2. juledag….

Vi bruker god tid på frokosten nå i jula. Sitter å småspiser av alle gode retter. Det er aspic, lammestek, hjemmelaget sylte, sild og hvitløkspate. Og så god ost og kjeks. Det er så godt å bare sitte der å vite at ingen ting haster, vi er der vi skal være og vi har det godt.

Fikk sms fra Gullbjørg om at to av søstrene hennes var havnet på sykehus. Ingerborg viste vi om fra før. Hun ble operert i magen for noen dager siden. Så har de ventet på nyheter etterpå. Nå ser det heldigvis ut til å gå bra, men det blir vel litt redusert julefeiring for Per og Gullbjørg med alle bekymringer for Ingeborg som er nyoperert og så Arnhild som også har havnet på sykehus. 

Dag og Wenche og den nyankomne terrieren Netti var på middag i går. Koselig, men at Dag og Jarle skulle vinne to runder med tredobbel yatzy kunne vi damene klart oss uten. Lille Netti duftet i overkant fristende for Terry, men de hadde bur med så Netti fikk ligge der. 

Nå skal vi ut å gå oss tur så kommer mamma og pappa på middag kl. 17.00. I morgen skal det være familieselskap på Bakke Gård. Med alt blir vi vel ca. 40 stykker. Koselig det….

 

1. juledag…

I dag har vi ingen planer før til middag, da kommer Dag og Wenche for å spise med oss. Vi hadde en fin kveld i går, kom hjem klokka ett i natt og begynte å pakke opp gaver. Fikk blandt mye annet en kjempefin engel av Linda. Den gjorde stor lykke og står nå hvit og fin og pynter opp. Et festmåltid med kalkun og hjemmelaget is, og et fint dekket bord, Gerd er en perfekt vertinne, hun liker å ha masse folk rundt seg og har en egen evne til å få folk til å trives.

Før i tiden gikk vi ikke ut på 1. juledag, det hjalp ingen ting at det var nye ski eller andre uteleker, 1. juledag skulle  man være inne. I dag er vi ikke like nøye, må vel i hvert fall ta en tur for å få litt frisk luft før middagen. God jul….

Alle tiders….

Det er julaften, det er fin julemusikk på radioen, det er god kaffe i kruset, brødeigen står til heving og er ferdig stekt omtrent til Jarle kommer hjem og På, Britt og Håkon kommmer på julelunsj. Vi bruker å tyvstarte hvert år med lunsj sammen med Pål og hans familie. Juletreet ferdig pyntet, det lukter rent og huset er ryddet og julepyntet.Var skikkelig kjørt i går kveld, formen er ikke på topp og blir vel heller ikke det før jeg starter med behandling. Men det ble ferdig til slutt.

Jeg savner Hege, selv om jeg synes det er fint at de kunne ta turen nordover for å feire jul med Bjørnars familie, må jeg innnrømme at noe mangler. Vi er vant til å feire jul sammen, men slik blir det ikke i år. Nå anser jeg Hege som heldig som har en så koselig svigerfamilie. Både Bjørnars mor Eli og hennes Janne veldig koselige mennesker, Bjørnars far Tore og hans famillie også, alle tiders.   

Så skal vi på Halvards grav med krans, lys og en engel. Dersom han viste ville hha ha likt det. Snille Halvard, det går skjelden en dag uten at jeg tenker på han. Savner han mye…så da så…. 

Ikke god….

Jeg er nok ikke helt god bestandig…distre…er nok antagelig det mildeste utrykk for alle de rare ting jeg gjør. Dagen i går var ikke noe unntak. Først fant jeg ikke ut hvor jeg skulle gå for å komme over E6 ved Leangen. Nå er jeg der rimelig ofte, da mine foreldre bor der, men da per bil, til fots er det nok en større utfordring. La oss si det slik, det tok sin tid. Etter en økt med julepynting i mammas julehus (mamma må ha halparten av alle Norges nisser) skulle min nevø kjøre meg for å hente bilen som var på service. Der ankom jeg i mammas gamle tøfler, kåpe og skinnhansker. Så etter enda en økt i julehuset skulle jeg hjem og ordne i stand før Anne-Lise, Kalle, Odd og Linda skulle komme på kaffe, stod jeg utenfor døren med fjernkontrollen til billåsen og trykket for å få opp dørern. Ikke helt bra nei…tipper nok snart over til neste nivå…

Jeg mener….

Jeg har alltid ment mye om mange ting. Når du mener mye må du regne med motbør, det at noen er uenig, for meg er det greit, det må jeg bare ha respekt for, men jeg vet egentlig at noen gang har jeg har provosert og irritert andre med mine meninger. Til tross for at det selfølgelig ikke har vært intensjonen må jeg nok i selvinnsiktens gode navn innrømme at slik er det nok. Noen tar igjen og utrykker og argumenter for motsatt syn. Jeg liker en god diskusjon så det er  greit, men andre tier og tåler, og der har jeg vel litt å gå på, kanskje tolke kroppspråk og dempe ned mine noen ganger bastante meninger. Men likevel for meg er det viktig at vi tar stilling og at vi tør si ifra, at vi tar avstand fra ting og også prøver å få andres støtte. Vi i fagbevegelsen er vant til en viss høyde under taket og vi får mene noe om mange ting, vio må bare være forsiktig å ikke såre andre.