No regrets…

Jeg leste nylig et fint sitat i avisa, kan ikke huske hvem som skrev det, eller sitatet ordrett, men det var omtrent slik: det er to ting man ikke skal uroe seg for, dagen i går og dagen i morgen. Dette er veldig i tråd med min livsfilosofi, at man lever her og nå, grip dagen og sikkert  veldig riktig. Likevel er det nok ikke feil på tenke gjennom det som har skjedd og det som skal skje. 

Det som har vært er forbi, men det er også i fortiden man høster erfaringene, lærer av feil man har gjort, kjenner på den gode følelsen av det som har vært bra. Men å gremmes over fortiden er bortkastet tid, forbi er forbi. No regrets, jeg tror ikke det er bra, man må for å bli et bedre menneske se sine egne feil og prøve å gjøre bedre ved neste korsvei. 

Dagen i morgen kan man gjøre mye med, den står ny og ubrukt med mange muligheter. Bare tenk på alt man kan få ut av den. 

Men dagen i dag, lever vi, her og nå, jeg tenker ofte på det, jeg har ingen tid til overs, alt må leves fult ut, alt må føles, alt må smakes på og det eneste som er bortkastet er det du ikke har fått ut av det.   Og dagen nå er det viktigste, utsett gjerne støvtørkingen, men utsett ikke å leve, det kan bli for sent.   

For et langt liv…

For et par dager siden leste jeg en artikel om hvor viktig det er å være tilfreds med ting i livet. Vi trøndere skal være generelt et tilfreds folkeslag. Det fører til at trøndere har en bra helse og er jevnt over lykkelige. Denne beskrivelsen passer de fleste dager på meg, men desverre er det også noen få dager hvor jeg vil ha mere. Da trekker vel det sikkert ned på livslengden igjen. Men så får det bare være. Men denne helgen har jeg vært mere enn tilfreds, jeg har vært bortimot lykkelig. Helgen har vært full av hyggelig samvær, god mat og godt vær. Om man trekker ut livslengden ved å være tilfreds vil denne helgen legge noen dager til tror jeg.  

Nå har vi nettopp kommet tilbake til hytta etter tur til Magerøya hvor vi møtte Gerd, Kjell, Mette, Kristin, Liv Maria og Erik. Koselig,,,,,,,

Helg…

I dag hadde vi planer om å ta båten til Åstfjorden hvor min søster har hytte på fødselsdagsbesøk. Hun har invitert hele slekten pluss noen til på overnatting. Nå er sjøen såpass urolig at vi velger å være hjemme. Vi er pyser når det gjelder sjøen og rar aldri ut dersom vi er usikker på været. Så blir det tur til butikken for å lufte Terry og kjøpe aviser, en kopp kaffe der før vi drar hjem igjen. Så kommer Anne-Lise og Kalle på grilling i kveld og så er også denne dagen over.

I går kveld når vi kom utover satte vi straks igang med storvask i hytta. Nå lukter det godt, såpe og saltvann og alt er fint og rent en stakkars stund. Husarbeide må være verdens mest utakknemelige jobb. Vi vasker og det begynner straks å bli skittent igjen, vi vasker klær, stryker klær og straks er det skittent igjen. Vi bruker masse tid på å lage mat og straks er maten fortært og vi står igjen med oppvasken. Men akkurat nå er det rent og fint, det er ryddet og skiftet sengeklær, frokosten er ferdig, vi har ingen oppvask. Så da så…. 

Sommerkveld i lykkeland…

Det er  deilig med sommer, det å kunne gå ut om morgenen uten masse klær, med bare legger, sandaler, kjenne at tærene krøller seg i velvære, sitte på verandaen med noe kaldt å drikke, se på folket som går forbi, kjenne solens legende varme, sommervindens lett stryke deg over håret, sitte der å kjenne hvor godt det er å være til.

