Da er det 1. mai!!!

I dag har jg storoppryddning på lageret på jobb. Det er rundvask på kontoret…jeg er i veien…jeg må finne på noe annet fornuftig å gjøre. Lageret vårt på loftet skulle ha vært ryddet lenge, ting har en tendens til bare å bli kastet inn der, så det var et absolutt behov. Men nå når jeg netopp er ferdig er jeg ikke like overbevist om at dette var så lurt, skitten, sliten og støvete skal jeg nå straks dra i et møte.

I morgen er det en stor dag for meg og mange andre. 1. mai..en dag med tradisjoner, en dag som betyr mye for meg både historisk og som en demonstrasjonsdag. Gå i toget, markere tilhørighet, kjenne blodet bruser i stolthet over hva vi og våre forgjengere har fått til.Jeg elsker 1. mai, jeg liker å gå i tog, jeg gleder meg til i morgen.  Jeg er så stolt over å være en del av en stor bevevegelse, en organisasjon som gjør en forskjell i alle arbeidstakeres liv. En rettferdig organisasjon….så da så…

Søtest i verden….

En ny strålende vårdag i Trondheim. Formen er dårlig, men jeg prøver å la være å sutre. Prøver å delta i de vanlige aktivitene og leve som vanlig, sliter likevel med motivasjon og kjenner jeg er sliten. Noen tilfeller av negative følger av sykdommen orker jeg ikke skrive om, men sliter hardt psykisk. Dog er det slik det er og det er slik vil det bli i fremtiden. Tror og håper ting kan bli litt mere stabilt etterhvert, men enn så lenge vet jeg at mange har det mye verre, mange har livstruende sykdommer og andre alvorlige plager. da bør vi andre takle at ikke alt bestandig er på stell og tie og tåle. Hjalp likevel å ha besøk av Anne en kveld. Felles skjebne-felles trøst.

Så over til noe positiv, mitt barnebarn Håkon fyller tre år i dag. Nå gleder vi oss til fødselsdagselskap på fredag. Jeg har strikket genser til han, men han må også ha noe som han kan synes er moro, treåringer drømmer nok ikke om nye gensere. Så vi skal ut på shopping i dag så får vi se. Vil så gjerne finne på noe som kan gjøre han glad, få et lite Håkonsmil, han har verdens søteste smil. I går fikk jeg høre at han begynner å forstå data, han liker you tube, tre år gammel, tenk på det. Nå er jo alle besteforeldres barnebarn de søteste i verden, men for vår del. så er det faktisk helt sant, de er de søsteste i verden.   

Dugnad….

I dag regner det, men det gjør ingenting, jeg koser meg på sykkelturen til jobb og ankommer litt svett og litt andpusten en 35 minutter etter adgang fra Romolslia. Litt merkelig for i sist sommer så tok turen 30 minutter.

I går kveld var det dugnad i borettslaget  og vi var ute og raket, plukket rask, kostet og spylte. Hadde det ikke hvert for at det er garasjebygging på gang hadde vi nå bodd omtrent like ryddig som i Edens hage. Men skal man bygge så blir det rot, ikke til å unngå. Jeg liker tanken på dugnad, mange sammen om et felles mål, ofte noe som er positivt for hver enkelt av oss, slik som et ryddig, koselig bo område.

Ellers så irriterer jeg meg over alt rasket som ligger slengt langs veiene. Med fare for å høres ut som en gammel sur kjerring. Er det så forferdelig til bry og ta med sitt eget avfall og kaste det på et egnet sted. Det er faktisk ikke langt i mellom raskbøttene.

Marit Nicolaysen….

Av og til ser du noe, eller hører noe som rører deg langt inne i hjertet. Som får deg til å tenke og som appelerer til det gode i deg. I Kjells begravelse forrige uke ble det lest opp et dikt som gjorde noe med meg.  Det var Humanetisk forbund som forestod sermonien og diktet er vel en slags ikke religiøs trosbekjennelse. Likevel var det så mye godt i det og fine retningslinjer for hvordan vi er mot hverandre og hvordan man bør leve livet sitt. Diktet kommer til å føle meg i sinnet, i tankene og i hjertet.

Jeg tror på det hellige, alminnelige mennesket

og et liv før døden.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på mennesket alene og i et fellesskap.

Jeg tror på samhørigheten.

Jeg tror på et barns nysgjerrighet

og på linjene i ansiktet til et menneske

som har levd lenge.

 

Jeg tror på livets gang.

Jeg tror på det sterke i det svake ? og omvendt.

Jeg tror på omsorgen og solidariteten.

Jeg tror på gleden over vakre ting,

men ikke tingenes seier over gleden.

Jeg tror at mennesket er godt og ondt,

Men ikke godt eller ondt.

