Min mors julehus….

Hva er det som gjør at vi alle er så opptatt av julen, at alt må være i tradisjonelle former, at man må svelge ned følelsene når man hører yndlingsjulesangen, at vi gleder oss som barn over høytiden og alt som følger med.
Min yndlinsjulesang er "det lyser i stille grender". Når jeg hører den ser jeg for meg en fin grend med masse lys, snø selfølgelig, barn og en fin lykkelig verden. Jeg liker å gå ute å se inn i husene/leilighetene å se advenslysene i vinduene, jeg liker å få julekort, jeg liker julepynten og julematen. Min mor er et skikkelig julemenneske, for hennes del tar det helt av, hun elsker julen og ønsker å gjøre alt for mye. I år er jeg litt bekymret fordi hun aldri kjenner sin egen begrensning. Hun sliter seg helt ut. Men det hjelper ikke å si at vi kan hjelpe he men så finner nne, hun lar oss ordne det,hun på noe annet i stedet. Før jul skal søster Gerd og jeg dra dit for å pynte. Min mor har flere julenisser enn jeg har sett noen andre steder, juleduker, julelys og annen julepynt. Eske etter eske blir båret ned far loftet og pakket ut, ekte juletre, bestandig furu må det være og treet pyntes med pynt og fargede lys. Og så etter at alt omsider er ferdig, fremstårs Livs julehus i all sin prakt og vi nyter ferskkokt kaffe og julekaker. Alt dette mens min far sukker dypt og inderlig over all den unødvendige aktiviteten. Men innerst inne så tror jeg nok han kan det like det bitte, litte, grann…….

Julebordsesong….

I dag kommer Jarle hjem fra London. Kan ikke si jeg er lei meg for det. Jeg har følt meg litt ensom mens han har vært borte, spesielt siden jeg har vært syk og hjemme. Tror de har hatt en fin tur og Dag har til og med fått Jarle med på shopping. Mmmmmmh kan det være sant….hvor skal jeg sette krysset…

I dag skal jeg spise min første juletallerken. Bruker å være en del slike …..så når julen kommer er jeg god og mett. I morgen er det nytt julebord, er da invitert av pensjonistforeningen. De bruker å ha et årlig julebord på Høvdingen på Melhus. Et julebord de ikke trenger skjemmes av for å si det mildt.

Julenisse nummer to er ferdig og jeg har begynt å tenke på nummer tre. Rekker vel det kanskje, ellers kan den gjøres ferdig til neste jul….så da så…..

Livets salt….

Jeg er glad og takknemlig for å ha to fine søstre. Søstre er helt klart et av livets goder. Spesielt mine to. Min eldste søster Gerd og jeg er jevnaldrene. Vi har bestandig hatt et nært og godt forhold. Vi er veldig ulike, men hang mye sammen uansett. Også som voksne er vi ulike, både av utseende og av vesen. Der hun er glad, utadvendt, full av energi og pågangsmot , kjenner omtrent 100 000 mennesker og har tid til alle, evig optimist og alltid med mange prosjekt på gang….er jeg forsiktig, sårbar og andeledes på mange områder. Men søskenkjærligheten er der i full monn. Vi er kort og godt knyttet sammen med uløselige bånd. Min andre søster Tone er litt mere lik meg, men hun er også lik Gerd. Jeg er hele 11 år eldre enn henne, og flyttet ut da hun var bare 4-5 år. Giftet meg da hun var seks, så vi er ikke voks opp sammen. Men bestandig har søskenfølelsen vært der og jeg er veldig glad i henne. Både til Gerd og Tone kan jeg fortelle alt og vite med 100 % sikkerhet vite at det kommer ikke videre.  

Foresten har spagettien stivnet og formen er litt bedre. Jeg skal aldri bli syk igjen…bank i bordet….

Jeg sutrer.

I dag dro jeg på jobb til tross for  litt vond hals og spagettiføtter. Føler meg imidlertid rimelig bar etter forholdene og glad for at det verste er over. Begynner å forstå hvorfor mange tar infuensavaksine hvert år.

I går var jeg stort sett godt plassert på sofen. Hege og Bjørnar luftet Terry hver sin gang og Hege laget kyllingsalat til meg. Det var den beste salaten jeg noen gang har spist. Kjempegodt.

Bjørnar begyntte i ny jobb i dag hos Mentor. Han er litt syk enda han også, men har dratt på jobb. Jobben høres veldig bra ut. Håper han vil trives der. Tror han trivdes godt der han var også, men tilbudet fra Mentor lokket han dit. Hege er hjemme i dag også, hun er fortsatt ikke helt i form. Pål er også blitt syk igjen og må holde seg inne.  Ellers hører jeg om mange som har og har hatt influensa nå.  Jeg er for øvrig en stor pyse når det gjelder sykdom, sutrer som en bortskjemt unge. Det sies at kvinner tåler mere sykdom enn menn, men det gjelder ikke meg. Jeg er veldig sjelden syk, men når jeg er syk sutrer jeg verre enn noen mann jeg kjenner.