Blått eller grått….

Ut i det blå turen i går ble nok mere grå og hvit. Det pøsregnet helt til vi kom til Tydalen og så snødde det. Synd for alle som hadde gledet seg til turen, men man kan ikke annet enn å gjøre det beste ut av det. Bortsett fra været hadde vi en kjempefin tur. Frokost i Selbu, omvisning på radiomuseet hvor vår guide Sten gjorde det til en stor opplevelse. Mannen kunne alt om radioer, fra dens spede begynnelse og opp til i dag. Han hadde en stor samling og demonstrerte for oss utviklingen gjennom hele radioens historie. Siste tilvekst i samlingen var et miksebord som nylig var kommet fra NRKs avdeling på Tyholt. Den mannen var mere ann alminnelig interesert i radioer, og i tillegg hadde han evnen til å formidle det på en slik måte at det ble interesant. Også turen innom Killingdal gruver hvor vi spiste og fikk redegjort for stedets historie var greit. Så hadde det ikke vært for været……

Nå er det bare to arbeidsdager før landsmøtet, reiser til Tromsø på lørdags formiddag.  I natt ble endelig tariffoppgjøret for offentlige ansatte avklart. Full seier til fagbevegelsen, mens regjeringen har måttet legge seg flat. Hvordan de nå skal håndtere saken videre gjenstår å se, hva koster levealderjusteringen, hvor skal de finne pengene. Nå skal det vel angivelig være en midlertidig løsning. Så saken kommer vel opp igjen i fremtidlige tariffoppgjør. Men for et dillema for politikerne. Selv heier jeg på de offentlige ansatte, med et bittelite forbehold om det med levealderjustering……

Stakkar Jarle står på med å legge nytt gulv på verandaen. Men trivelig blir det så da så…..

Ut i det blå……

Det var koselig med en kveld på "byen" med Turid. Kvelden ble nok litt kortere enn vanlig da jeg er blitt skikkelig forkjølt. Ikke særlig moro å sitte ute på restaurant å snufse og nyse. Likevel fikk vi et godt måltid og en hyggelig prat før vi dro hjem. Der fant jeg Jarle i full gang med å legge nytt gulv på verandaen i plaskregnet. Dette ble brått avsluttet da han ikke er i form og det slettes ikke er nødvendig å holde på ute i sånt vær.

Nå skal jeg straks ordne meg å så dra på tur med foreningens pensjonister. Bare en dagstur denne gangen- ut i det blå-hvor nå det er……Men om et par ukers tid er det ny tur, da til Sandefjord og omegn i fem dager. Skikkelig koselig av dem å ville ha meg med, nå har jeg snart verdensrekord i pensjonistturer da jeg har vært med dem i 20 år. Gjennom dette har jeg fått sett utrolig mye av Norges land. Vi har også hatt et par turer utenlands, men Norge er mitt ferierike. Per Rønnes som leder foreningen er også en god venn, vi ble kjent gjennom arbeidet i foreningen for 25-30 år siden og ble etter hvert gode venner, hans kone Gullbjørg er en av de beste mennesker jeg vet. Et eksempel til etterfølgelse, inkluderende, skvær, har noe godt å si om alle og er bare alle tiders real tvers igjennom. Når jeg føler meg stygg og kritisk, tenker jeg på Gullbjørg og så ser jeg etter det positive i stedet for det negative. Per har drevet som turbusssjåfør i mange år og er den suverene leder av pensjonistforeningen "transporten".    Bare han vet målet for dagen. Nå regner det desverre. men det blir nok uansett en fin tur….så da så…

Eg er ein ventande…

Eg er ein ventande
– venter timen da eg skal hentast.

Vindane tøyger armane mot meg
ein dag hev dei tyndi av all kraft
og lyfter meg, tek meg med.

Ein dag er foten min eit fjom
flyt ut meg vindedraget
-tankene mine draumen frå alle tider.
Kor er det riket?
Kva er den tid?

Kvar nott stigar upp mot berget
der upp er timen som renn seg full
av livets elvar.

Kvar dag mæler eg vegen til berget
-når slik eg ventar
fær eg auga te sjå, øyra te høyre
dei fyrste ting…

Aslaug Vaa

På bytur med Turid…..

Alt er så tidlig i år. Blomster som ikke bruker å komme før langt ute i juni er snart avblomstret. Vi har hatt en kjempefin pinse og været har vært suverent. Natten har vært lang, jeg er blitt skikkelig forkjølt og har hostet hele natten. Først tidlig i morges kom jeg på at jeg har hostetabletter, stod opp å tok en, da ble det endelig bra og jeg fikk en par timers søvn.

I parken rett over gata blomstrer syrintrærne, det er mange av dem og luften er full av gode, tunge dufter. I dag kjører jeg bil til jobb, Turid har invitert meg på middag i byen, hun hadde bursdagsfeiring mens jeg lå på sykehuset og ettersom jeg ikke var med da,  vil hun spandere middag i dag. Som vanlig når vi går ut blir det Egon og pizza, hvorfor forandre det som fungerer. Livet er rutine og det kan jeg leve med. så da så….

Som vanlig…

I dag morges har vi tatt det veldig med ro. Været er bare sånn passe og vi koser oss hjemme på morgenen. Nå står det en fin bukett med liljekonvall på bordet, nyplukket av pappa i går, den er vakker å se på og den luker sååå godt. Men Jarle har begynt å trø frem og tilbake, det betyr at han begynner å bli rastløs og vil ut å gøre noe. 

I går var vi på Leangen på besøk hos mamma og pappa, etterpå var vi ute å spiste sammen med Andreas, Hege, Bjørnar, Eli som er Bjørnars mor og hans bestefar. Etterpå ble alle med innom her på kaffe.  I morgen er det hverdag igjen, men først skal vi nyte denne dagen.