Respekt……

Jeg har i løpet av de siste årene utviklet en morbid interesse for døds-annonser. Mine venner sier det er slikt som kommer med årene, det begynner etter hvert å være en og annen jeg kjenner der, men for meg er det nok noe helt annet. Jeg er veldig interesert i alderen til de avdøde. Merkelig mange som er på min alder. Jeg er også veldig interersert i selve utformingen av annonsen. Har de mange slektninger, er det mange som bryr seg, jeg innbiller meg at utformingen av annonsen sier noe om det. Har de gjort seg umake for at den skal være fin, har de funnet frem til en tekst som viser den avdøde respekt og kan jeg lese mellom linjene hvor glade de var i han/henne. Noen strofer fra dikt og tekst går igjen. Hvorfor, er det mangel på passende tekster eller er disse bare så bra at de passer for mange…

I dag stod en tekst jeg aldri har sett før, og som jeg ble veldig grepet av. Tilfeldigvis kjente jeg også den avdøde og vet at dette passer utmerket på han.

Fe døyr
frender dør.
Ein døyr sjøl på samme vis
Men ordets glans
skal aldri døy
i ærefult ettermæle

Dagens kaktus….

Jeg tåler ikke mye varme. De siste dagers fine sommerdager med rundt 30 veldig varme grader i skyggen tapper meg for energi og gjør meg nesten fysisk syk. Nå skal man ikke klage på været og jeg prøver hardt å la være, men jeg kan nøye meg med 20-25 grader. Da har man litt energi igjen, kan sitte ute i solen uten å føle at man blir reduseret til en våt flekk.

Til tross for den intense varmen er jeg flink og sykler til og fra jobb. Til er en nytelse….fra skal jeg ikke tenke på nå…det er enda 8 timer før det er aktuelt….så da så….

Analfabet…

Så sitter vi igjen og venter på adgang til serveren. Telefonen til brukerstøtten er rødglødene og irritasjonsnivået stiger for hver gang. Dette kan umulig være sundt. Samtidig har man det travelt og får ikke gjort unna noe arbeid uten denne tilkoblingen. Jeg liker ikke å ringe til brukerstøtten. Jeg føler meg som et analfabet hver gang jeg er i kontakt med dem. Jeg forstår ikke hva de sier og slett ikke hva de vil jeg skal gjøre.

Flink ikke sant….

Jeg elsker sykkelturen tidlig på morgenen på vei til jobb. Luften er litt kjølig og livet er skjønt. Jeg elsker å sykle over Sluppenbrua og se Nidelven renne stille under. Jeg elsker å sykle langs elven videre mot regionssykehuset og Samfunnet. Der må jeg over nok en bru, Elgeseterbrua, og videre igjen langs Nidelven med Nidarosdommen rett over på andre siden av elven. Og så Bakklandet hvor folk allerede sitter ute med dagens første kaffe latte og avisa. Så til slutt Bybrua og siste strekket mot Bakke Gård. Når jeg kommer hit har jeg lagt bak meg 8,5 kilometer. Flink…ikke sant….Deilig og kombinere det nyttige med det behagelige….

Varmt….

Da er vi tilbake til hverdagen igjen, etter fire ukers ferie. Det er rundt 30 varmegrader og hjemturen på DBS`en ble tung. Vel fremme på arbeid lå en stor bunke med post, det var e-post så det rakk og jeg har enda ikke vunnet å komme gjennom alt. I tillegg har vi ny kontormedarbeider som skal ha opplæring og tas i mot på en skikkelig måte. Slik at det riktig holdt var det server-problemer igjen.

Foresten så trives ikke varmen og jeg noe særlig sammen. Blir det over 25 grader blir det for varmt for meg. Jeg er ikke av den sorten som ligger på en solseng i syden. Jeg trives bedre når gradestokken viser rundt 20 grader. Da orker man i hvert fall gjøre noe. Men jeg bor i trondheim og frykter ikke for fremtiden. Det varer vanligvis ikke lenge…så da så…..