Regine Stokke…

Begravelsen i går ble som begravelser flest…trist….Jeg er en sentimental person som blir lett rørt. Det gikk hardt innpå meg å se de nære pårørendes sorg.  Det var også rørende å se hvor mange som møtte opp, kan ikke huske å ha vært i en begravelse med så mye folk og blomster. Det var i hevrt fall en fin verdig humanetisk sermoni.  

Kanskje også med bakgrunn i dette blir jeg veldig rørt av en blogg jeg følger med i, hun som har bloggen heter Regine Stokke. Bloggen heter Face your fear og handler om hennes kamp mot kreften. En pen ung jente med så mye ressuser, som kan skrive så åpnet og godt om alle ting som skjer i livet og i kampen hun fører hver dag mot redselen og mot kreften..det rører meg langt inn i hjertet og jeg håper og ber om at et under skal skje og hun blir bra.  I mellom-tiden lærer jeg noe av det hun skriver hver dag.

Og pappa er helt rå…nå finner han nye blomster til stadighet ..i går den første Maria Nøkkelblomst. Det var litt synd for meg da jeg fant samme sorten i går kveld bare noen timer etter han. Våren kommer tidligere på Leangen enn på Romolslia. Fant også en haug med elg etterlatenskaper rett utenfor hjemmet mitt, der du minst venter å finne det…midt  i et blokkområde.

Begravelse….

I dag skal Kjell Iversen begraves. Det er ventet masse folk da han hadde et enormt nettverk. Han var aktiv både politisk og faglig og hadde en rekke tillitsverv. Miljøet er ikke stort så vi treffer ofte de samme personene rundt alle møte-bordene. Jeg har kjent Kjell i over 20 år. Det er derfor rart å vite at man aldri skal se han igjen, ekstra trasig er det når det skjer så fort og uventet, ingen sykdom, bare brått slutt, som om du klipper av en tråd, bare 59 år gammel. 

Pappa har funnet årets første bekkeblom, så nå er jeg langt ned på den rankingslista som gir et poeng hver gang man finner en ny sort markblomster.  Kvelden i går gikk med til årsmøte i LO i Trondheim. Det har vært mange slike kvelder nå.  Jeg er ikke ulykkelig for at man nå nærmer seg slutten på rekken av mange årsmøter i forskjellige råd og utvalg. 18 innkomne forslag, mange taletrengte folk, mange timer i møte, men på pluss siden tyder det på en aktiv organisasjon med mange dyktige medlemmer. Så får man heller bare ha litt tålmodighet…. 

Slitsomt……

At jeg liker våren er vel ingen hemmelighet for de som kjenner meg. Mange vil nok oppleve meg og min undring over alt som skjer litt slitsomt. I går så jeg masse krokus vokste opp mindt et skilt midt i asfalten. Kunne ikke være mye næring for dem der, men store og friske stod de der midt på fortauet og gledet alle som gikk forbi. Det lukter vår. Hurra.

Det er slitsomt å mosjonere på vei til jobb. Ikke selve mosjonen eller sykkelturen som er 16 kilometer hver dag, men alt man må planlegge å tulle med av klær. Om morgenen er det kaldt. da må man ha ekstra tykk jakke, lue, votter og skjerf. Så skal man ha noe på jobb som må bringes med i sekken og så etter hvert skal man hjem i gjen, da er det mildere i været og man må ha klær etter det.  Og så når man kommer hjem skal alt pakkes ut og nytt skal pakkes til neste dag.
 )-:

Åhhh sole mio!!!!

Det er godt å være ute når det lir mot vår. Etter mange kalde tunge dager i vinter…. kryper vi ut…. som bamsen ut av hiet og bare nyter tilværelsen. Det er fortsatt kaldt, men solen skinner og jeg bare må ut. Genseren til Håkon er ferdig strikket, men må vaskes og presses, jeg har strikket labber til lille Erik. Nå blir det skjerf og lue til Liv Maria. Har kjøpt garn og gleder meg til å begynne.  Jeg spiller Sam til krampa tar meg….og bare koser meg. "This is the man working in a cain" , min favoritt for tiden….

Og solen…den er bare vakker…og den gjør alt annet vakkert…..har jeg hatt sangstemme skulle jeg synge høyt å klart  jeg kunne…til ære for solen og våren…..åhhhh sole mio……så da så…..

Stakkar Årstein!

Det er en nydelig dag, himmelen er klar og blå, man begynner å ane de grønne knoppene på trærne, men det er ise kaldt fra morgenen av. Likevel nøt jeg sykkelturen til jobb i morges sammen med Turid. Utenfor vinduet mitt ser jeg at det store hestekastanjetreet har fått store knopper. 

Wenche og jeg var på utstilling av gamle tekstiler og nye sølvsmykker i går ettermiddag.  Utrolig mye fint av  gammelt håndarbeide.  Vi hadde en fin ettermiddag og koste oss med alt det fine som var utstilt.

På sykehuset går det ikke så bra, det er påvist svulster i den gamle nyren og det har vært en blodpropp som stanset den nye. Nå fungerer ingen og han må naturligvis ha dialyse for å få renset blodet. I dag eller i morgen skal legekollegiet ha et møte for å drøfte videre oppfølging av han. Så får vi se etter hvert. 

