Damene på bussholdeplassen.

Det virker som det er bare damer på bussholdeplassene. Hver morgen sykler jeg forbi mange holdeplasser. Der står damene og venter på bussen, mennene derimot glimter med sitt fravær. Jeg ser på damene og tenker på hvor koselig det var før i tiden da jeg hadde godt selskap på bussholdeplassen og på bussturen inn til byen. Tre damer møttes hver morgen på kvart over syv bussen. Turid som jeg etter hvert ble god venninde med, vi møttes på bussholdeplassen og satt sammen inn til byen, noen dager tok vi en tidligere buss og en rask kopp kaffe på en kaffebar før vi gikk på jobb. Turid døde for to år siden. Uventet og tragisk..alt for tidlig. Så var det Inger som nå har vært pensjonert i to år. Nå er det andre damer der Turid og Inger var. Ting endrer seg hele tiden…slik er livet…noen kommer og noen går. Min venninde Linda fortalte meg i går at hun skal bli bestemor for første gang. Hun var glad og jeg ble glad på hennes vegne. Men jeg savner Turid mye og tenker ofte på henne…så da så….Livet endrer seg hele tiden….slekter følger slekters gang….

Tilbake til hverdagen…

I dag er det full kjør med jobb igjen. Bruker vanligvis en dag for å orientere seg..hva har skjedd i løpet av ferien, lese e-post..noe må man ta tak i og noe kan bare slettes, så prioritere arbeidsoppgavene….legge til avtaler i avtaleboken..lese all post som har kommet og så…er jeg i gang.

Så må man også komme i gang privat, sykkelturen i dag ble tøffere enn vanlig, formen er dårlig etter fire ukers lediggang, så er det tur med Linda i kveld, har faktisk savnet turene våre, så skal jeg besøke Ingrid etterpå..jentekveld…i hennes nye leilighet, i morgen er det styremøte i borettslaget og så kommer Anne-Lise…vi skal lage julenisser….så er vi tilbake til normalen….litt godt det også….

 

Siste feriedag…

I morgen er det jobb igjen etter hele fire uker sammenhengende ferie. Da skal jeg lete frem sykkelen i kjelleren, finne frem treningsklær og sykle til jobb og så er vi tilbake til normalen igen. 

I dag skal jeg bake brød, rydde ferdig etter omorganisering av ekstrarommet, vaske bilen )-:,  sy gardiner og så er vi invitert på fødselsdagselskap til Kristin. Veldig koselig i min familie, alt som kan feires….skal feires…fint å treffes og fint å bli gjort litt stas på innimellom.   Lenge siden jeg har sett Liv Maria og Erik nå så det ser jeg frem til.

Har brukt litt tid på å lese gjennom gamle papirer som dukket opp i en skuff, ting som er helt fra jeg var barn, så naiv, så uskyldig, kan nesten ikke tro det er jeg som har laget det, på en måte kjenner jeg det igjen, men på en måte virker det fremment. Men moro..ja…det var det. Nå blir det sikkert tyve år til neste gang jeg ser det.

Herlighet…

I dag har vi vært en tur til byen, synes det er  trivelig med en bytur på lørdagene når vi er hjemme i helgene. Sitte på et utested og drikke øl og/eller kaffe og se på folket. Samtidig fikk vi unna noen ærend. Arbeidsrommet mitt er nesten ferdig, nå skal jeg bare sy gardiner og henge opp, men Andreas er her så det får vente til senere.

Lo godt i dag da jeg fant en del skriverier fra yngre år. I ungdommen skrev jeg dikt som for eksempel " stopp verden jeg vil av og lignende". De dagene jeg ikke ville av verden ….ville jeg redde den. Var opptatt av rettferdighet og solidartitet. Det svingte veldig på den tiden. I ungdommen er alt mulig, desverre mister man mye av troen etter hvert, skulle gjerne fortsatt kunne tro på noe av det jeg trodde på den tiden..bevare litt mere av engasjementet, troen på alt man kunne utrette….så da så….

Uff ja!

Uff…Jeg har ikke fått svineinfluensa, men vært på Ikea for å handle inn hyller med mere til arbeidsrommet. Likedan måtte vi ha noe å ha alle barnelekene i, slik at de ikke flyter rundt omkring i mellom bruk.
 
Det er ikke bare…bare å fornye seg. Først må man finne det man skal ha, se på masse, gå rundt og rundt, så skal man finne det på lageret samt hente ut annet fra et annet lager, få det inn i bilen, kjøre det hjem, bære det inn og så er det verste igjen. Flatpakker an mas som skal skrues sammen. Men det blir vel bra til sist…håper jeg. Et flunkende nytt funksjonelt rom…himmelen for en som har flyttet rundt med symaskin og hatt litt her og litt der av utstyr. Så uffe seg…nei…litt slit må man påregne for å få det til….Foresten …jeg vil ikke ha svineinfluensa, jeg vasker hender trehundredeog tretti ganger i timen….så det så….

