Håper det blir helg….

I dag snør det, den årstiden som jeg er minst glad i kommer nå enten vi vil eller ikke. Jeg ser ut gjennom vinduet og ser et fint lag av ny fin hvit snø. Greit når man sitter inne, men kaldt og utrivelig når man er ute. Så må vi leve i snøen og kulden frem til april når livet starter på nytt.

Sovent på sofaen i går kveld utslått etter mange lange dager førut. Mye vits i bryllupsdag med en så kjedelig kone. Men vi får ta det igjen i løpet av helgen. For de sier det snart er helg og jeg håper de som sier at det snart er helg har rett. Men først en ny arbeidsdag…så da så……

37 år – tror jeg det blir….

Det ble sent i går igjen før jeg var ferdig på jobb. Måtte sitte igjen med revisoren som kun kan komme på kveldstid. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Fikk unna litt av dokumetbunken.

I dag har jeg bryllupsdag . Jeg våknet til en hyggelig overeraskelse. En kjempefin gave fra han som har vært min ektefelle, siden to svært unge håpefulle ble viet i Døvekirken den 30. oktober 1971.   Blir noen år det…

Husker enda veldig godt den dagen, i en brudekjole jeg hatet, ung, redd, gravid, men også full av kjærlighet, håp, tro og ikke minst vilje til å få det til å fungere.  Husker små og store ting, hverdagslige gjøremål, voksenlivet som kom alt for tidlig, ansvaret for barn, økonomi og så videre som man egentlig ikke var helt forberedt på. Men ting har godt bra, vi har levd sammen stort sett i ro og harmoni og heldigvis masse kjærlighet og omtanke for hverandre.  Dagen i dag handler om oss, 37 år sammen, god grunn til å feire….

Styring!

Dagen er ny og ubrukt. Til en viss grad er det opp til meg hva den blir til. Men det er også desverre mange andre forutsetninger som styrer min hverdag.   Livet består av mange valg, hvilken utdanning du skal ha, hvilket arbeid, interesser, hobbyer, ektefelle, venner og så videre. Men også ting som er utenfor vår kontroll for eksempel familie og  helse. 

Nå for tiden føler jeg at mye er utenfor min kontroll, skulle gjerne tatt et fast grep og ryddet opp, men orker ikke. Kanskje i morgen…..så da så…..  

Ikke la noe trist skje med deg!!!

Med alderen opplever du mange dødsfall, for min del mange uten at alderen tilsier at det er naturlig. Venner har gått bort, besteforeldre, svigerforeldre og andre kjente. Jeg har også plutselig begynt å interesere meg for dødsannonsene. Sykelig, eller kanskje bare forventning om at det kan være noe der du drar kjensel på. Jeg tenker ofte på de som er gått bort….. trist…… men også glad for at de har vært en del av livet mitt. Min mor som har vært hjertesyk i tre år, som stadig havner på sykehus, jeg er glad for at hun kommer seg gjennom, men også redd for …og lykkelig for hver dag alle har det bra.(-:♥

For siste gang!!

Døren låses, porten lukkes,
alt er gjort for siste gang.
Rekk meg hånden, før du reiser,
sett deg ganske stille på mitt fang.
Om det som er forbi er forbi,
så har jeg noe vakkert å si
Alltid skal jeg huske det vi delte
du og jeg
Aldri skal jeg glemme
det du var for meg.
 

Levende lys…koselig…

I dag er det back too normal, jobb, tur med Linda og så videre. Gleder meg litt til å gå tur for det er et nydelig høstvær, litt kjølig, men opphold og fint. Det er meldt vinter fra i morgen så nå gjelder det å få med seg siste rest av høsten. Jeg er ikke glad for at det snart er vinter, det er en årstiden jeg liker minst. Spesielt etter jul. Adventstiden liker jeg, det ligger en barnslig forventning til den tiden. Forberedelser, det å lage ting, levende lys og så videre. Nå  har jeg hamstrert stearinlys så jeg fråtser i levende lys hver kveld. Koselig….. så da så…

Tone er fortsatt på sykehus, men har ikke fått svar på prøven enda. Var på besøk i går, mens jeg var der fikk hun beskjed om at hesten (Mister ett  eller annet) hadde vunnet et løp. Moro for henne og for Odd. Lille Esten derimot var veldig skuffet, han ville heller ha vunnet et dekken i stedet for 12 000 premiekroner.