Mii liiiike….

I dag har jeg sovet lenge, nå er vi akkurat ferdig med frokosten og litt rydding og må vel ute etter litt frisk luft. Det passer ikke meg å være inne hele dagen, bare må ut i frisk luft. Årstein er litt bedre, men nyren kommer ikke til å fungere mer, det betyr dialyse frem til han evt. kan få en ny nyre. Livet kommer til å bli vanskelig for han og for Dorthea, men må man så må man. Aud reiser hjem i dag, hun skal på jobb i morgen og det er vanskelig for å henne å bli lengre.  Dorthea blir antagelig noen dager til ting har satt seg…

Jeg var å henten min lenge etterlengtede cd med Sam C. Den er spilt tre ganger siden i går ettermiddag så nå tør jeg ikke mere i dag.  Men for min del kunne vi spilt den enda tre ganger. Mii liiiiike….så da så…….

Aud Marie!!!

Min svigerinne Dorthea kom tidlig i går ettermiddag. Hun er naturlig nok både  sliten og bekymret etter en tøff natt og en lang dag etterpå. Men hun er i hvert fall instalert i eget rom og har fått besøkt Årstein to ganger. Min niese Aud kom etter fra Vestnes sent i går kveld og vil være på bestemt tid, alt etter som det utvikler seg på sykehuset. Hjemme har hun jobb, tre barn, et forsterbarn og en mann med prolaps så det er ikke enkelt for henne heller. Årstein har det etter forholdene bra og får den nødvendige behandling. Nyren som han fikk transplantert fra sin bror for 25 år siden virker ikke lengre og han må ha dialyse for å rense blodet.   

Aud er en av mine absolutte favoritter i verden. Hun er et overskuddsmenneske med omtanke for alt rundt seg. Hun er tillitsvalgt på arbeidsplassen, hun er leder i bondekvinnelaget, hun har full jobb, men greier likevel og være der for alle rundt seg. lBarna, svigerfamilien, sin egen familie og masse venner og bekjente. Hun betyr mye for oss,og har æret oss med å få være fadder for sin datter Gunnhild Elise.  

Nå har jeg vært på tur med Terry, Jarle fikk servert kaffe og bolle og koser seg i senga. Dortea og Aud sover begge enda. Jeg lister meg på tå for ikke å vekke dem, de trenger å få sovet ut nå.

Uff da!!!!

Livet i hammocken ble korvarig, uansett så regner det og lite frister i den retning. Vi hadde planlagt en fin helg på hytta, men blir hjemme. Min svoger er innlagt på sykehus med nyresvikt, min svigerinne og niese trenger senger i nærheten og vi blir naturligvis hjemme. Min svoger fikk ny nyre for over 20 år siden og har levd bra med den til nå. Ingen vet helt status enda, men han er i hvert fall i dialyse nå og på sykehus hvor man kan gi han den beste behandling.  Så får vi håpe på det beste…

Dagen har vært tøff på alle måter, nå vil jeg gjøre meg ferdig på jobb, gå hjem og være sammen med mine der og så gjøre så godt vi kan for å støtte min svigerinne og hennes familie….. 

Livet i hammocken!

Vi hadde en koselig kveld i går med å planlegge turen til Lofoten i sommer. Nå har vi mye klart allerede flere måneder før vi skal dra. I dag er det et  nydelig vårvær i Trondheim, men enda litt kaldt.  

Hjemme hos oss er det alltid noe på gang, i kveld er det tur med Linda. Så må vi forberede oss på hytteturen i morgen. Tenkte å få pakket sammen det verste slik at vi kommer oss utover så tidlig som mulig etter jobb.  LItt ekstra som skal være med ettersom det har vært avstengt hele vinteren. Skal bli godt å komme seg ut til sjøen, sitte ute på vår nye platting i hammocken og høre bølgene slår mot strand.  

Trist beskjed…

Jeg har ikke en engels tålmodighet, eller noen annen form for tålmodighet for den sags skyld. Ting må være i orden, ting må fundere, ting må skje i rimelig tid. I dag er det dataproblemmer og jeg får ikke gjort jobben min, det fører til at jeg etter diverse rydding, sortering og annet man kan gjøre utenom systemet sitter her og trommer med fingrene, frustrert og irritert. Jeg har desverre ingen tålmodighet. 

Så spør jeg meg selv, hvordan kan vi gjøre oss så avhengig av data. Tilsluttet et landsomfattende netteverk, som vi ikke kan påvirke eller stille krav til og  som likevel gjør oss så sårbar. 

I dag fikk jeg også den triste beskjeden at en kollega i et annet forbund  er død bare 59 år gammel. En mann jeg har arbeidet sammen med i mange styrer, råd og utvalg. For hans del tok livet slutt brått og brutalt  mens har trente,selfølgelig uventet for han og for hans samboer. Så sitter jeg her, matt og sårbar i forhold til den triste bekjeden og tenker på han og hans samboer. Trist …..Et liv, slutt. før sin tid…..