For min del må det ikke være for varmt. Jeg blir utilpass når gradestokkens kryper for langt oppover, men noen få- og  tyve grader, da er det bra.

Nettopp en slik fin sommerdag var det i går, vi satt ute i skyggen hjemme hos mine foreldre og koste oss.Hos naboen lekte barna i et lite badebasseng. På andre siden spilte min nevø Petter ball med en liten gutt han er støttekontakt for, selv satt vi med kaffen og bare nøt ettermiddagen. Vel hjemme hadde Linda tatt seg en pause i feriepakkingen og kom inneom på en kopp kaffe. Vi satt ute til langt på kveld. Og i dag er det fortsatt fint vær…og helg…..

Snille piker!

                
Nå er det en stund siden jeg har lest fra boken snille piker, men er man alene i lunsjen må man finne på noe,
så her kommer noen godbiter igjen.

Snille piker har kontroversielle personligheter til bekymring for andre og til glede for seg selv

Snille piker vil gjerne elske på en fjelltopp, der de er nære skyene og gudene

Snille piker lar taperen vinne løpet, dersom det styrker begges selvfølelse

Snille piker synes revebjelleblomsten har et uanstendigt navn

Håp
du sang i søvne
små toner
du sang
forget me not

Harmoni.
det danser
en tåre
på ditt kinn
en fryd
en dråpe
total lykke

 

Fortsatt uten stemme….

Jeg mangler fortsatt stemme og forkjølelsen blomstrer. Men det er sommer til gangs i Trønderhovedstaden og livet ellers er rimelig bra. Søster Gerd har fødselsdag i helgen og har invitert oss på hyttetur, vi får se det an litt, her jeg blitt talefør igjen og har hosten gitt seg litt. Bestandig moro å komme til Gerd, hun tar alt på strak arm og flipper ikke ut om det kommer en ti-tyve stykker. Nå vil hun gjerne at vi skal natte over, mens jeg liker å sove hjemme.
 
I går måtte jeg få Jarle til å ringe for meg, hadde null stemme, men måtte forhøre meg om hvordan det var med mine foreldre som jeg ikke har sett på et par uker. Vil ikke dra dit å smitte dem med min forkjølelse. Begynner å tro at all sykdom i år har svekket mitt imunforsvar. Jeg som aldri bruker å være syk, nå er det noe hele tiden. Jeg har vært mere til leger i vinter enn hele livet til sammen før. Men forhåpentligvis er det forbigående, ting blir stabilisert og jeg er tilbake til normalen igjen.  Så få man bare prøve å nyte sommerdagene så godt man kan.

  

 

Stemmeløs…eller ikke….

I løpet av natten har jeg mistet stemmen. Lite heldig når mye av jobben består i å snakke i telefonen. LIte heldig når du er en pratmaker som skjelden klarer å holde munn. Stakkar folk som ikke har stemme, ikke har språk for å kunne komminisere. En bekjents mor fikk nylig slag og mistet tale evnem. For Solveig var det vondt å se sin mor på denne måten. Verst er det likevel for den som ikke klarer å få ut det de ønsker å si. Stakkar….

Det fikk meg i hvert fall til å tenke på alle de som mangler stemme av andre årsaker, de som ingen hører på, de som er undertrykte, eller lever i rettsløse land uten rett til egen meninger og som mangler den ytringsfriheten som vi tar for gitt. Kvinner som er prisgitt menn, som ikke har egne rettigheter, men som er helt avhengig av menns nåde.   

Jeg skal ikke klage, jeg skal tåle en dag eller to uten stemme. Jeg skal sette meg ned å tenkle over…hvor stort det er å leve i et land hvor alle har like rettigheter, hvor min stemme teller like mye som andres, hvor jeg har rett til å mene, rett til å tenke, rett til å utrykke mine tanker og meninger. 

Nå kom jeg litt ut av lite ubetydelig tema…min stemmeløshet og inn på et stort tema, mennekserettigheter som blir brudt hver eneste dag…..