Stjørdalstur!

I går formiddag dro vi på vennindetur med tog til Stjørdal. Det bygynner å bli en liten tradisjon og vi har allerede bestemt oss for å dra også neste år. Fem "unge" damer, tog, shopping, lunsj med rødvin og masse moro. Kort og godt….det var en fin dag.  Ikke den store shoppingen og vise frem , men moro. På kvelden var vi ute på middag sammen med Kalle og Anne -Lise.

I dag hadde vi bestemt oss for å roe ned. Har bare vært hjemme, strikket, bakt brød, hatt besøk av Hege og Andreas, skal besøke Tone på sykehuset og så kommer Dag og Wenche innom. Er litt bekymret for lillesøster Tone, legene tror hun har fått en slags bakterie i skulderen, hu har hatt veldig vondt og har hatt feber. Intravinøst  pencilin har hatt litt virkning. heldigvis. I går stakk de en lang nål i i skulderleddet og trakk ut veske for å teste hva det er. Får ikke svar før om et par dager, så jeg er bekymret.  Jeg lurer på om det er slik at jeg er født bekymret eller om det har noe med at jeg er eldstemann i søskenflokken (5 stykker). Jeg håper bare det er gode nyheter og at alt går bra med lillesøster Tone.

DI EINA!

Eg ser tusen terner,
tusen vingesett
Alle gir himmelen kulør
Og tusenvis av tårer
fjene farger lett
kver gang någens drømte drømmer dør

Sorger står på rekker
'trøbbel danner ring
Ingen styrer unna kvar demon
Alle ord eg hørte
sa meg  ingenting
Feil på feil ble fort en million

Mange mil i vente
før me kan gå inn
inn i solefall og morgenrø
I en grøft langs veien
spredd av ver og vind
ligge alle usagte adjø

Men eg var hu som var de eina
eg var di og di aleina

Fra Rita Eriksens cd Hjerteslag

Fattig i Romolslia….

Det er fredag og egentlig feriedag, men telefonen ringer støtt og stadig. Det begynte klokka 07.30 og før klokka var 09.30 hadde det vært tre. Ikke noe særlig moro. Nå skal jeg vaske hus, mens Jarle skifter dekk og så skal jeg klippe håret etterpå. Skal levere Terry til klipping også, han ser litt slitt ut han også. Har vært litt dårlig form i det siste, stakkar. Han måtte trekke enda en tann på onsdagen, så nå trenge vi snart ikke være redd for at han skal bite noen lengre. Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Leser en veldig trist bok for tiden. Den handler om hjemløse i Amerika. I går kveld leste jeg om en mor med fire barn som var husløs og bodde i en bil. Alle fire døde. Kom noen tårer da, jeg tåler ikke mye for tiden. Tenkte på det utover natten…så trist….Et råttent system kapitalismen. Hva har en stakkar arbeidsledig mor, husløs, uten famile,  stille opp mot store eierinteresser….

Leste i Adresseavisa i dag at folk på Romolslia, hvor jeg bor, tjener i gjennomsnitt minst i hele byen. Det er dårlig med millionærer på Romolslia, men folk trives der, folk vil bo der, så hva gjør det, er det så viktig med penger og status. For meg er det trivselen og hjerterommet som er viktig….Her har jeg bodd siden 1972 da vi kom hit knapt 20 år gamle med to små barn, her har barna vokst opp, gått på skole og her bor de nå. Fattig, nei da, men med litt mindre rikdom…i gjennomsnitt….en andre boområder i Trondheim….