Jeg er tilfreds i dag!

Generalforsamlingen i går vedtok som ventet videre drift av Arbeideravisa. Med et nytt styre, ny redaktør, ny kontorleder og ny aksjekapital må dette kunne lykkes.

Det ble sen kveld før jeg var hjemme, men nå er det meste på plass så langt. I hvert fall ut av mine hender og inn i profesjonelle…håper jeg. Nå håper jeg å få litt fritid igjen til å gjøre andre ting. I kveld blir det i hvert fall tur til Plantasjen for å kjøpe blomster og så til kirkegården for å pynte ferdig Halvards grav.

I morgen er det en ny stor dag..1, mai…da er det diverse arangement, lunsj i Olavspuben, pizza på Pepes og selfølgelig demonstrasjonstog….

Nye tak!

I dag er det generalforsamling i Arbeideravisa. Nå vil avisas videre skjebne antagelig bli avgjort. Vi har heldigvis alle gode grunner for å tro på et positivt vedtak, mesteparten av pengene er på plass, det tegnes abbonement an mas, vi har en ny redaktør og vi har antagelig en kontorleder inne. Imidlertid er spenningen stor foran generalforsamlingen. Dette er viktig for meg og for mange andre, dette må vi få til, dette har vi arbeidet så mye med, dette skal vi få til. Så da så…..

Selv har jeg sagt nei takk til gjenvalg, ikke det at jeg ikke vil avisas vel, men jeg har ikke kapasitet til å jobbe så mye med det…desverre….

Så mye rart!

Det kan være vanskelig å fortså hvordan ting kan skje rundt oss. En far kan sperre sin egen datter inne i en kjeller, få syv barn med henne og klare å holde dette skult for naboer, kone og myndigheter. Trist… det er ikke vanskelig å føle med den stakkaren som har sittet fanget i alle disse årene, føde barn etter barn, hvor den samme person er både far og bestefar. Tre barn blir tatt i fra henne og vokser opp i samme hus, uten at hun kan treffe dem, mens tre andre vokser opp uten noen gang å ha sett blå himmel, eller hatt kontakt med andre mennesker.

Hvordan kan mennesker som er så syke, fremstå som normale for samfunnet ellers…

Ikke råkjøring akkurat!!!!

I går hadde vi en skikkelig vårdag i Trondheim. Hege, Bjørnar, Eli og Andreas kom på formiddagskaffe. Hadde bakt ostehorn som ble servert nystekte, Senere på dagen var vi på Langhaugen til Pål, Britt og Håkon. Håkon fyller to år i morgen og måtte jo få gaven sin. Han skal feire dagen sin litt senere, men da får han få en ny gave. Nå er han aktiv som bare en toåring kan være og fryder seg i leken. Røde kinner og et stort på lur når han setter av gårde. I trygg forvissing om at noen kommer etter han.

Jeg har fått montert kilometerteller og fartsmåler på sykkelen og vet nå at det er 8,6 kilometer hjkemmenfra til jobb. farten kan vi snakke om en annen gang.

Kortklipt og alene!

Etter gårdagens kortklipp kjenner jeg nesten ikke igjen mitt eget speilbilde. Jeg stopper opp hver gang jeg passerer speilet og lurer på hvem den mørke kortklippede damen er. Vet ikke helt om liker det, men det kjennes likevel godt. Det gamle håret var håpløst, det levde sitt eget liv og nektet å ligge slik jeg ville ha det.

I dag er det overskyet, men oppholds. Jarle er dratt til Langhaugen for å hjelpe Pål med malingen og jeg sitter igjen helt alene. For vel prøve å finne på noe, det er i hvert fall alltid ting som skulle vært gjort i huset. Kjenner meg litt ensomon akkurat nå, men Pål og Britt trenger jo hjelp for å bli ferdig.

Håkon blir to år på tirsdag, gleder meg til å gi han gaven, en stor traktor med alt utstyr.

Tror foresten jeg skal hive meg rundt å lage ostehorn, kan jo koke kaffe og ta med nystekte ostehorn til Pål og Jarle. Skal lege litt ekstar i tilfelle Hege og co kommer. Bjørnar er glad i nystekte ostehorn….

Vi hoster i kor!

I går ble vi invitert på kaffe hos Anne-Lise og Kalle. Anne-Lise var selskapsyk ettersom hun har operert i handa og ikke får til å gjøre noe annet enn å sitte med den rett til værs. Virkelig ille for henne som til vanlig er hyper og bare må gjøre noe. Anne-Lise hostet og jeg hostet. Det var nesten slik det er på bussen når en person begynner å gjespe, det er smittsomt. Så vi drakk kaffe og prøvde å overgå hverandre med hosting. For Anne-Lises del hadde det blitt så ille at hun måtte oppsøke lege. Der hadde hun fått 100 tabletter for bronkitt. Nå er jeg den lykkelige eier av halvparten og skal nok få bukt med hosteproblemmet.

Nå skal jeg på KBS tidlig, jag har time hos frisør for klipping med mere. Nå når håret begynner å få den lengden jeg ville ha, orker jeg ikke mere og klipper det helt kort.