Borte bra…men

Så er vi hjemme i Romolslia etter nesten fire uker borte. Selv om det er kjempegodt å være på hytta er det også godt å komme hjem. Nå gjenstår det å pakke ut, vaske opp klær, rydde og vaske skikkelig og så er vi tilbake til normalen igjen. Vi reiste hjem i dag fordi Jarle har time til napropat i dag og så trenger vi litt hverdagstid på Ikea i morgen for å kjøpe nye hyller til arbeidsrommet.

For å være helt ærlig….borte bra, men hjemme best…skal bli godt å ligge i sin egen seng i natt. Desverre har magen slått seg fullstendig vrang og jeg har hatt noen tøffe dager med mye smerter. Nå er følger det  med sykdommen jeg har fått og det vil være slik innimellom, men blir likevel litt frustrert og lei meg. Så prøver jeg å tenke at dette kan man leve med og at andre har det mye verre, ofte hjelper det, men det er likevel bedre å være hjemme hos seg selv når det er slik enn på tur med andre og være redd for å ødelegge turen for dem.  

Mattis så klart..

Vi hadde en fantastisk fin dag i går. Det var nydelig vær her i Charlottenberg. Det ble shopping og avslapping om hverandre. I dag kjører vi hjem, men har tenkt å ta noen stopp på veien. I kveld eller i morgen tidlig skal jeg hente Terry, savner han alltid når han ikke er rundt meg. Foresten ser Terry ut til å trives utmerket hos Ingrid, det kommer jevnlig bilder av han. Han ser ut til å ha det bra, ingen tegn til savn etter matmor.

Vi er i den senere tid blitt Mattis frelst, nå går det på forskjellige utgaver av kortspillet. Siste runde bestemmer hvem som innehar tittelen til neste gang vi kan spille. I går kveld gikk jeg hjem med Mattis, i går kveld presterete jeg å tape siste runde og er nå Mattis inntil neste gang. Nå har jeg truet med å sitte klar med kortstokken  når folket kommer til frokost i håp om at smerten bir kortvarig, men her gjelder det vel som alltid ellers ….tie og tåle….  

Charlottenberg…

Så er vi vel fremme i Charottenberg og instalert i et motellrom. Været er bra her nå, men var forskjellig på turen nedover. Nå skal jeg snart spise frokost, Jarle er allerde gått på tur og jeg skal ta en lang dursj før jeg starter dagen for alvor. 

I Charlottenberg har mister vel beslått Thon etablert seg med et stort kjøpesenter og hotell, hotellet har fått stått i fred vi har valgt et billigere alternativ, men kjøpesenteret blir nok besøkt i løpet av dagen.

Vi har tenkt å bli her til i morgen, vet ikke het hvilken vei vi kjører hjem, men om vi kjører Gudbrandsdalen skal vi innom min onkel Eivind. Hans samboer Gro er på sykehuset etter å ha hatt et infarkt og ellers en skikkelig vond rygg, men er heldigvis på bedringens vei.

Stille i heimen….

I går dro Andreas hjem: Det ble merkelig stille,jeg hadde i løpet av de fire dagene han var her vært her vent meg til en jevn flyt av prat. Munnen har ikke stått på han, Andreas har så mye å fortelle. Nå begynner han å reflektere over ting, se sammenhenger, tenke igjennom og ta stilling. Det  er i hvert fall moro nok en gang å få være med å få se den rivende utviklingen som skjer med en to-åring. 

På kvelden dro til Ingrid,  med Terry som skal være der noen dager mens vi er på tur. Jeg får vondt i hjertet når jeg må sette Terry bort, mens han ser ut til å ta det med knusende ro. Han vet jeg kommer hjem igjen og jeg vet at Ingrid vil ta godt vare på han.  På vei hjem så vi masse hjort langs veien. Om jeg ser det tusen gang blir jeg likevel like betatt av synet hver gang. Flotte dyr i Gus frie natur, blir det bedre….

Nå sitter vi ferdig pakket og skal ut på tur igjen. Denne gangen noen dager i Sverge, kommer hjem på onsdags kveld. Dette er siste ferieuke….så da så….

Gode venner???

Nok en dag er passert på Helandsjøen. Denne dagen helt uten regn, noe som passet bra etter fire dager mere eller mindre innestengt i en liten hytte. Vi krøy ut, vendte ansiktet mot solen og nøt. Temperaturen er ikke veldig høy, det er et drag av høst i luften, men vi var ute hele dagen. Andreas er fokusert, han setter seg et mål og så går han for det 100 %. Han lurte med seg den ene etter den andre på det han selv betegnet som en liten tur. Anne- Lise kastet stein i vannet, noe som er Andreas nye hobby og blir praktisert med stor iver og engasjement. Mormor var med en rekke turer og morfar likedan. I dag har jeg lovet å bli med til bekken igjen. Kaste steinen…. høre plasket…..Andreas er i himmelen, makan til moro. Han er ikke vanskelig å glede…. noen ord…en sang…et smil og vi får et stort smil tilbake.

I dag var klokken enda ikke passert seks da vi hørte han var våken. Etter en liten runde i mormors seng, skjønte jeg fort at det er bare å kapitulere …rekke armene i været…stå opp.  Så nå er vi straks på vei …..til vannet og klokka er bare……