Det finns øyeblikk, tror jeg.

 

Jeg tror på livet før og etter mitt liv,

de som tråkket veien

og de som kommer etter.

Generasjoner og gener,

leddene i en lang, lang kjede.

Jeg tror på magi.

Magien i et blikk,

i poesi, musikk og kjærlighet.

Jeg tror på mirakler ?

Et nyfødt barn og knoppene som skyter hver vår!

 

Jeg tror på soloppganger og solnedganger,

en nyskrelt appelsin i påskefjellet,

lukten av nytrukket kaffe.

Jeg tror på hverdagen.

Jeg tror ? og min tanke er fri.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket!

Og et liv før døden.

   Marit Nicolaysen

For en dag….

Vi hadde en kjempefin dag i går. Det var et aldeles deilg vårvær, bjørka er kommet akkurat passe ut, det var stille på sjøen og fuglene sang. En slik dag som gjør godt langt inne i sjela og etterlate gode minner. Andreas styrer fært, han er veldig mandig når han går ute på trammen, litt hjulbent,men utrolig flink for alderen. Så rekker han armene mot deg og sier kom…og bestemors hjerte smelter med en gang. Vi var i hvert fall ute hele dagen, grillet og koste oss. En dag av tusen, bedre blir det ikke…

Endelig på hytta…

Da er vi endelig instalert for sessongen på vårt yndlingssted i verden…hytta på Helandsjøen. Det er litt å ta tak i når man ikke har vært der hele vinteren, men nå er det vasket og striglet og montert og fikset så gamle hytta er som ny. I fjord fikk vi ny stor platting og nå er det investert i nye møbler så det er ikke måte på. Hytta derimot er ikke mye å skryte av, men den er vår og vi elsker den. Så får vi ta den nødvendige oppgraderig etter som vi orker. I mellomtiden lever vi godt med den som den er. 

I går fikk jeg beskjed om at operasjonen nok en gang er utsatt, riktignok bare en uke, men det er rett i kjelleren med en gang, jeg vet ikke helt om jeg er sint eller oppgitt. Hver gang dette skjer må vi begynner på nytt med tilrettelegging på jobb, gjøre om møter og aktiviteter. Sørge for at det legges til rette for Terje som må ta alt arbeidet i en periode. Så har det vært me annet trist en periode og jeg som er et følelsesmenneske legger på meg alt. Enten er jeg høyt oppe eller langt nede, akkurat nå er jeg nok nærmere kjelleren, men jeg prøver så godt jeg kan og henge meg fast…..Så da så….livet går videre, livet er godt, det er vår, Hege, Bjørnar og Andreas er på vei utover, barnebarna for meg til å forstå meningen med livet. Alt det triste som har skjedd i det siste får meg til å forstå at livet er skjørt, livet må leves fullt ut hver eneste dag…..så da så

 
 

Terrys frustrasjon…..

Våknet opp til en ny fin vårdag i Trondheim. Etter jobb i dag kjører vi rett til hytta. Da dette er første turen i år er det masse å gjøre i stand for sessongen, men jeg gleder meg som en unge til å komme meg utover. Hege, Bjørnar og Andreas kommer etter i morgen. De skal hjelpe til meg å sette ut flytebrygga og gjøre klart for båten. Vi skal grille og kose oss.

Terry stakkar var til dyrlegen for å ta tannsten i går. Han er over 11 år og tennene begynner å slites. Nå hadde han betennelse i to tenner og betennelsen hadde spredd seg til kjevebenet.  Terry liker ikke dyrleger, han skalv i hele kroppen da han var levert og matmor….. som er veldig følsom for Terrys plager, hadde ikke godt av noe før jeg  fikk han hjem igjen. Etter jobb dro jeg derfor sporenstreks til dyrlegen for å hente han, litt pjusket, men glad for å komme hjem, spaserte han rett ut til bilen, hoppet opp i bagasjerommet og rett inn i buret. Vel hjemme slapp jeg han ut, uten å ta båndet på, en sykklist som tilfeldig syklet forbi, ble den som fikk unngjelde for Terrys frustrasjon. For å si det slik, Terry så ikke ut til å lide særlig da han bykset ivei i nihundre for å ta syklisten. Selv sprang jeg etter i åttehundreognitto, som er min toppfart og fikk stoppet han langt nede i bakken. Da var han stakkarslig igjen og måtte omtrent bæres hjem.

Så var det rundt på flere apotek for å få tak i smertestillende og pencelin som nå må lures inn med godbiter. Det gikk helt greit i går kveld, men i dag har han gjennomskuet det og spyttet ut tablettene. Tre hele skiver med skinkestek måtte til før tablettene var fortært. Og dette må gjentas to ganger i døgnet i ti dager….