine søstre med sine respektive kommer, så da får vi vel ferdig stua. Blir så slitsomt og lite koselig for mamma og pappa å sitte oppe i rotet . Vi får strekke oss litt alle sammen for å få det ferdig. I morgen skal jeg til Namsos i jobbsammenheng, regner med at det tar hele dagen og litt til.

Ble litt lite søvn i natt, er litt urolig innvendig og føler at man mister litt kontroll når situasjoen er som den er. Men  skjenneprekenen i går hjalp. Nå skal jeg prøve hardt å huske hvor priviligert jeg er. Likedan akseptere at jeg ikke nødvendigvis orker like mye hele tiden. Ta noen pauser, men likevel ikke bli en negativ sur person som sier nei når noen trenger hjelp. Tenk positivt og det positive gror…så da så…