Og etterpå er det varm suppe…

Jeg er fortsatt syk. Halsen kjennes ut som det er sandpapir der, jeg hoster og har feber, men kansje ør litte bedre. Har hatt en lang fæl natt uten mye søvn . Har luftet Terry, orket egentlig ikke men har ikke noe valg. Jarle er på guttetur i London så jeg er alene. Han tilbød seg å bli hjemme, men så egoistisk vil jeg ikke være. Pål kommer senere i dag og går en skikkelig tur med han, så det går nok bra. Nå skal jeg se om jeg føler meg litt bedre etter en dusj, er så slapp at jeg orker nesten ikke det heller, men det gjør nok godt. Og etterpå skal jeg koke meg varm Torosuppe.

Jeg sutrer, skal slutte med det nå, influensa går over, så da så….

Syk….).-

Jeg er syk, jeg har høy feber, vondt i halsen, vondt over alt til og med under neglene. Av forskjellige grunner følte jeg meg forpliktet til å stå løpet ut på jobb i går, men det må innrømmes at sofaen var god da jeg kom hjem. Foresten, bare så det er sagt…det hjelper ikke å banke i bordet. Virus  bryr seg ikke om slikt.

For et vær…..

Det virker som om alle er syk for tiden.  Nå er også Hege fått influensa. Jeg banker i bordet å håper på det beste, men med den omgangen vi har hatt med folk som senere har blitt syk, så kan alt skje. Jeg banker og banker for jeg orker rett og seltt ikke mere sykdom nå…

Det lå 12-15 cm. med  sørpe over alt i morges. Samtidig pøser det ned med regn. I løpet av morgenturen oppdaget jeg at mine støvletter ikke var vanntette. Ekkelt. og ikke akkurat helsefremmende.

Jarle hadde fødselsdag i går, ble bare oss to, men vi koste oss med biff, rødvin og kake. Han reiser til London i morgen så han får fortsette feiringen der. Selv reiser jeg til Steinkjer på styresamling og julebord.

Drømmen om engler.

I dag fikk jeg en fin e-post fra en av mine venner. Den handlet om engler. Jeg liker engler, jeg liker tanken om engler, jeg liker å innbille meg at de passer på folk, men jeg tror ikke på dem. Det er som en drøm om noe som burde ha vært, en lengsel etter å kunne føle seg trygg og påpasset. Det å ikke være alene, men alltid ha noe der som tar ansvaret ned av dine skuldre og gir deg trygghet og ro. Jeg liker også e-poster med engler.  

Jarle reiser sammen med Dag, Anders og Petter til London på fredag. De skal ha en skikkelig guttetur med pub runder og fotball. De kunne nok også trenge noen engler til å ta vare på seg og sørge for at de kommer seg trygt hjem.

Navnet mitt…

Fra og med i dag heter jeg Siv Margret Bones Svanem. Mektig og alt for mye, men det har en bakgrunn. Min mor valgte  Siv, derfor er jeg glad for det, min far valgte  Margret, derfor må jeg ha det. På den tiden jeg ble gift tok man mannens navn, ikke noen spørsmål om annet, men Svanem er og blir hans navn, mitt var Bones. Nå orker jeg he heller ikke å velge bort det, alle kjenner meg ved det navnet nå. Men jeg har savnet Bones og i dag er en glad dag. Jeg har fått navnet mitt tilbake….så da så….

Hverdagsliv…

Det er mørkt ute, jeg sitter å ser ut på Blomsterbrua eller Veftsbrua som den egentlig heter. Har allerede hatt en arbeidsøkt og bevilger meg nå en liten pause. Bruker på begynne dagen minst en halv time før jeg må for å få litt rom for meg selv, lese gjennom post, svare på e-post og så videre.  Skulle egentlig på HMS kurs i dag, men kurset ble avlyst i siste liten. 

Sist uke var vi på besøk i nyhuset til Pål og Britt. Det har tatt litt tid, men det har også vært mye arbeid. Det hadde i hvert fall blitt kjempefint. Godt å tenke på dem der, lille Håkon…så søt med det røde håret og det forsiktige sjenerte smilet, Pål og Britt som nå kan få litt roligere dager. 

Andreas har vært syk med feber i fire dager. Hege kjørte han til legen i går, det var ingen problem i hals eller ører, men et virus som er utbredt over alt nå. I tillegg hadde han fått noe på øynene som trengte behandling. Tror han blir litt bedre nå. Ikke lett å vurdere behandling til så små barn. Det sies så forskjellig…på apoteket ble de fortalt at man ikke skulle gi febernedsettende før han hadde 39,5 i feber. Legen sier 38,5.  Ikke enkelt …så da så….   

Strikkedilla……

Våknet i dag til et nydelig vintervær. På morgenturen med Terry lå det et rent, hvitt fint teppe på veien, ingen spor fra før, følte meg som det første menneske. Terry liker snøen, han borer snuten inn i snøen så langt han kan og trekker den ut, dekt av fin hvit snø. Herlig….

Nå er jeg endelig ferdig med årets første julenissedame. Den blir antagelig julegave. Merker en liten egoistisk motstand mot å gi den bort, men skal skjerpe meg. Håper å få ferdig en til, men vi får se om tiden strekker til. Benytter alle ledige stunder nå, men det er mye arbeid. Strikket ferdig hvit bukse til henne i går, har byttet ut nisseluen med en hvit heklet lue og nå står den der og selv om den klart bærer preg av at den er hjemgjort…. i all sin prakt. Så har jeg begynt på julegaven til mitt faddebarn, Gunnhild Elise,  det skal bli lue, votter og strikket hals. Heklet kant på alle deler og resten strikket i tykt mykt garn. Fant oppskriften i et blad for en tid tilbake, men har ikke fått begynt før nå. På grunn av tykkelsen på garnet går det nok rimelig fort.