På jobb igjen….

Så er det tilbake på jobb igjen etter ti dagers sykemelding.  Men det er kun en dag for på fredag har jeg en feriedag. I kveld skal vi kjøre på hytta. Gleder meg veldig for vi har kun vært utover en gang enda i år. Vi har planlagt en skikkelig ryddesjau rundt og under hytta i løpet av helgen, samt litt innkjøp og planting av blomster på terassen. Blir det finvær så skal vi grille, blir det varmt nok skal vi sitte i hammocken med et glass kald hvitvin å se utover sjøen. 

Hestekastanjen utenfor vinduet på jobb er fullt utsprunget med store grønne blad og fine hvite blomsterranker. Treet er skikkelig stort og tett og dekker hele utsikten på sommerhalvåret. Syrinen blomstrer i området her, mens det der vi bor ikke er knopper engang. Det har småregnet i dag så det lukter ekstra frisk og godt av nyutsprunget syrin. 

Den fysiske formen er bedre enn forventet på dette tidspunktet, jeg er glad det verste er over og at ting er tilbake til normalen. Så da så….

 

Det går vel bra….

 I dag vet jeg ikke helt hvordan jeg skal begynne, skal jeg ta opp nederlagene i livet eller skal jeg være positiv å telle alle godene. Skal jeg se ut av vinduet å se på det fine vårværet, ta min nyklipte kjempefine hund å gå ut i finværet, bare se alle det pene, bare tenke gode positive tanker, tenke på alle mennesker jeg bryr meg om, være glad for  min plass i verden akkurat slik den er og virkelig  telle mine privigelier.

Eller skal jeg henge meg opp i noen få negative ting, deppe over at ikke alltid alle ting blir som jeg ønsker. Metoden virker …..veie og måle ting opp i mot hverandre. Velge å se lyst på livet, ikke syte og klage, men å føle og se alle godene. Valget er egentlig ikke vanskelig, nå skal jeg ordne meg, drikke opp kaffen og komme meg ut i vårdagen.

Foresten, velger å kalle det en bagatell, til tross for noen få tårer i går kveld, ansiktet blir ikke slik jeg hadde håpet, men jeg tror kanskje det blir såpass at jeg ikke skremmer noen. I morgen er jeg tilbake på jobb, det blir kun en dag denne uken, da jeg har tatt meg en feriedag på fredag, så blir det langhelg på hytta,enda mere å glede seg over.  Så da så…(-:

Drømmedagen……

Om jeg satte meg ned å beskrev 17. mai været akurat som jeg ønsket meg, ville det bli slik det var i går. Herlig. Dagen ellers ble rimelig rolig. Vi orket ikke dra til byen og gikk en tur på "haugan" i stedet. Helt ute på kanten med utsikt over hele Romolslia på en side og mye av byen på den andre, er det plassert en det vi før i tiden kalte "ja benk" Betegnelsen kom vel etter at man på slike fine plasser ofte kunne finne svermende kjærestepar, og hvor svermeriet ikke rent skjelden kunne føre til et frieri. Benken, en liten vindtrekk, utsikten, mannen, hunden, naturen, våren, dagen …nærmere himmelen kommer man ikke.    

Etter turen fikk vi heftet bort naboen fra eksamenlesing og fikk en hyggelig prat før Bjørnar ringte og ba oss passe Andreas en stund, stakkars Bjørnar var blitt syk og etersom Hegge hadde påtatt seg å koke middag til oss trengte hun å få være i fred. Koselig å passe Andreas, vi brukte en time på et kvarters vei da vi gikk for å spise middag. Andreas skal se på alt og finner han på det kan han gå andre veien. Vi må stoppe på lekeplasser, han må prøve fortauskanten 12 ganger, han springer ned små bakker, mens han forsikrer seg selv og oss andre om at han "må ikke dætt". Så får mormor oppdage verden på nytt, alle selfølgeligheter er ikke så selfølgelige, men må undersøkes og utforskes. Mens hovedpersonen ser opp på oss med nydelige store blå øyne for å fortelle at der kommer det en buss. Vi må stå stille å se på, mens bussen siger forbi, Andreas er interesert og følger bussen med øynene til den forsvinner rundt svingen.  Men så da vi endelig var fremme, nydelig helstekt laks med agurksalat, rømme og andre grønnsaker, fersk jordbær, skjokoladepudding og vaniljesaus..Hege er en dyktig kokk.

Gratulerer med dagen….

For en fantastisk dag, en 17. mai, helt etter våre drømmer, kunne ikke bli bedre. Nasjonalfølelsen bobler i blodet, for et land og for en dag. Må bruke en stund for å tenke på hvor heldig vi er som er født i Norge, i et velferdssamfunn hvor vi blir tatt vare på gjennom hele livet, tenke på hvor viktig det er og hvor priviligert vi er i forhold til andre i verden. Så må vi ikke glemme å bry oss om urettferdighet sammen hvor og samme hvem det gjelder. LIkedan alltid være med på vår egen måte å bidra til at vi opprettholder velferdsamfunnet og hele tiden forbedrer det.

Nina og Ole-Martin dro nettopp. Nina har vært her siden fredag. Det har vært skikkelig koselig, nyter å ha henne her. Godt med litt ungdom  for å få litt nytt perspektiv. Nina er reflektert og selvstendig. Hun vet hva hun vil og hvordan hun vil leve. Bare 16 år gammel, pen slik bare unge jenter kan være. Hun vil utdanne seg som jordbruker og tar sikte på å drive egen gård evt. forpakte med tiden. Nå er hun desverre ikke fra gård, men de som vil….. de får det til. Den som var 16 år, med drømmer som skal oppfylles, som har hele livet foran seg. Men sannheten er at jeg er glad for det livet jeg har og ville ikke ha byttet med noen.

Selv blir jeg bedre for hver dag, både gleder og gruer litt til i morgen, da bandasjen skal av, stingene skal fjernes og den nakne sannhet skal frem i dagen. Antagelig er det ikke så ille som jeg tror. Uansett forfengelsens navn er…. "kvinne", og forfengeligheten avtar ikke…man har bare litt annet syn på det, man trenger ikke være vakker, men heller ikke så stygg at man skremmer barn…. så da så….

gratulerer med dagen…